Jordbruks-opprøret:
Vesle Venstre kan dempe bøndenes vrede

Fakta om jordbruksoppgjøret 2017:

Jordbruksmeldingen: Regjeringen fremmet 9. desember 2016 sitt forslag til framtidas jordbrukspolitikk, jordbruksmeldingen «Endring og utvikling — En fremtidsrettet jordbruksproduksjon». 25. april vedtok Stortinget jordbruksmeldingen med sine innlagte endringer, blant annet at inntektsgapet mellom bønder og gjennomsnittet for andre grupper, skal reduseres.

Kravet: Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag la 26. april fram et krav om et tillegg på 1,45 milliarder kroner, som tilvarer 31.700 kroner per årsverk. Det er en vekst på 9 prosent. Andre grupper ventes å få en lønnsvekst på 3,1 prosent i 2018. Siden deres inntektsnivå ligger over bøndenes, utgjør det 16.700 kroner.

Tilbudet: 5. mai la staten fram sitt tilbud med en ramme på 410 millioner kroner, som vil gi snaut 8100 kroner i tillegg per årsverk, eller 2,25 prosent.

Bruddet: 16. mai valgte jordbrukets organisasjoner å bryte forhandlingene, fordi de mener tilbudet, som hadde økt til 550 millioner kroner, ikke oppfylte jordbruksmeldingens krav om at inntektsgapet til andre grupper skal reduseres. Landbruks- og matminister Jon Georg Dale sendte dermed sitt opprinnelige tilbud på 410 millioner kroner til Stortinget.

Stortinget: Stortinget vedtar normalt jordbruksoppgjøret slik det kommer fra departementet. I år vil det bli diskusjon om det, idet det er reist tvil om tilbudet oppfyller Stortingets forutsetninger i jordbruksmeldingen. Stortingets næringskomité har frist til 8. juni for sin innstilling. Stortinget avgjør jordbruksopgjøret 16. juni.

Tusener av tilreisende bønder samlet seg tirsdag i borggården til Landbrukets Hus øst i Oslo, til heidundrende forberedelser før protestmarsjen mot Stortinget.

– Vi skal gi Stortinget gode grunner til å støtte oss og underkjenne regjeringens elendige tilbud i jordbruksoppgjøret, sa Bondelagets generalsekretær Per Skorge til ellevill jubel.

Stridens kjerne er at Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag brøt forhandlingene med landbruks- og matminister Jon Georg Dale (Frp) i årets jordbruksoppgjør - med påstand om at han ikke oppfyller Stortingets vedtak om at inntektsgapet mellom bønder og andre grupper skal reduseres (se faktaboks).

Les også: Geir Pollestad (Sp) forventer at Venstre og KrF blir med på bonde-løft

Venstre på vent, KrF klar

Protesttoget krever at de folkevalgte skal øke tilbudet Frp-statsråd Dale har oversendt dem til behandling, slik at inntektsgapet blir redusert.

Det vil kreve et større kronetillegg i jordbruket, enn det som er forventet i 2018 som følge av lønnsoppgjørene.

Utfallet avhenger nå av regjeringens to samarbeidspartier, KrF og et Venstre som sliter på meningsmålingene med å nå opp til sperregrensa foran høstens stortingsvalg.

Venstre har så langt vært tause om sin vurdering. Men på spørsmål fra ABC Nyheter kommer partiets landbrukspolitiske talsmann Pål Farstad med et første signal:

– Tilbudet er helt på grensa om Stortingets ønske og mål blir oppfylt. Derfor gjør vi nøye vurderinger nå.

Kristelig Folkeparti har kommet noe lenger:

– Statens tilbud på 410 millioner kroner vil ikke løfte eller tette inntektsgapet for bøndene, konstaterer hun og varsler:

– KrF er klare til å forhandle i Stortinget med mål om økt matproduksjon og bedre lønnsutvikling for bøndene.

Les også: Jon Georg Dale: – Vi kan ikke ødelegge moderasjonslinja

Støtte herfra og derfra

Silje Lundberg, som leder Norges Naturvernforbund, var blant talernes om ga varm støtte til bøndenes krav, og marsjerte deretter sammen med dem.

– Det er på tide at Jon Georg Dale viser dere den respekten dere fortjener, sa hun og fikk følge av leder av Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund, Jan-Egil Pedersen:

– Industrien er avhengig av dere. Også vi kjemper for utjevning av lønnsforskjeller, men opplever at regjeringen øker ulikhetene, svekker arbeidslivets regler og gir skattelettelser til de rikeste. Så kommer de med segway og lakrispiper! sa Pedersen.

Han påpekte også at regjeringen med sitt ønske om å fjerne pristilskuddet på råsprit, setter norsk spritproduksjon i fare. Det skjer etter at produsenten Hoff nylig har investert 100 millioner kroner i sitt anlegg.

– Også EU har en slik støtteordning, som de kaller grønn støtte. Fjernes prisnedskrivningen av norsk sprit, forsvinner mange arbeidsplasser, framholdt Pedersen.

En rekke kjente kokker er også blant støttespillerne til bøndenes krav.

Les også: Frp-Dales jordbruksoppgjør setter norsk akevitt i fare