Jens Stoltenberg: Norge kan tjene på krig

Denne saken ble først publisert hos Finansavisen.

Da finansminister Jens Stoltenberg nylig presenterte utsiktene for neste års statsbudsjett, var han opptatt av at Norge ikke tjener på krig. Tvert imot, advarer han om store negative utslag fra Iran-krigen til statsbudsjettet fordi vi har så mye av vår formue i finansmarkedene.

– Like etter starten på Ukraina-krigen var din forgjenger bekymret over at oljeprisen var opp, inflasjonen var opp og Oljefondet kom til å tape ganske mye. Allerede året etter var olje- og gassprisene lavere enn før krigen, inflasjonen var på vei ned og Oljefondet hadde hatt et av sine aller beste år. Kan det samme skje igjen, at Oljefondet kjøper masse veldig billig, og når vi kommer ut av dette igjen, så stiger verdiene veldig raskt?

– Svaret på det er «ja». Poenget mitt var ikke å si at jeg visste nøyaktig hvordan dette vil påvirke norsk økonomi. Tvert imot var poenget mitt å få frem den store usikkerheten, og det kan gå begge veier, sier Stoltenberg i Finansavisens podcast FA Makro.

– Det kan gå vesentlig bedre enn vi nå frykter og det kan gå vesentlig verre, sier Stoltenberg og viser blant annet til kraftig økte inflasjonsprognoser fra Den europeiske sentralbanken (ESB).

Har tjent

– Da jeg var statsminister første gang, i 2000, da vi lagde handlingsregelen, så var under en halv milliard av vår petroleumsformue i pensjonsfondet og så var det anslagsvis 10.000 milliarder kroner på havbunnen, som olje. Nå har vi omplassert det, og det har vært en veldig viktig og vellykket omplassering av nasjonalformuen fra olje i bakken til investeringer i verdens finansmarkeder.

– Oljefondets tre beste år har vært årene etter finanskrisen, covid-utbruddet og utbruddet av Ukraina-krigen. Så selv om det er usikkerhet, så viser vel det at Norge netto har tjent på de store krisene i verden?

– Det som er helt riktig er at snevert økonomisk vurdert, så har vi kommet godt ut av finanskrisen og andre kriser, der vi har kunnet kjøpe aksjer, sier Stoltenberg.

– Vi er nå enda mer eksponert i finansmarkedene, slik at mens vi før hadde en veldig usikkerhet mot oljemarkedet, så er den kraftig redusert fordi vi er mindre avhengig av olje- og gassinntekter, men til gjengjeld er vi mye mer eksponert mot finansmarkedene, mot aksjer og obligasjoner. Og når det svinger der, så slår det inn i norsk økonomi, gjentar han.

Stoltenberg viser også til advarsler fra IEA-sjef Fatih Birol, om at de ti årene etter 1970-tallets Opec-kriser var uten positiv aksjeavkastning og med spesielt svak utvikling i USA.

– Ikke umulig

Stoltenberg avviser at advarslene om trangere rammer i neste års statsbudsjett er posisjonering foran den forestående skattekommisjonen, ved å dempe forventningene om at en mulig skattereform følges av betydelige skattelettelser.

– Nei, det er ikke noe bevisst sånn. Det er egentlig en påpekning av noe som er helt åpenbart, og som har stått i dokumenter fra Finansdepartementet i mange år, og det er at vi i fjor kom til det punktet der den yrkesaktive delen av befolkningen, andelen mellom 20 og 62 år, har sluttet å vokse.

Stoltenberg viser samtidig til en kraftig vekst i antall eldre og til økte utgifter til forsvaret.

– Og når vi betaler for både demografien og forsvaret, så er det lite penger igjen til andre ting. Det betyr ikke at det ikke er mulig å gjøre omprioriteringer, men det er tøffere budsjettrammer enn det var tidligere, hvor vi i hvert fall hadde en vekst i befolkningen.

I danske sko?

Et av temaene ved tirsdagens folketingsvalg i Danmark var forslaget om å innføre en formuesskatt.

– Hvis du var i danskenes sko, og ikke allerede hadde en formuesskatt, er dette det grepet du tror du ville tydd til om du ønsket en annen fordeling og et gitt skatteproveny?

– Jeg har ikke tenkt ordentlig gjennom om jeg som danske ville foreslått noe sånt, innrømmer Stoltenberg. 

– Vi har invitert til et bredt skatteforlik. Jeg tror det norske skattesystemet kan bli bedre og vi har vært åpne for å drøfte alle skatter, også skatt på kapitalbeholdning, sier Stoltenberg, og viser til at der Norge har lavere skatt på eiendom og bolig enn de fleste OECD-land, og dessuten heller ikke arveskatt.

– Men så har vi formuesskatt som ikke så mange andre land har. Det er en av grunnene til at vi har invitert til dette forliket og skattekommisjonen. Om det er mulig å få til det, det tør ikke jeg å si, men jeg tror det er bra for Norge om vi kan få mer forutsigbarhet, litt mer langsiktighet, og få til systemendringer. Det har vi fått til før.