Irans opposisjon er dypt splittet – uklart hvem som kan erstatte prestestyret i landet

Under protestene mot ayatolla Ali Khamenei i januar i år bar noen av demonstrantene bilder av Reza Pahlavi, sønn av sjahen som ble styrtet under den iranske revolusjonen i 1979.

65 år gamle Pahlavi lever i dag i Washington og omtales av iranske monarkister som kronprins. Han har oppmuntret iranerne til å felle regimet og skrev i januar i Washington Post at han ønsker å returnere til Iran for å lede landet i en overgangsperiode.

Selv om Pahlavi har mange tilhengere blant eksiliranere, er det uklart hvor mange iranere som ønsker å gjeninnføre monarkiet.

– Pahlavis status er i ganske stor grad drevet av israelsk påvirkning, sa Iran-ekspert Eirik Kvindesland i et intervju med NTB i forrige måned.

Han har doktorgrad i historie fra Oxford og er i dag postdoktor ved Institutt for Iran-studier ved Det østerrikske vitenskapsakademi i Wien. I fjor ga han ut boken «Iran og Israel».

– Mange i eksil som støtter Pahlavi, har aldri har bodd i Iran, eller forlot landet under krigen mot Irak på 1980-tallet. De er selvfølgelig i sin fulle rett til å støtte ham, men man skal ikke undervurdere at de fleste har sin informasjon fra opposisjonsmedier. Siden de har vært lenge utenfor Iran, har eksilbevegelsen også begrenset forståelse for den indre politikken i Den islamske republikken, mener han.

– Ekkokammer

Professor Maziyar Ghiabi, som er direktør ved Senteret for persiske og iranske studier ved universitetet i Exeter i Storbritannia, tror også at oppslutningen om Pahlavi er begrenset i Iran.

– Oppfordringer om sjahens retur kommer fra et ekkokammer i sosiale medier, der monarkister har en tendens til å være veldig sterke, sa Ghiabi til Sky News tidligere i år.

Monarkistene er også splittet mellom dem som vil ha et persisk monarki som under sjahen, og andre som i likhet med Pahlavi tar til orde for et mer sekulært, inkluderende og demokratisk monarki.

Folkets mujahedin

Folkets mujahedin (MeK) ble dannet som en islamsk-marxistisk gruppe i Iran på 1960-tallet og har opp gjennom årene benyttet en rekke navn og forkortelser.

MeK sto på 1970-tallet bak flere attentater og angrep mot regimet og deres amerikanske støttespillere og var med på å bringe ayatolla Khomeini til makten.

Etter å ha røket uklar med Khomeini, etablerte de base i Irak, og på 1980-tallet kjempet de på Iraks side i krigen mot Iran. Det har fått mange iranere til å hate dem, ifølge eksperter som Michael Rubin ved tankesmia American Enterprise Institute.

MeK sto lenge på USAs liste over terroristorganisasjoner, men ble etter omfattende lobbyvirksomhet og med støtte fra hauker i det republikanske partiet fjernet fra lista i 2012.

I 2016 ble de kastet ut av Irak og fikk da med USAs hjelp etablere base i Albania. MeK ledes av 72 år gamle Maryam Rajavi og står sterkt i det iranske eksilmiljøet.

– MeK er en kultlignende bevegelse, og jeg tviler på om noen i det iranske folk vil jobbe sammen med dem, mener Kvindesland.

Etniske grupper

Irans kurdiske og balutsjiske minoriteter, som i hovedsak er sunnimuslimer, har ofte vært i konflikt med det sjiamuslimske prestestyret.

Balutsjere lever i grenseområdene mellom Iran, Pakistan og det sørlige Afghanistan og har sitt eget språk. Flere militante separatistgrupper er aktive der, og noen av dem har bånd til al-Qaida.

Kurderne utgjør flertallet vest i Iran, og også der har flere grupper gjort opprør mot myndighetene.

Under tidligere protestbølger har det ofte gått hardest for seg i disse to områdene, men det fins ingen samlet opposisjonsbevegelse der.

Den grønne bevegelse

Hundretusener av iranere har opp gjennom årene deltatt i masseprotester mot regimet. Etter presidentvalget i 2009, der Mahmoud Ahmadinejad ble gjenvalgt, fylte demonstranter gatene i mange byer og anklaget myndighetene for valgfusk.

Den grønne bevegelsen fikk mye internasjonal oppmerksomhet og vekket håp om et mer demokratisk Iran, men ble knust av regimet.

Opposisjonens daværende presidentkandidat, tidligere statsminister Mir Hossein Mousavi, ble satt i husarrest sammen med en rekke andre politikere. Først i fjor slapp 83-åringen ut.

Bevegelsen, som krevde demokratiske reformer innenfor landets eksisterende system, er ikke lenger aktiv.

Kvinne, liv, frihet

Høsten 2022 brøt det ut nye masseprotester i Iran etter at den 22 år gamle kurdiske kvinnen Mahsa Amini døde i det såkalte moralpolitiets varetekt. Det skjedde etter at hun ble stanset på gata i Teheran og anklaget for brudd på islamsk kleskode.

Protestene fokuserte den gang på kvinners rettigheter, og bevegelsen «Kvinne, liv, frihet» fikk stor oppmerksomhet og støtte internasjonalt.

Regimet svarte nok en gang med voldsbruk. Revolusjonsgarden, opprørspolitiet og den halvmilitære basij-styrken ble satt inn, og nærmere 500 demonstranter ble drept. Flere tusen ble arrestert.

Den iranske journalisten og menneskerettsaktivisten Narges Mohammadi ble i 2023 belønnet med Nobels fredspris for sin rolle under protestene. 53-åringen er fortsatt aktiv, men er fengslet en rekke ganger og har fortalt at hun har sviktende helse.

Uklart hvem som kan ta over

Hvem som eventuelt kan overta makten etter det iranske prestestyret, i et land med over 90 millioner innbyggere, er derfor høyst uklart.

– Den islamske republikken er et mangehodet troll. Noen av lederne er utnevnt, og noen er demokratisk valgt, og det trekkes i ganske mange ulike retninger, sa Kvindesland i intervjuet med NTB i januar.

De som er på innsiden av systemet, er mye bedre posisjonert til å ta makt enn de som demonstrerer i gatene, mener han.

– Dersom regimet kommer i en skikkelig krise, er det presidenten og den valgte regjeringen som er best posisjonert. De vil trolig benytte anledningen til å reformere den islamske republikken, muligens i mer demokratisk retning, tror Kvindesland.