Ivana lekte på verandaen da missilet traff – nå bombes Libanon igjen

Denne artikkelen ble først publisert hos Panorama Nyheter.

Med stive, små fingre plukker Ivana de klissete baklavakakene fra en eske på stuebordet. Hendene er dekket av arr som strekker seg oppover armene. 

Hun smiler sjenert under de brune krøllene som faller over den ene siden av hodet. Den andre halvdelen er bar, og venstre øre er skadet.

Ivana og familien var i ferd med å flykte fra hjemmet sitt i landsbyen Deir Qanoun an-Naher i Sør-Libanon da missilet traff. Bilen sto pakket og klar utenfor huset.

Det var rundt lunsjtider 23. september 2024 – en uke før Israel startet en bakkeinvasjon i Sør-Libanon. Ifølge familien hadde ikke IDF gitt evakueringsordre for området, men luftangrepene kom stadig nærmere landsbyen deres.

– De angrep et av Hizbollahs våpenlagre, som lå rett ovenfor huset vårt, mindre enn ti meter unna, hevder faren, Mohammed Skayki (48).

Nesten to måneder på sykehus

Han var inne i huset. Kona, Fatima Zinon (38), pakket klær og utstyr i bilen som sto på gårdsplassen utenfor, før hun gikk bort til svigerforeldrenes hus for å hente noe. Ivana, som var ett år og åtte måneder, og storesøster Rahaf på sju år, lekte på verandaen.

Så smalt det.

– Huset ristet, og da jeg endelig så Ivana var hun helt svart av støv, forteller Mohammed.

Ambulansen fraktet Ivana og Rahaf til sykehuset. Storesøsteren hadde mindre brannskader. Ivana hadde tredjegradsforbrenninger på nesten halvparten av kroppen.

Mohammed tar frem mobilen og viser fram bilder. Ivana ligger i sykehussenga, med store deler av den lille kroppen dekket av bandasje. Noen uker senere er bandasjen av. 

I nesten to måneder var den lille jenta til behandling på brannskadeavdelingen ved Geitaoui-sykehuset i Beirut. Hud fra nedre del av kroppen ble transplantert til de skadede områdene på armer og venstre side av ansikt og hode.

Nye angrep 

Denne uka har Libanon igjen blitt dratt inn i krigen i Midtøsten etter at Hizbollah natt til mandag skjøt raketter mot Nord-Israel, som gjengjeldelse for Israels drap på Irans leder Ali Khamenei. Israel har svart med å bombe Hizbollah-mål øst og sør i Libanon, og de sørlige forstedene i hovedstaden Beirut. 

Minst 52 mennesker er meldt drept og 335 såret i angrepene, ifølge regjeringens kriseenhet. Blant de drepte skal det være syv barn, og 38 barn som er såret, ifølge UNICEF Libanon. Situasjonen har ført til en massiv flyktningstrøm i Libanon. Rundt 58 000 mennesker – inkludert anslagsvis 16 000 barn – har blitt fordrevet de siste tre dagene.

Tirsdag morgen hevdet Israel at de har sendt soldater inn i Sør-Libanon for å styrke forsvaret. Militæret har fått fullmakt til å rykke fram og ta kontroll over flere militære stillinger i Libanon, opplyser Israels forsvarsminister Israel Katz. Formålet er å beskytte israelske sivile og forhindre at Hizbollah angriper dem, sier oberstløytnant Nadav Shoshani på en presseorientering tirsdag.

Søker tilflukt i skoler

Fra Beirut forteller Redd Barnas landdirektør i Libanon, Nora Ingdal, at organisasjonen nå er i full kriseberedskap.

– For tre døgn siden våknet folk i Beirut midt på natten av kraftig bombing. Titusenvis av familier måtte ut i mørket med barna sine og det lille de rakk å ta med seg. Det finnes ikke bomberom her, sier hun. 

Minst 58 000 mennesker har søkt tilflukt, mange i de 171 skolene som er åpnet som midlertidige mottak for internt fordrevne.

Ingdal forteller at Redd Barna samarbeider tett med Libanons sosialdepartement og får tildelt geografiske og tematiske ansvarsområder. Tirsdag var landdirektøren ut i felt sammen med et kriseberedskapsteam bestående av blant annet sosialarbeidere for å bistå flyktninger på ti skoler i Beirut. Teamene deler ut madrasser, tepper, babyutstyr, hygieneartikler og vann – det mest grunnleggende folk trenger når de er på flukt.

