Jordbruksoppgjøret:
Bondeorganisasjonene sier ja til å forhandle om jordbruksavtale

Jordbrukets forhandlingsutvalg forventer at regjeringen viser betydelig forhandlingsvilje. Med dette som utgangspunkt går de inn i forhandlinger med staten, melder organisasjonene tirsdag.

Det var knyttet spenning til spørsmålet om jordbrukets organisasjoner ville forhandle eller bryte direkte, som følge av tilbudet staten ga 5. mai.

Tilbudet lød på 410 millioner kroner - mot kravet på 1450 millioner i økte inntektsmuligheter for landets bønder.

Det innebærer at bøndene i gjennomsnitt vil få mindre i i kroner og prosenter enn gjennomsnittet for lønnstakerne fra 2017 til 2016. Sistnevnte antas å oppnå 3,1 prosent, mens statens tilbud gir 2,25 prosent.

Statens forhandlingsleder Leif Forsell understreker imidlertid overfor ABC Nyheter at inntektene til jordbruket, slik det framgår av tilbudet, kan gå opp med ytterligere 2,2 prosent.

Det kan bli resultatet dersom de bondeeide samvirkeorganisasjonene, som regulerer tilbud og etterspørsel, klarer å fjerne overproduksjon - som tynger inntektene.

Les også: Bondelaget: - Regjeringen tar omkamp mot Stortingets jordbruksvedtak

Viktig før stortingsvalget

Utfallet av årets jordbruksoppgjør regnes også å ha betydning for temperaturen i stortingsvalgkampen.

Et brudd og misfornøyde bønder vil gi plusspoeng til Senterpartiet. Det omvendte vil styrke landbruks- og matminister Jon Georg Dales (Frp) fortelling om at landbruket lever og blomstrer under den blåblå regjeringen.

- Etter halvannet års reise i distriktene har jeg funnet at de ikke trenger rødgrønne politikere som syns synd på dem, men oss som har tillit til dem. Det er i distriktene vi finner dem som bygger landet vårt for framtida – ikke reversere alle gode ideer, sa Dale på Frps landsmøte sist lørdag.