Israel nekter for fred: – Netanyahus politiske liv står på spill

Pakistans statsminister Shehbaz Sharif, som har vært en sentral mellommann, sa at avtalen innebærer en umiddelbar og permanent stans i alle militære operasjoner på alle fronter, inkludert i Libanon.

Det sier han i et intervju med CBS.

Signeringen er etter planen i Sveits fredag 19. juni, og avtalen skal gjelde i minst 60 dager. Ifølge Dag Henrik Tuastad, dosent i Midtøsten-studier ved Universitetet i Oslo, er Libanon-punktet det mest usikre i hele avtalen.

Les også: Avtale mellom Iran og USA undertegnes i Sveits fredag

– Det avhenger jo av presset USA og Trump legger på Netanyahu. At Israel ikke egentlig er interessert i å trekke seg ut av Libanon, er ganske tydelig. Det er der den avtalen er mest usikker, sier Tuastad til ABC Nyheter.

– Israel blir værende i Libanon

Israels regjering har gjort det klart at de israelske styrkene (IDF) blir værende i Sør-Libanon.

Forsvarsminister Israel Katz slo fast at styrkene ikke trekker seg ut.

– IDF vil bli værende i sikkerhetssonene i Libanon, Syria og Gaza på ubestemt tid, siteres Katz i Israel Hayom.

Den nasjonalkonservative statsråden Itamar Ben-Gvir gikk lengre. På sin Telegram-kanal skrev han:

– Trumps avtale binder oss ikke. Israel er ikke underlagt USA, og vi er en uavhengig og suveren stat.

– Vi er ikke part i denne avtalen som ikke garanterer vår sikkerhet, og den binder oss ikke på noen måte, la han til. 

Ben-Gvir advarte også om at enhver drone eller rakett mot Israel fra Libanon vil utløse et israelsk motangrep i Dahiya.

For Tuastad illustrerer denne typen utspill nettopp kjernen i problemet.

– Israel har ønsket at Libanon skal være en separat sak, mens Iran har insistert på at det skal være en del av avtalen. Iran har sagt at så lenge Israel angriper i Libanon, vil de respondere, forklarer han.

Angrep midt under forhandlingene

Søndag gjennomførte Israel et angrep mot et kommandosenter for Hizbollah i Dahieh sør i Beirut. Tre personer ble drept og 15 såret, og signeringen av avtalen ble utsatt. Irans parlamentspresident Mohammad Bagher Qalibaf advarte om at angrepene i Libanon truer hele avtalen.

At Iran så langt likevel har holdt igjen, forklarer Tuastad med press fra Trump.

– Iran har ikke respondert på det siste angrepet til Israel i Beirut, selv om de hadde sagt at de skulle gjøre det. De har gått tilbake på det etter press fra Trump, sier dosenten. 

Han peker på at Iran samtidig har en egeninteresse i å bevare sine allierte:

– Iran er primært opptatt av å opprettholde sine militære allierte, fordi det er et pressmiddel mot Israel, sier Tuastad.

Krigen slutter bare hvis den slutter i Libanon

Irans utenriksminister Abbas Araghchi har vært klar på at Libanon er en forutsetning. Til Al Jazeera sa ministeren at krigen bare tar slutt når den også løses i Libanon.

Tuastad mener dette setter Israel i en tapsposisjon, uansett utfall.

– Israel er jo den store taperen i denne avtalen, sier han.

Hizbollah sterkere enn staten

Hizbollah regnes som militært sterkere enn den libanesiske hæren. 

Hizbollahs leder Naim Qassem har omtalt israelske krav som latterlige, nedverdigende og krenkende.

Tuastad har tidligere sagt til ABC Nyheter at en avtale mellom Israel og Libanon i realiteten er en avtale med Hizbollah, fordi Libanon ikke har makt over Hizbollah.

 Det poenget utdyper han nå:

– Hizbollah er primært lojale mot Iran, ikke mot den libanesiske staten. Derfor blir forhandlinger mellom Israel og Libanon meningsløse hvis ikke Hizbollah er inkludert, sier Tuastad.

Les også: – Trump har nok lagt press på Netanyahu

– Netanyahus eget politiske liv står på spill

På kort sikt mener Tuastad at alt avhenger av hvor langt Trump er villig til å gå for å kontrollere Netanyahu – og av Netanyahus egen politiske situasjon. Han peker på at presset hjemme er enormt:

– Mange observatører mener at hans eget politiske liv er avhengig av at han ikke bare svelger denne avtalen. Netanyahu er sterkt angrepet av opposisjonen for at man har lovet så mye – at Hizbollah skulle nøytraliseres og at det skulle bli et regimeskifte i Iran – og ingenting er realisert, sier dosenten.

Kostnaden ved krigen har vært stor, mener han, og konklusjonen er nådeløs:

– Dette er et helt enormt press på Netanyahu, som kan presse ham til å agere og nærmest sabotere avtalen, sier Tuastad.

På lengre sikt peker han på at Israel aldri har vært mindre populært i USA.

– Israel har aldri vært mindre populært i USA. New York Times skriver at Israel ikke lenger er noen fordel for USA, sier han, og legger til:

– Israel er en Sparta-stat, et land på sju–åtte millioner som skal holde ut mot en halv milliard fiender. Det er helt uholdbart i lengden.

Tuastad mener interessene mellom Iran og USA på kort sikt kan være mer på linje enn mellom USA og Israel.

– Israels interesse er å ha et svekket Iran, kanskje til og med kaos i Iran. Det er verken i Irans eller USAs interesse. Det er Israel som har avvikende interesser her. De ønsker et svekket Iran – da er kaos bedre for dem enn fred og ro, avslutter Tuastad.

Les også: - La oljen flyte