ISW: Putin kan bli tvunget til å skifte kurs

Ifølge den amerikanske tankesmien Institute for the Study of War (ISW) er situasjonen for den russiske armé så prekær at det militære handlingsrommet kan være i ferd med å krympe drastisk inn.

– De russiske tapene forverrer utfordringene som Russland sannsynligvis vil møte dersom krigen fortsetter i 2025 og 2026. Det er sannsynlig at Russland ikke kan fortsette denne innsatsen på ubestemt tid uten en storstilt mobilisering, noe president Vladimir Putin så langt har nektet å beordre, skriver ISW i en ny rapport.

– Den effektive fiaskoen

Til tross for astronomiske ofre av soldatliv i den militære «kjøttkverna», har ikke Vladimir Putin mistet appetitten på å erobre enda mer av ukrainsk territorium. Den tallmessig underlegne ukrainske hæren har, mot alle odds, klart å holde russerne i sjakk.

Les alt om krigen i Ukraina her

– Den effektive fiaskoen til disse store og kostbare russiske offensive operasjonene øker mulighetene Ukraina har til å påføre Russland mer alvorlige nederlag på slagmarken, som igjen kan tvinge Putin til å revurdere sin tilnærming til krigen og til forhandlinger dersom USA og Vesten fortsetter å gi nødvendig støtte, ifølge ISW.

– Dette kan tvinge Putin

Det som på papiret kan virke som militær utklassing, har i stedet blitt en blodig hengemyr for Russland.

Mens invasjonen av Afghanistan kostet om lag 15.000 russere livet, har krigen mot broderfolket i Ukraina resultert i hundretusener av døde og skadde russere. Den massive militære innsatsen har likevel ikke vært nok til å bryte ned de ukrainske linjene, eller drive disse langt tilbake.

– Russiske styrker har ikke klart å gjenopprette den operative mobiliteten som kreves for raskt å oppnå betydelige resultater. Dette kan tvinge Putin til å revurdere sin strategi for både krigen og forhandlingene, forutsatt at USA og Vesten fortsetter å gi avgjørende støtte, oppsummerer ISW.

– Det er ikke sånn at stormakter alltid klarer det

Sjefsforsker ved Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI), Tor Bukkvoll, er ikke ubetinget overrasket over at Russland ikke har klart å nedkjempe ukrainerne, ta mer territorium, og avgjøre krigen i sin favør.

– Hvis du hadde spurt meg før krigen startet, så ville jeg nok sagt at jeg er sterk overrasket. Men det er ikke sånn at stormakter alltid klarer det. I et historisk perspektiv er det ikke så uvanlig at en betydelig svakere militærmakt, faktisk klarer å stå imot. Det er mange som argumenterer for at forsvar kontra angrep endrer seg opp gjennom historien, både etter type våpenteknologi, og måten man organiserer styrkene på, sier Bukkvoll.

SE VIDEO: Her legger Trump skylden på Ukraina

Han viser til forskning som tar for seg eksempler på væpnede konflikter fra 1800-tallet og fram til vår tid, hvor en overveldende militærmakt har angrepet en svakere militærmakt. I cirka 40 prosent av tilfellene har den overlegne militærmakten kommet til kort.

– I dagens situasjon er det ganske tydelig at forsvar er mye enklere enn angrep. Derfor ser vi at hoveddelen av det territoriet Russland har tatt, tok de den første uka etter krigen. De erobret en del helt til å begynne med, men etter det har de hatt veldig lite, de har faktisk mistet en god del mer. Det er interessant, mener Bukkvoll.

Problemene hoper seg opp for Putins Russland

Ifølge tenketanken er kostnadene for Russlands krigføring i ferd med å nå et «knekk-punkt», som kan risikere å gi den russiske økonomien nådestøtet i form av voldsom inflasjon, mangel på arbeidskraft, nedtapping av Russlands fond, enorme fødselsunderskudd og andre forhold som til sammen bidrar til en demografisk krise av historiske dimensjoner.

– Russland sannsynligvis vil møte en rekke materielle, menneskelige og økonomiske problemer i løpet av 12 til 18 måneder hvis ukrainske styrker fortsetter å påføre den russiske hæren skade på slagmarken i nåværende takt, noe som sannsynligvis vil øke den økonomiske byrden som den russiske befolkningen vil føle i fremtiden, skriver ISW, ifølge Ukrainska Pravda.

– Putin vil ikke avslutte krigen før Ukraina kapitulerer

På tross av alle faresignalene for Russlands økonomi og de ødeleggende konsekvensene, tviler ISW på at Vladimir Putin er genuint interessert i fred før han har oppnådd alle sine mål med «spesialoperasjonen».

– Putin fortsetter å signalisere til det russiske militæret og samfunnet at han ikke vil avslutte krigen før Ukraina kapitulerer fullstendig, og at han ikke har noen interesse i en fremforhandlet fredsavtale som krever at Russland går på akkord med sine langvarige krigsmål. Det til tross for Putins forsøk på å signalisere interesse for fredsforhandlinger til vestlige ledere, konstaterer ISW.

Kreml-regimets vilje til å ofre våpensystemer, soldater og økonomiske ressurser i stor skala for å opprettholde sin krigsinnsats i Ukraina, har ikke gitt den uttellingen Putin håpet på. Ifølge ISW har det russiske militæret måttet tåle forferdelige tap på slagmarken selv om de militære gevinstene har vært for uforholdsmessig små. Den som trekker i trådene i det blodige krigsteateret, sitter selv trygt i Kreml.