Jorden roterer saktere – dagene blir lengre

I løpet av de siste 27 århundrene er gjennomsnittsdøgnet forlenget med cirka 1,8 millisekunder per århundre, konkluderer en gruppe britiske forskere i tidsskriftet Proceedings of the Royal Society A.

Dette er «betydelig mindre» enn 2,3 millisekunder per århundre, som tidligere har vært anslått. Dermed vil det «kun» kreve 2,6 millioner år å legge til et helt minutt, melder nyhetsbyrået AFP.

– Svært langsom prosess

– Det er en svært langsom prosess, sier lederen av studien, Leslie Morrison, pensjonert astronom ved Det kongelige observatoriet i Greenwich, til AFP.

– Beregningene er anslag, fordi de geofysiske kreftene som påvirker jorden rotasjon ikke nødvendigvis vil være konstante over et så stort tidsrom, utdyper han.

– Istid og andre faktorer kan forstyrre disse enkle framskrivingene.

Det tidligere anslaget på 2,3 millisekunder var basert på beregningen av månens bremseeffekt på jorden, som forårsaker tidevannet.

Les også: Slik jakter forskere på utenomjordisk liv

Gransket historiske solformørkelser

I den nye studien bruker Morrison og hans forskergruppe gravitasjonsteorier om jordens bevegelse rundt solen, og månens rundt jorden, til å regne ut når sol- og måneformørkelser vil kunne ses fra vår planet.

Senere beregnet de hvor på jorden disse ville vært synlige, og sammenlignet dette med observerte formørkelser nedtegnet av babylonere, kinesere, grekere, arabere og europeere i Middelalderen.

– Vi fikk relevante historiske nedtegnelser fra historikere og oversettere av gamle tekster, forklarer Morrison.

– For eksempel babylonske leirtavler skrevet med kileskrift, lagret ved British Museum og tolket av eksperter der og andre steder.

Forskerne fant uoverensstemmelser mellom hvor formørkelsene burde ha vært observerbare, og hvor på jorden de faktisk ble sett.

– Uoverensstemmelsene er et mål på hvordan jordens rotasjon har variert siden år 720 f.Kr, da antikke sivilisasjoner begynte å føre slike nedtegnelser over formørkelser, skriver forskerne i sin studie.

Les også: – Kan gjøre det mulig å utforske supermassive sorte hull

Mange faktorer påvirker

Andre faktorer som påvirker jordrotasjonen inkluderer månens bremseeffekt, endring av jordens form på grunn av krympende islag ved polene siden forrige istid, elektromagnetisk interaksjon mellom mantelen og kjernen, og endringer i det gjennomsnittlige havnivået, skriver forskerne.

At jordens bane går saktere er grunnen til at jordens høypresisjonsklokker (atomur og lignende) må justeres med få års mellomrom, slik at de er synkronisert med planetens rotasjon.

Les også: Klimaendringene tipper kloden