Isalill Kolpus nølte før hun dykket ned i familiehistorien: – Brente bestefar virkelig samisk kunst?

– Kjempeskummelt, sier Kolpus om bokdebuten på Oktober forlag, som presenterer sin bokliste for våren torsdag i Oslo:

– Sett er glemt, mens en bok føles mer varig. Som komiker har du ikke tid til å vurdere eller angre: Er vitsen servert, er den der ute. En bok er gjennomtenkt – og evig.

Kolpus kommer i mars med sakprosaboken «Hvem brente John Savio?», der hun «etterforsker» historien om at hennes egen bestefar angivelig skal ha brent verk av det samiske kunstikonet i hagen.

Inderlig bok

Der Isalill Kolpus er mest kjent for å drive satire og sparke oppover, går hun i boken innover – i sin egen familiehistorie, i sin egen, samiske identitet.

– Det er skummelt å være inderlig, spesielt for en som driver med satire, sier Isalill Kolpus, men legger med glimt i øyet til:

– Men det hjelper at jeg er sint på staten.

For John Savio (1902–1938) kom til verden midt i verste fornorskningsprosessen av samene – i hjembygda til Isalill Kolpus, som er Bugøyfjord i Sør-Varanger i Finnmark.

Bilder forsvant

Savio var første norske same som ble billedkunstner på heltid, og første samiske kunstner kjøpt inn til Nasjonalmuseet. Mange opplever kunsten hans som et sterkt identitetssymbol, ifølge Savio-museet.

I samtiden var det imidlertid liten interesse for bildene hans, og han levde i fattige kår mesteparten av livet. «Savio brukte både tresnitt og oljemalerier som pant for gjeld, og en god del forsvant under krigen», heter det i Norsk Biografisk Leksikon.

Og det er her familien til Isalill Kolpus kommer inn i bildet. For hadde de noe å gjøre med forsvunne verk?

Tvang seg fram

– Det er et mysterium som det har vært hvisket og tisket om i mange år, at min avdøde bestefar skulle ha brent noe kunst i hagen. Noen har sagt det var kunst, andre at det var «noen samiske greier». Det var veldig forskjellig hva folk i familien husker – også om når det skal ha skjedd, og om det egentlig var bestefar,

Omsider ville Isalill Kolpus prøve å komme til bunns i familieryktene. Hun tror hun lenge skjøv det fra seg – fordi det «ville vært sjokkerende og rystende» om det viste seg å være sant.

– Hvor mange dører har man lyst til å åpne bakover i livet sitt og slektshistorien? spør hun. Men til slutt tvang det seg fram – og resultatet er å finne i «Hvem brente John Savio?». Som hun – naturligvis – ikke vil røpe slutten på. Det får leserne oppdage.

Mistet troen

Arbeidet med boken tok henne hjem til Bugøyfjord, bygda der det «hang Savio-kopier og originaler på alle vegger i hele min barndom», forteller hun.

– Jeg snakket med familie og naboer, og de ville snakke om det, forteller hun om detektivarbeidet som ligger bak. Hun tok ideen til Oktober, som heiet hele prosjektet fram. Det trengtes, medgir hun:

– Herregud, ja. Det er lett å miste troen underveis. Jeg vet ikke om jeg noensinne tør å lese den på nytt igjen.

Bokomslaget er «Kafferast» av John Savio, som Isalill Kolpus selv alltid har hatt et sterkt forhold til.

– Jeg har elsket ham hele mitt liv og vært fascinert av teknikken og tresnittene hans, sier Kolpus om kunstneren, som ligger begravet langt fra hjembygda – på Vestre gravlund i Oslo.