Jeanette ble engstelig og isolert. Ny forskning viser hvordan covid-karantenen påvirket den psykiske helsa vår

Denne artikkelen ble først publisert hos Forskning.

Jeanette Grindbakken hadde gått til psykolog i fem år og var godt i gang med å trappe ned på medisiner. 

Men en marsdag i 2020 skulle det som omtales som «de sterkeste og mest inngripende tiltakene vi har hatt i Norge i fredstid» innføres for å begrense spredningen av koronaviruset. 

Grindbakken bodde på denne tiden i en bemannet bolig.

Fellesarealene ble stengt og hun satt alene inne i leiligheten sin.

– Jeg kunne ikke møte behandleren min. Alt foregikk over telefon. Jeg ble mer og mer isolert og engstelig, forteller hun. 

For Grindbakken handlet mye av frykten om å miste kontakten med sine nærmeste. 

– Jeg bor et stykke unna familien og visste ikke hvor lang tid det ville ta før jeg kunne møte dem igjen. 

Klar økning i angst etter karantene

I en ny studie har forskere fulgt over 100.000 personer fra Norge og Island under og etter pandemien. Resultatene er publisert i tidsskriftet BMC Medicine. 

Resultatene viser en klar økning i angst og depresjon etter perioder med isolasjon og karantene.

Risikoen for å få symptomer på angst og depresjon steg også i takt med hvor lenge isolasjonen varte. Det var særlig merkbart for de som satt isolert i mer enn fire uker. 

Reagerte omtrent likt

Seniorforsker Helga Ask ved Folkehelseinstituttet og psykologiprofessor Asle Hoffart ved Modum Bad er blant forskerne som jobbet på studien. 

Ask forteller at symptomene kunne vare lenge etter at karantenen var over.

– Vi ser at symptomene gradvis avtar over tid. Likevel, selv etter over fire uker, var symptomnivået fortsatt høyere hos dem som hadde vært i karantene sammenlignet med dem som ikke hadde vært i karantene. 

Et uventet funn var at både de med og de uten tidligere psykiske plager, reagerte omtrent likt på isolasjon. 

– Det tyder på at det er karantenen alene som har forsterket symptomer på psykisk lidelse, sier Hoffart til forskning.no. 

– Så ingen nytte av det lenger 

Jeanette Grindbakken måtte trappe opp medisinene sine igjen etter nedstengningen.

– Mengden ble økt til mer enn jeg trengte før jeg begynte nedtrappingen, forteller hun. 

Selvdestruktiv atferd som hadde stoppet, kom tilbake og Grindbakken var innlagt på sykehus flere ganger. 

– Jeg begynte å avlyse de polikliniske timene mine, for jeg så ikke nytten av dem lenger, forteller hun. 

Den nye studien viser også at flere omganger med karantene hadde større utslag på den psykiske helsen. De som satt i karantene i flere omganger, rapporterte om de mest symptomer. 

Da de strenge restriksjonene lettet og dagliglivet gradvis gikk tilbake til normalen, hadde Grindbakken det fortsatt vanskelig. 

– Jeg var så vant med å være isolert. Det var krevende å gå ut og møte folk og komme i gang med livet igjen. 

Hun valgte etter hvert å flytte nærmere familien sin. 

– Det var i tilfelle samfunnet ble stengt ned igjen, forteller hun. 

– Rutiner er viktig

Stephanie Le Hellard er professor ved klinisk institutt ved Universitetet i Bergen. Hun er ikke overrasket over funnene i den nye studien. 

Hun var prosjektleder for BRY.DEG2020-studien som ble gjort ved Universitetet i Bergen. I dette prosjektet undersøkte forskerne hva pandemien og restriksjonene kan ha gjort med folks psykiske helse.

Hun sier at resultatene fra den nye studien stemmer godt overens med det Bergen-forskerne fant ut.

– Vi så en økning av symptomer på angst og depresjon i perioden under karantene og nedstengning. Vi så særlig en økning blant kvinner, unge og de som sliter med økonomien, forteller Le Hellard. 

Hun peker på dårlig søvn, mangel på fysisk aktivitet og mindre sosialt samvær under pandemien som bidragsytere til økningen av angst- og depresjonssymptomer. 

– Vi vet nå at det er viktig å pushe folk til å holde på sine rutiner dersom det kommer en ny pandemi. Gode rutiner for søvn, aktivitet og sosial omgang er utrolig viktige faktorer for å opprettholde en god psykisk helse, forteller hun. 

Stephanie Le Hellard er forsker ved Norsk senter for forskning på mentale lidelser og professor ved Universitetet i Bergen. (Foto: Melanie Burford)

Sjekkliste

Forskerne bak den nye studien understreker at karantenene sannsynligvis var nødvendige under pandemien.

Hoffart mener likevel at funnene i studien viser at vi bør være mer bevisst på de psykiske kostnadene slike virkemidler kan ha. 

Både Ask og Hoffart peker på at de som må i karantene gjentatte ganger, kan ha behov for oppfølging og tilrettelegging. 

Temaet for verdensdagen for psykisk helse 2025 handlet om å styrke vår psykiske beredskap for å skape motstandskraft i krisetider. 

– Deres sjekkliste for psykisk beredskap er veldig relevant når man befinner seg i en situasjon som vi sto i under korona, sier Ask.

Sjekklisten finner du her.

– Føler meg bra

Fem år etter at Norge stengte ned, forteller Jeanette Grindbakken at hun har det bra igjen.

– Det tok lang tid. Det er først det siste halvåret at jeg føler meg bra, forteller hun.

Grindbakken forteller også om en endring i behandlingsopplegget etter pandemien som har vært positiv.

– De dagene jeg ikke klarer å møte opp på behandlerens kontor, kan jeg likevel fullføre timene mine digitalt, sier hun.

Referanse: 

Helga Ask m.fl: Long-term psychological effects of COVID-19-related quarantine: an observational study of three cohorts in Norway and Iceland, BMC Medicine, september 2025