Jamming fra Russland stopper norsk kartlegging

I flere år har Øst-Finnmark vært utsatt for omfattende forstyrrelser av GPS og andre satellittbaserte navigasjonssystemer.

Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) har gjennom målinger slått fast at jamming som rammer området har hatt opphav på russisk territorium på Kolahalvøya.

Også nyere målinger viser at forstyrrelsene fortsatt stammer fra Russland.

ABC Nyheter går i dybden på nasjonal sikkerhet

Dyptgående saker om forsvar, beredskap, cybertrusler og utviklingen i Norges nærområder

Norske myndigheter har ikke offentlig fastslått hvem som opererer senderne eller at Norge nødvendigvis er det tilsiktede målet.

For Kartverket har forstyrrelsene likevel allerede fått helt konkrete konsekvenser.

Kartleggingsområdet «Varanger 2024» er fortsatt ikke komplett etter to år med datainnsamling. Problemene er størst nær den russiske grensen.

I 2024 sluttet instrumentene i kartleggingsflyene å ta bilder da de mistet posisjonen fra satellittsystemene.

– De bildene som var tenkt tatt, og som man trenger for å lage ortofoto og vanlig kartlegging, ble rett og slett ikke tatt, sier sjefingeniør Ivar Oveland i Kartverket til ABC Nyheter.

nyheter

Norsk rakett-mirakel: – Dette er historisk

Kan ramme beredskapen

Konsekvensen er at det blir vanskeligere å holde kartgrunnlaget oppdatert.

Kartene brukes blant annet i kommunal og statlig forvaltning, planlegging og navigasjon, men også innen sikkerhet, beredskap og totalforsvaret.

Oveland trekker fram flom som et konkret eksempel på hvor viktig et godt kartgrunnlag kan være.

– Hvis du har feil kartgrunnlag i høyde, så vil prediksjonene om hvor flomvannet vil gå, bli feil.

Hvor kritisk det er at kart blir gamle, avhenger blant annet av hvor mye et område endrer seg. I områder med mye utbygging er behovet for nye og nøyaktige data større.

Samtidig strekker problemet seg langt utover Kartverket.

Nkom peker på elektronisk kommunikasjon, nødetater, transport, kraftforsyning og finansielle tjenester som samfunnsområder der langvarig jamming eller manipulering av satellittsignaler kan få store konsekvenser.

Mobilnett og en rekke andre digitale systemer bruker blant annet GNSS for å hente svært presis tid.

– Det viktigste funnet er at det ikke holder å vite om en reserveløsning finnes på papiret. Den må også være testet, forstått og fungere i praksis når GNSS ikke gjør det, skriver Nkom til ABC Nyheter.

En analyse har tidligere anslått de direkte kostnadene ved syv døgn uten satellittbaserte tjenester for posisjon, navigasjon og tid til rundt 3,4 milliarder kroner. Forsvaret er ikke inkludert.

En ny analyse fra Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) peker også på at satellittavhengigheten gjør totalforsvaret mer sårbart dersom robuste alternativer mangler.

Falske signaler kan være vanskeligere

Det er heller ikke bare bortfall av GPS norske myndigheter forbereder seg på.

Ved vanlig jamming forstyrres signalene slik at en mottaker mister posisjon eller tid. Ved såkalt spoofing sendes manipulerte signaler som kan få et system til å tro at det befinner seg et annet sted – eller at tidspunktet er et annet enn det faktisk er.

Nkom peker på at dette kan være vanskeligere å oppdage fordi systemet tilsynelatende fortsatt mottar et signal.

Manipulering av tid kan blant annet skape problemer for logging, sikkerhetsmekanismer, digitale sertifikater og transaksjoner.

For Kartverket gir de to angrepsformene forskjellige problemer.

– I forskningsprosjektet vi utfører på Jammertesten vil vi undersøke hvordan vi kan samle inn dataene slik at vi kan oppnå nøyaktige kart selv om vi blir jammet og spoofet.

Pilotene fikk problemer

Denne uken blir sårbarheten satt på prøve under Jammertest på Andøya.

Kartverket undersøker blant annet om pilotene klarer å holde kartleggingsflyene på riktig kurs, om instrumentene fortsatt samler inn data og hvor store feil som til slutt oppstår i kartproduktene.

Flyene må normalt holde seg innenfor et svært smalt område rundt den planlagte flylinjen.

– Pilotene må klare å navigere så nøyaktig som det trengs for den måten vi kartlegger i dag. De må gjerne holde seg innenfor fem til ti meter fra den planlagte linjen. Hvis ikke kan det bli hull i datasettet, sier Oveland.

De første erfaringene viser allerede problemer.

– Navigasjonsinstrumentene til pilotene fikk store problemer under jammingen. Dette gjør det vanskelig for pilotene å navigere.

Kartverket må fortsatt analysere dataene før de vet hvordan jammingen har påvirket kvaliteten på det ferdige kartmaterialet.

Må finne alternativer til GPS

Dersom GPS ikke kan brukes, finnes det andre metoder.

Én løsning er å gå tilbake til omfattende bruk av kontrollpunkter på bakken.

– Den ene måten er å gjøre slik vi gjorde i gamle dager før GPS. Vi lagde jo kart da også. Da brukte man mange kontrollpunkter på bakken, sier Oveland.

Problemet er at slike punkter er kostbare å etablere – og enda vanskeligere å måle inn dersom GPS heller ikke kan brukes til dette.

nyheter

Innbrudd i garasje til Andøya Space

SKartverket forsker derfor både på høyoppløselige satellittbilder og metoder hentet fra robotteknologi. Satellittbilder kan brukes som alternativ, men gir svakere nøyaktighet enn dagens flykartlegging.

Oveland mener foreløpig ikke at jammingen er på vei til å bli et problem over hele Norge. Utfordringene er særlig knyttet til områdene nær Russland.

– Alle land som har grense mot Russland har de samme problemene, sier han.