Jurister advarer mot lovforslag som forbyr handel med bosetninger

Foreningen Forsvar folkeretten viser i en høringsuttalelse til at regjeringen for snart to år siden med klare ord frarådet norske selskaper å drive handel og næringsvirksomhet med israelske bosetninger.

Lovforslaget som nå ligger på bordet, er i realiteten en svekking og inneholder flere åpenbare smutthull som vil gjøre det enkelt å omgå et forbud, heter det i en høringsuttalelse fra juristene.

– Ved at det vedtas en lov med snevrere virkeområde, risikerer man at loven bidrar til å legitimere det som tidligere var omfattet av frarådingen. I så fall vil man være bedre tjent uten loven, mener de.

– Mest av alt symbolsk

Forsvar folkeretten viser til at regjeringen i sitt høringsnotat selv har påpekt at råvarer fra bosetninger, som bearbeides andre steder, ikke vil bli rammet av det foreslåtte lovforbudet.

Et eksempel kan være appelsiner som dyrkes i bosetninger, men som blir til appelsinjuice i Israel.

Lovforslaget slik det er utformet framstår derfor mest av alt som symbolsk, mener juristene.

– Det vil ha svært liten, om i det hele tatt noen praktisk betydning, skriver de i høringsuttalelsen.

Folkerettslig forpliktelse

Forsvar folkeretten etterlyser norsk lovgivning som er i tråd med det de mener er Norges folkerettslige forpliktelser.

Loven må omfatte Israels ulovlige tilstedeværelse i de okkuperte palestinske områdene som helhet, heter det i høringsuttalelsen.

– Vi er av den grunnleggende oppfatning at lovforslaget verken fanger opp den fulle bredden av Israels folkerettsstridige tilstedeværelse, eller er tilstrekkelig forankret i rammene for Norges folkerettslige forpliktelser og Stortingets anmodningsvedtak, skriver de.

– Må tilbake til tegnebordet

– Kort sagt må de tilbake til tegnebordet, sier dommerfullmektig Josef Adam Younes, som sitter i Forsvar folkerettens styre.

– Den største svakheten med dette lovforslaget er at det bare retter seg mot bosetningene, og ikke mot den ulovlige okkupasjonen, sier han til NTB.

– Den israelske staten bruker bosetningene til å befeste den ulovlige okkupasjonen, de er en integrert del, sier Younes.

Resultat av israelsk politikk

Det synet deles av den prisbelønte israelske journalisten og kommentatoren Gideon Levy.

Også han mener at det blir galt å behandle bosetningene som om de ikke var et direkte resultat av Israels okkupasjon.

– Da Europa innførte sanksjoner mot den okkuperte Krym-halvøya, ble det også innført sanksjoner mot okkupanten Russland, påpeker han i avisa Haaretz.

– Hvordan kan man nøye seg med å straffe bosettere uten samtidig å innføre tiltak mot dem som tar initiativet til bosetninger, som finansierer, forsvarer og støtter dem, nemlig Israels regjering, spør han.

– Bosetningene er Israel, og Israel er bosetningene, mener Levy.

– Diskriminering av jøder

Høringsfristen for det nye lovforslaget utløper 19. september, og det har hittil kommet inn nærmere 250 høringsuttalelser.

Flere av dem er kritiske til lovforslaget fordi de bestrider at Israels okkupasjon og de israelske bosetningene er ulovlige, slik FNs sikkerhetsråd har fastslått.

Styret i Det jødiske samfunn i Trondheim mener regjeringen med sitt lovforslag legger til grunn en «selektiv anvendelse av folkeretten».

Michal Rachel Suissa, som leder Senter mot antisemittisme (SMA), skriver at lovforslaget «fremstår som en selektiv diskriminering av jøder».

Hun etterlyser en juridisk vurdering av hvorvidt lovforslaget «er i strid med Grunnlovens prinsipper».

– Manglende saklighet

Organisasjonen Med Israel for fred (Miff) skriver at regjeringens høringsnotat «er preget av en aktivistisk og stigmatiserende språkbruk som vitner om manglende saklighet».

De bestrider både at Israels okkupasjon av Vestbredden er ulovlig og at bosetningene er etablert i strid med folkeretten.

«Lovforslaget vil bli tatt som politisk støtte til dem som vil utslette Israel», skriver Miff.