For Redd Barnas ansatte er utdelingen et inngangspunkt til å se hvordan familier og spesielt barn har det nå. Mange trenger psykososial støtte og veiledning i hvordan de kan hjelpe barna sine i en ekstrem situasjon.

– Når krisen rammer, er det avgjørende hvordan omsorgspersonene håndterer situasjonen. Barn ser til de voksne. Får barnet trøst? Opplever det trygghet? Det er helt definerende for hvordan barnet takler det som skjer, sier Ingdal.

– Vet at det er barn der ute som blir bombet

Hun forteller at mange barn og unge fortsatt bærer på arr fra forrige krig – både fysiske og dype traumer. Nå reaktiveres frykten. Barn som aldri fikk bearbeidet det de opplevde sist, opplever det på nytt.

– Hvordan påvirker situasjonen Redd Barnas ansatte i Libanon?

– Alle våre ansatte er berørt på en eller annen måte. Noen har selv måttet flykte med familien sin om natten. De har knapt sovet, men de møter likevel på jobb for å hjelpe andre. Det er sterkt å se, sier Ingdal, og legger til at sikkerheten til de ansatte er det aller viktigiste slik situasjonen er nå med aktiv bombing.

– Når jeg ser ut på den mørke himmelen, vet jeg at det er barn der ute som blir bombet. Det gjør meg sint, opprørt og dypt berørt.

Å bombe tett befolkede sivile områder er i strid med internasjonal humanitærrett, mener Ingdal.

– Det finnes klare regler for hvordan man skal gå etter de ansvarlige. Å bombe når man vet at det befinner seg sivile i området, er uakseptabelt.

Bekymret for framtida

Til tross for våpenhvilen som ble inngått mellom Israel og Hizbollah 27. november 2024, fortsatte Israel bombingen av spesielt Sør-Libanon. Bare i januar i år gjennomførte de 50 luftangrep på Libanon, det høyeste månedlige antallet siden våpenhvilen trådte i kraft, ifølge sikkerhetsanalyseselskapet Atlas Assistance i Beirut. 

Denne uka ble landsbyen til Ivana og familien igjen truffet av israelske missiler, ifølge kilder Panorama har snakket med i Sør-Libanon. Deir Qanoun an-Naher ligger bare 30 kilometer fra den israelske grensen.

Etter at Ivana ble skrevet ut fra sykehus for litt over to år siden, har familien valgt å bli boende i hovedstaden Beirut. Mohammed håper familien aldri behøver å flytte tilbake til Deir Qanoun an-Naher. Det er ikke trygt. Hjemmet er ødelagt, og det samme er forholdet til naboene i landsbyen. Han er forbannet på lokale Hizbollah-tilhengere som han hevder ikke én eneste gang har spurt hvordan det går med datteren. 

Han sier at han ikke visste at Hizbollah hadde et våpenlager i nærheten av hjemmet deres.

– Da ville jeg tatt med familien og dratt med én gang, sier han.

Ivana og storesøster Rahaf løper rundt i den store, men sparsommelig innredede leiligheten som ligger i en kristen bydel nord i Beirut. Her føler de seg relativt trygge. Husleien betales av en utenlandsk privatperson som vil hjelpe. Men Mohammed aner ikke hvor lenge det varer. Nå leter den tidligere snekkeren etter arbeid. 

– Jeg går ut hver dag for å finne jobb. Noen dager jobber jeg i en butikk, og tjener 10–15 dollar dagen. For dét skal jeg forsørge familien min.

Han er bekymret for datterens framtid og håper hun kan få en øreoperasjon som gir henne bedre hørsel.

– Jeg er lei meg for det som har skjedd med Ivana. Jeg føler meg stresset. Utenpå må jeg være sterk, fordi jeg har barn. Men inni meg er jeg trist, sier Mohammed.

Ivana har sovnet på sofaen. Fatima legger et teppe over datteren og stryker henne varsomt. Ved siden av sitter Rahaf og drar opp en rød fargestift fra veska hun har på fanget. Med konsentrert blikk sminker hun seg i et lite rosa håndspeil.

Mohammed forteller at Ivana noen ganger spør foreldrene om det som skjedde.

– Hun spør: Hvem brant meg?

Hva svarer dere da?

– At det var Israel.

Haisam El-Hreich bidro i felt til denne reportasjen.