Verden
– IS er sjanseløse i Mosul
Det er ingen som tror de 3500-4000 IS-krigerne som er igjen i og omkring Mosul i Irak vil stå imot offensiven som startet mandag. – Spørsmålet er hvor lang tid det vil ta, og hva det vil koste, sier orlogskaptein Thomas Slensvik til ABC Nyheter.
«Den islamske stat» (IS) erobret Mosul under en sjokkoffensiv for mer enn to år siden. I dag er det den siste større byen jihadistbevegelsen kontrollerer i landet.
30.000 soldater fra den irakiske hæren, støttet av en internasjonal koalisjon der 60 land bidrar, startet mandag sin offensiv for å gjenerobre det som var Iraks nest største by.
– IS ønsker å etablere en stat, og Mosul har vært en av de irakiske hjørnestenene for dette prosjektet, sier orlogskaptein Thomas Slensvik i mediegruppen til Forsvarets Høgskole, til ABC Nyheter.
Les også: Storoffensiv for å frigjøre Mosul er igang
Han påpeker at det foruten terror og barbari finnes en langsiktighet i IS’ prosjekt; statsbygging av deres «kalifat» i territorier de kontrollerer i Syria og Irak.
– Vesten og vestlige medier legger ofte vekt på IS’ brutalitet og henrettelser, men i Mosul har de også hatt en guvernør, et styresett, varehandel og sine lover og regler. De ønsker å organisere en stat etter sharialover.
IS erobret store territorier i Irak og nabolandet Syria i midten av 2014, og erklærte opprettelsen av et «kalifat» på tvers av de tidligere grensene. På et tidspunkt kontrollerte gruppa mer enn en tredjedel av Iraks territorium.
– De er brutale. IS gjennomfører henrettelser, noen ganger på stedet hvis de mener folk har forbrutt seg mot deres lovverk eller for eksempel er en spion. Men jeg har likevel inntrykk av at det er lite tilfeldig vold. I andre områder har det faktisk blitt rapportert om mennesker som velger å flykte til IS-kontrollerte områder for å unngå diverse militsgrupper som er mer uforutsigbare, sier orlogskapteinen.
(Artikkelen fortsetter under)
SE VIDEO: Peshmergasoldater feirer offensivens første seire med dans:
Les også: – IS henrettet 58 opprørere i Mosul
Hvor mye vil det koste?
Mosul har fungert både som rekrutterings- og inntektsbase for IS, forklarer Slensvik.
– Det sies om IS at gruppen «ble født i Syria, men finner sin næring i Irak». Det er i stor grad i Irak de har hentet lederskap og soldater. Dette er dels marginaliserte offiserer fra Saddams tidligere hær, som har søkt seg mot IS. Det har vært godt rekrutteringsgrunnlag blant utdannet personell som kan gjennomføre profesjonelle militære operasjoner, sier han.
Bakgrunn: Teller ned til stormingen av Mosul
I år har jihadistene tapt fotfeste i begge land. Dersom de også mister Mosul vil det nærmest gjøre helt slutt på gruppas kontroll av landområder i Irak. Slensvik vurderer det som lite sannsynlig at IS kan holde Mosul etter offensiven som startet denne uka.
– Spørsmålet er hvor lenge de blir stående og hva det vil koste å ta byen. Overmakten mot IS er nå så stor, og de er isolert både strategisk og lokalt. Det blir tap, men spørsmålet er hvor sterke de er i dag og hvor mye de vil ofre.
I koalisjonen som går mot IS denne uka inngår flere tidvis rivaliserende væpnede grupper; 30.000 regjeringssoldater, politi, peshmerga-styrkene fra de autonome kurdiske områdene i Nord-Irak, og ulike paramilitære grupper. Det skal være enighet om at hverken peshmerga eller den Iran-støttede sjiamilitsen vil gå inn i selve byen. Denne siste delen av offensiven er overlatt til irakiske regjeringssoldater og politi.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Kan møte «sovende celler»
IS vil være i betydelig mindretall og er ventet å bruke ulike geriljataktikker, bakholdsangrep, snikskyttere, bomber og vollgraver i et forsøk på å forsinke og svekke den irakiske hæren. Det er anslått at gruppa kun har omkring 3000-4500 mann under våpen i Mosul om området rundt, melder nyhetsbyrået AFP. Men samtidig har de hatt flere måneder til å forberede seg på angrepet. I forkant av offensiven har det vært meldt om at IS rigger bombefeller langs veier og i hus.
– Dette vil ta tid å rydde opp. De vil trolig også bruke selvmordsbombere mot offensiven. Tidligere har man sett gruppa bruke pansrede kjøretøy fylt med sprengstoff for å sprenge seg vei gjennom fiendens frontlinjer. Antakelig vil også den irakiske hæren møte «sovende celler» av krigere i områder fienden har de har rykket inn i eller forbi, sier Slensvik.
Det er også frykt for at jihadistene vil bruke sivile innbyggere i Mosul som «menneskelige skjold», og at gruppa vil søke å ramme sivile mål andre steder i Irak mens offensiven pågår, melder AFP. Mandag mistet minst 10 mennesker livet da en selvmordsbomber i bil angrep en av hærens kontrollposter sør for hovedstaden Bagdad. IS hadde ikke påtatt seg ansvar for dette angrepet tidlig mandag ettermiddag (norsk tid), men har stått bak et flertall av slike angrep i Irak den siste tiden. Søndag ble 36 mennesker drept i et angrep mot et begravelsestelt i Bagdad, og ytterligere to mistet livet i en eksplosjon i hovedstaden.
Derfor har det tatt lang tid
I 2014 var det en overraskelse for mange observatører at IS så lett kunne gå inn i og ta store territorier i Irak.
– Noe av grunnen til at det har tatt så lang tid å gjenerobre disse områdene er at man nærmest måtte trene den irakiske hæren på nytt fra grunnen av. I 2014 kunne relativt få IS-soldater raskt ta store områder, og irakiske soldater la på sprang selv om de hadde overlegent materiell og mannskap. Noe av dette hadde med IS’ rykte for vanvittig brutalitet å gjøre, soldatene var engstelige og demoralisert, sier Slensvik.
– Derfor vil de nok også gå relativt sakte frem med dagens offensiv.
Ved tidligere offensiver mot IS-kontrollerte byer som Ramadi og Tikrit kjempet irakiske regjeringsstyrker seg først frem til byen og omringet den før de siden angrep selve byen. For å nå Mosul må irakiske styrker først avansere gjennom flere titalls kilometer IS-kontrollerte områder, inkludert flere landsbyer, skriver AFP i en oppsummering om den irakiske taktikken.
En amerikanskledet koalisjon mot IS vil også gjennomføre angrep med ulike typer fly og helikopter, blant annet angrepshelikopteret Apache. Koalisjonen har også satt inn artilleri som kanoner og rakettkastere for å gi bakkestøtte.
FN har advart om faren for en enorm humanitær katastrofe i kjølvannet av offensiven, og frykter for sikkerheten for 1,5 millioner mennesker. Det er opprettet teltleire i regionen for å kunne ta imot internt fordrevne.