Israels bosetningsplan på den okkuperte Vestbredden møter internasjonal motstand

Israels plan inkluderer nye bosetninger, i tillegg til anerkjennelse av flere såkalte utposter som allerede er bygget uten godkjennelse fra myndighetene.

Israel startet okkupasjonen av Vestbredden i 1967. FN har krevd at de trekker seg ut av området og har flere ganger slått fast at bosetningene er ulovlige i henhold til folkeretten. Det er også få land i verden som anser bosetningene som lovlige.

Planene tar arbeidet med å få på plass en tostatsløsning i feil retning, sier FN-sjef António Guterres' talsperson Stephane Dujarric.

FN motsetter seg «hver eneste» utvidelse av bosetningene, sier han videre.

Suverenitet er målet

Israelske regjeringsmedlemmer omtaler beslutningen i store ordelag. Av finansminister Bezalel Smotrich, som presenterte planene, kalles det en «historisk avgjørelse».

– Neste skritt: Suverenitet, skriver han på X.

Smotrich er selv bosetter på Vestbredden. Han får støtte fra regjeringskollega Israel Katz. Forsvarsministeren er den i den israelske regjeringen med ansvar for bosetningene.

– Dette endrer regionens ansikt og former bosetningenes fremtid for årene som kommer, uttalte Katz.

– Bevisst hindring for tostatsløsning

Israel har allerede etablert godt over 100 bosetninger på den okkuperte Vestbredden, som huser rundt 500.000 bosettere med israelsk statsborgerskap. Bosetningene varierer fra små utposter i fjellsiden til utviklede tettsteder og med leilighetsbygg, kjøpesentre, fabrikker og parker.

Den britiske regjeringen omtaler beslutningen som en «bevisst hindring» for en tostatsløsning. Jordanske myndigheter kaller beslutningen ulovlig og sier den «undergraver utsiktene for fred ved å befeste okkupasjonen».

Vestbredden er hjem til 3 millioner palestinere, som lever under israelsk styre mens Den palestinske selvstyremyndigheten har delvis sivilt styre.

Israel har trappet opp byggingen av bosetninger de siste årene, også før Hamas-angrepet 7. oktober 2023 og den påfølgende krigen på Gazastripen.