Iran-eksperter frykter at regimet kan bli enda mer autoritært
Israel og USA håper angrepene på Iran vil føre til regimeendring. Eksperter frykter at det motsatte skjer: At Iran vil få et mer autoritært regime.
SE SISTE NYHETSVIDEO
Siste
-
Fransk filmgalla avviser konspirasjonsrykter om Jim Carrey
-
Hauklands søster i retten: – Jeg visste det var mye sinne
-
Norsk forskningsskip med mannskap på 41 ligger til havn i Midtøsten
-
Eide: Mest alvorlige sikkerhetspolitiske situasjon siden krigen – ytterlige tilspisset nå
-
Nordmenn kjøper mindre alkohol – særlig brennevin
Både Israels statsminister Benjamin Netanyahu og USAs president Donald Trump har sterkt antydet at målet for bombekampanjen mot Iran og drapene på iranske ledere er regimeendringer.
Iran-eksperter understreker at bombe- og likvideringstaktikken er ytterst risikabel.
En halvveis-strategi
Professor i statsvitenskap ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap NTNU, Jo Jakobsen, mener at Israel og USA har en slags halvveis strategi om et regimeskifte.
– Tanken ser ut til å være å ødelegge og destabilisere Iran ved å ta ut ledere og bombe installasjoner, men uten å gå inn med soldater eller spesialstyrker. Ved å myke opp Iran, håper man å gi en motivasjon til interne krefter om å styrte regimet, sier Jakobsen, som mener dette mer er et håp enn en plan.
Mulige scenarioer
Han trekker opp tre mulige scenarioer:
– Regimet vil fortsette som før, slik vi allerede nå ser konturene av. Iran er ikke et enmannsforetak, men er bygget på solide institusjoner. Den mektige Revolusjonsgarden er fasttømret på regimets side, det er deres jobb at regimet består, sier han til NTB.
– Iran kan også gå i en enda hardere retning, vi kan se for oss at Revolusjonsgarden får enda større makt og kanskje til og med tar over makten. Og at en ytterligere politisk innstramming blir resultatet.
Tredje scenario kan være at interne krefter i Iran utnytter situasjonen og lykkes med å velte regimet innefra. Dette kan innebære at ulike folkegrupper innad i Iran ser muligheten til større autonomi og selvstendighet, og forsøker å gå til opprør, noe som kan utløse borgerkrig. Det kan i siste instans føre til kaotiske omveltninger, oppløsning av Iran og store flyktningstrømmer, frykter Jakobsen.
God på kontroll
Marianne Hafnor Bøe, professor i religionsvitenskap ved Institutt for kultur- og språkvitenskap ved Universitetet i Stavanger, understreker at selv om usikkerheten er stor om det som nå skjer i Iran, er regimet svært gode på å holde kontroll.
– I løpet av helgen har det kommet meldinger om at regimet har slått knallhardt ned mot ethvert tilløp til demonstrasjoner eller feiringer av øverste leder Ali Khameneis død, forteller hun.
– Selv om Khamenei nå er drept, er systemet solid. Å utfordre regimet er ingen enkel sak, selv i en slik prekær situasjon regimet nå befinner seg i, sier hun til NTB.
Mer autoritært?
Også Bøe frykter at angrepene kan føre til et enda mer autoritært regime.
– Den islamske republikken står overfor sin aller største krise, de er sterkt presset både innenfra og utenfra. Men dermed er det også ekstremt viktig for regimet å få på plass en ny øverste leder raskt. Og det er neppe en kandidat som står for en mer moderat linje, tror hun.
– Faren er at det blir et enda mer autoritært regime som vil stramme grepet om befolkningen ytterligere.
Svekket opposisjon
Bøe slår fast at opposisjonen i Iran er sterkt svekket etter protestaksjonene.
– De som eventuelt kunne ha vært gode lederskikkelser, er fengslet, satt i husarrest eller drept. Internett og telefonlinjer er tatt ned, og det vil være ekstremt vanskelig å mobilisere.
Bøe sier at alt nå blir spekulasjoner, men også hun mener at et utfall kan bli borgerkrig.
– Her blir det viktig å følge med på det som skjer i Irans nærområder, der det også finnes væpnede grupperinger. Vi vet veldig lite om hva som skjer innad i Iran, men det finnes flere grupper, deriblant kurdere, som kan være villig til å gå til væpnet kamp mot et regime som er under sterkt press.
– Men først og fremst vil jeg ikke være forbauset dersom regimet kommer seg gjennom denne krisen også. Stabiliteten og de solide maktstrukturene ser per nå ut til å holde, sier hun.
Sterk kontroll
Pierre Razoux, direktør ved Middelhavsfondet for strategiske studier (FMES), mener også at landet per i dag ser ut til å være under sterk kontroll. Han peker på at myndighetene de siste dagene har kuttet internett, stengt universiteter og utplassert sikkerhetsstyrker i byer.
– Alt gjøres for å hindre protester, sier han til nyhetsbyrået AFP. Han understreker at så lenge befolkningen ikke er overbevist om at landets styrker er nøytralisert, vil de neppe gå ut i gatene igjen.
Iran-ekspertene peker på at Revolusjonsgarden fortsatt er en ekstremt velorganisert styrke med betydelig innflytelse i det iranske samfunnet, politikken og økonomien.
Razoux mener det ikke er utelukket at Revolusjonsgarden vil kunne ta over makten.
Holde krigen i gang?
Jakobsen understreker at Iran trolig vil prøve å holde krigen i gang lenge for å påføre spesielt USA størst mulig kostnader.
– Iran er kraftig militært underlegen USA og Israel, men bruker sine sterkeste kort – nemlig angrep mot alle land i regionen. De angriper oljeinstallasjoner, hoteller og skipstrafikk. Flytrafikken er stanset i regionen, og stabiliteten til de store finanshubene i blant annet Saudi-Arabia, De forente arabiske emirater (Dubai og Abu Dhabi) og Qatar er truet.
– Israel og USA har tatt en enorm risiko på vegne av Irans befolkning og regionen. Faren er større uro i verden og ustabilitet i verdensøkonomien. Og denne situasjonen kan komme til å pågå en god stund, frykter Jakobsen.