Jusprofessor: Høyesterett har gjort grunnloven om til en selvmordspakt

En gravid tenåring står på gata i Texas. Foran henne står en mann med en pistol rettet mot hodet hennes. I dette scenario, i dagens USA, kjemper det amerikanske rettsvesenet hardere for våpenet enn for jenta.

«Valget står ikke mellom orden eller frihet. Det er mellom frihet med orden eller anarki uten. Det er en reell fare for at Høyesterett, dersom de ikke endrer sine doktriner og tenker logisk, vil omgjøre grunnloven til en selvmordspakt», sa USAs tidligere justisminister Robert H. Jackson under rettssaken Terminiello vs. City of Chicago i 1949, ifølge The First Amendment Encyclopedia.

Jackson var en standhaftig forkjemper av The First Amendment som hindrer myndighetene i å innføre lover som hindrer ytringsfrihet, religionsfrihet, fri presse og forsamlingsfrihet. Han kjempet for et klart og tydelig skille mellom religion og regjering, hvor tro ikke skulle få påvirke eller diktere lover og regler i USA.

Nå har Jacksons verste mareritt blitt et faktum, mener jusprofessor Lawrence Douglas.

«Domstolen bruker grunnloven som et våpen»

Først er det viktig å danne seg en forståelse av hvordan rettssystemet i USA fungerer. Amerikansk høyesterett er den øverste føderale domstolen i USA, og består av totalt ni dommere. Domstolen har myndighet til å tolke og avgjøre spørsmål om føderale lover, inkludert landets grunnlov. De utnevnes av presidenten og godkjennes så av Senatet. Når en dommer først er valgt, sitter de på livstid – altså til døden, eller til de selv velger å tre av.

Dermed sitter ni mennesker med den fulle rett til å snu opp ned på grunnloven. I løpet av den siste tiden har nettopp dette skjedd.

«I løpet av de siste ukene har amerikansk høyesterett hamret gavlen i bordet i to avgjørende saker, og samtlige er like katastrofale. Det vi ser nå er en livsfarlig konservativ domstol som standhaftig bruker grunnloven som et våpen», skriver Douglas i et innlegg i The Guardian.

Våpenloven i New York

Det første lynnedslaget var New York State Rifle vs. Bruen, en lov som har hindret sivile i New York å bære våpen på kroppen med mindre de hadde skjellig grunn, og dermed fått tillatelse til å bære våpen. 23. juni ble den over 100 år gamle loven forkastet, noe som gjør det lettere for innbyggere i delstaten å bære våpen på kroppen.

Dermed stiller New York seg i en lang rekke med totalt 25 delstater som tillater sivile å bære skytevåpen uten lisens, bakgrunnssjekk eller obligatorisk opplæring i våpenhåndtering, skriver Giffords Law Center to Prevent Gun Violence.

Men endringen i New Yorks våpenlov bleknet i møte med den ferskeste lovendringen; skrotingen av Roe v. Wade.

(Saken fortsetter under bildet).

50 år med rettigheter skrotes

Loven trådte i kraft 22. januar 1973, og sikret blant annet kvinner retten til fri abort, men loven innbefatter langt mer enn som så. Den sikrer i utgangspunktet individers rett til privatliv generelt, noe som blant annet omhandler retten til selvbestemt abort.

Men den fungerer også som en slags paraply for en rekke andre lover som kom i kjølvannet av Roe v. Wade, deriblant homofiles rettigheter til å gifte seg og bruk av prevensjon. Høyesterettsdommer Clarence Thomas har tatt til ordet for at begge bør tas opp igjen, nå som Roe v. Wade er vedtatt reversert, skriver CNBC.

Men hvordan startet det hele?

Jane Roe var en amerikansk kvinne som ble gravid som følge av en voldtekt i delstaten Texas på 70-tallet. Da hun ble nektet abort valgte hun å gå rettens vei. Roe vant frem i saken mot statsadvokat Henry Wade og den amerikanske grunnloven ble endret.

24. juni 2022 kom lynnedslaget.

Høyesterett besluttet å skrote loven om rett til fri abort i alle delstater, og etterlater det dermed i delstatenes hender. Før Roe v. Wade trådte i kraft på 70-tallet hadde 30 av totalt 50 amerikanske delstater abortforbud, et forbud de ble tvunget til å forkaste. Nå er det opp til hver enkelt delstat å vedta en beslutning rundt abortspørsmålet, uten føderal innblanding.

«Høyesterett skrotet, på frekkest måte, en menneskerett som har stått fjellstøtt i et halvt århundre, og klistrer stemplet ‘konservativt’ på det. Det er ingenting ‘konservativt’ ved å vrake en konstitusjonell rett som domstol etter domstol har godkjent og videreført i flere tiår», sier Douglas.

(Saken fortsetter under bildet).

Kan påvirke det amerikanske valget

Neste sak på blokka er Moore vs. Harper, som skal tas opp til høsten. Saken omhandler det politiske valgsystemet i USA, hvor det i dette tilfellet gjelder delstaten Nord-Carolina, og en eventuell endring vil påvirke hvordan valgsystemet i delstaten fungerer, og i ytterste konsekvens påvirke presidentvalget i 2024.

Moore vs. Harper dreier seg om valgsystemet utarbeidet av republikanske lovgivere i Nord-Carolina, hvor demokratiske lovgivere og en rekke organisasjoner hevdet at systemet var satt opp slik at republikanske kandidater fikk et naturlig fortrinn i et eventuelt valg.

Tidligere i år nektet Supreme Court of North Carolina delstaten å bruke systemet i primærvalg, og krevde at det skulle kartlegges og tegnes på nytt.

– Skal folket ha retten til å velge hvem som sitter ved roret, hvor hver eneste stemme skal ha like mye makt i et valg? Eller skal enkelte individer ha retten til å utarbeide valgsystemer som gir dem selv et fortrinn, hvor enkelte valgstemmer har høyere verdi enn en annen? spør dommer ved North Carolina Supreme Court Robin Hudson, skriver Business Insider.

Nå skal saken tas opp i Høyesterett.

«Vi risikerer at lovgivere i vippestater påberoper seg retten til å vri og vende på et valg som i ytterste konsekvens kan påvirke det kommende presidentvalget», sier Douglas.