Irans ømmeste punkt: En rød linje – også for Trump?

Oljeterminalen på Kharg-øya i Persiabukten er Irans kanskje mest sårbare mål. Eksperter forklarer hvorfor den trolig får ligge i fred også denne gang.

President Donald Trump går ned trappen fra et fly mot grå himmel.
USAs president Donald Trump ankommer med Air Force One mens konflikten i Midtøsten driver oljeprisene til nye høyder.
Publisert Sist oppdatert

SE SISTE NYHETSVIDEO

(Artikkelen er først publisert av Finansavisen):

Krigen i Midtøsten viser ingen tegn til nedtrapping, og frykten for store forstyrrelser i oljeproduksjonen løfter mandag oljeprisene til sitt høyeste nivå siden midten av 2022.

Axios skrev søndag at USAs president Donald Trump og hans administrasjon vurderer å ta kontroll over Kharg-øya i Persiabukten, oljeterminalen som håndterer omkring 90 prosent av Irans råoljeeksport.

Klarer seg ikke uten

Financial Times har spurt flere eksperter om hvorfor verken USA eller Israel hittil har angrepet det som er et av Irans mest sårbare mål – heller ikke under 12-dagerskrigen i fjor sommer.

– Betydningen kan vanskelig underdrives. Uten Kharg-øya kollapser Irans økonomi, sier Richard Nephew, USAs tidligere vise-spesialutsending til Iran og nå seniorforsker ved Senter for global energipolitikk på Columbia University.

Et angrep på Kharg vil derfor ramme Irans økonomi hardt, men også øke risikoen for en bredere konflikt og (om mulig) enda kraftigere utslag i energimarkedene.

– Min bekymring er at USA liker tanken på å angripe Kharg-øya, og da vil hansken være kastet, sier en energitopp i regionen til avisen.

Derfor vegrer de seg

Flere israelske politikere har tatt til orde for å angripe Irans energisektor.

– Ødelegg alle Irans oljefelt og energi-industrien på Kharg-øya. Det er det som vil lamme Irans økonomi og velte regimet, sa opposisjonsleder Yair Lapid lørdag.

Nephew hevder overfor Financial Times likevel at både USA og Israel vegrer seg.

– De er klar over at de med et angrep på Kharg-øya virkelig risikerer at Iran sikter seg inn på oljeinfrastrukturen i gulfstatene. Og hvis regimeskiftet lykkes, vil det gjøre den etterfølgende regjeringen ekstremt svak, sier han. 

– Dette betyr ikke at øya ikke vil bli angrepet, men forklarer hvorfor den ennå ikke har blitt det, legger den tidligere Iran-utsendingen til.

– Må noe ekstremt til

Michael Doran, seniorforsker i den Washington-baserte tankesmien Hudson Institute og tidligere offisiell amerikansk tjenesteperson, forklarer overfor avisen fraværet av et Kharg-angrep også med hensynet til fremtidens Iran.

– Administrasjonen vil ikke ødelegge grunnlaget for iransk økonomi etter krigen. Dette har vært en rød linje for Washington i lang tid, og Israel kan ikke tillate seg å tenke utenfor det amerikanske rammeverket, sier han.

Betydningen av å opprettholde forholdet til Kina – en stor mottaker av iransk olje – er ifølge Financial Times en annen grunn til at Kharg-øya trolig vil bli spart.

– Bare de mest ekstreme scenariene, som at iranske angrep forårsaker høye dødstall og hevnlyst i gulfstatene, vil dra Kharg-øya inn i konflikten, fortsetter Doran.