Intern misnøye med Hareides verdi-valgkamp

Med bare 4,2 prosent oppslutning landet KrF nær sperregrensen, og etter valget har meningsmålingene vært dystre for KrF-leder Knut Arild Hareide.

– Valget til høsten er et verdivalg. Det skal KrF bidra til! Vi er og skal være verdipartiet i norsk politikk, sa Knut Arild Hareide i sin landsmøtetale i mars.

Nå får partiledelsen krass kritikk for måten de førte satsingen på verdier i valgkampen.

– Var ikke forankret i noen planer

«Verdiutfordringene fremstår med ad hoc-preg.» konkluderer ressursgruppen som evaluerte valgkampen.

– Angående verdiutfordringene har vi pekt på at de i liten grad er knyttet opp mot valgkampsakene til KrF, som var skole, familie og menneskerverd, sier sentralstyremedlem Hilde Ekeberg til ABC Nyheter. Hun har ledet evalueringen av valgkampen.

– Verdiutfordringene var i liten grad forankret i noen planer, innrømmer Ekeberg.

Duell med Listhaug

ABC Nyheter er kjent med at det i KrF er misnøye med at Listhaug og Frp fikk verdidebatten til å handle om innvandring.

Listhaugs spinndoktor Espen Teigen har tidligere uttalt overfor ABC Nyheter at verdidebatten styrket Frp.

KrF-leder Hareide og Listhaug barket i valgkampen sammen i flere verdidebatter.

– Nestekjærligheten er selve grunnlaget i de kristne verdiene, og det må vi politikerne løfte opp, sa Hareide til NRK, og anklaget Listhaug for å spre frykt i forbindelse med innvandring.

Overfor ABC Nyheter lanserte KrF-lederen et «kristent verdispørsmål» som han mener Frp forsømmer; å ta klimaendringene på alvor.

Les saken: Hareide: Å ta klimaendringene på alvor er et kristent verdispørsmål

– Ble en innvandringsdebatt

– Tjente verdidebatten med Listhaug og andre KrF, Ekeberg?

– Vi har ikke sett spesielt på verdidebatten med Listhaug. Men verdidebatt er nok noe misvisende, det ble en innvandringsdebatt - ikke en verdidebatt, sier lederen av internevalueringen.

– Burde KrF latt være å kaste seg inn i verdidebatten? Eller er det måten den ble ført på som er problemet?

– Nei, KrF bør absolutt delta i verdidebatter. Det utvalget pekte på er disse fem verdiutfordringene som KrF ønsket at de andre partiene skulle svare på som vi mener er for dårlig forankret og knyttet opp mot de resterende valgkampsakene, fastslår Ekeberg.

Fra valgkampen: KrF angriper Listhaug i ny kampanje

Her er Hareides fem verdiutfordringer

1. Vil de andre partiene bidra til et raust samfunn som har plass til alle, der alle har samme menneskeverd og alle er like mye verdt? Da må vi si nei til tidlig ultralyd og tester som bare har som formål å sortere bort, ikke finne avvik som kan behandles. Da må vi kjempe mot ulikheter og utenforskap og få bukt med barnefattigdommen i Norge.

2. Vil de andre partiene bidra til å styrke nære fellesskap og distrikt, siden det er de nære fellesskapene som er limet i samfunnet, som bygger samhold og tillit? Da må vi ha et taktskifte i distriktspolitikken og vi må sikre mangfold gjennom en sterkere satsing på frivilligheten og ideell sektor.

3. Vil de andre partiene bidra til å skape et familievennlig samfunn som setter barna først, siden vi vet at en god barndom varer livet ut? Da må valgfriheten for familiene bestå både gjennom kontantstøtte og satsing på barnehager. Da trenger vi flere lærere i skolen, gjennom lovfesting av lærernorm som gir maksimalt 15 elever per lærer på barnetrinnet og 20 på høyere trinn.

4. Vil de andre partiene bidra til å løfte den kristne kulturarven? Da mener jeg de bør være garantister for å bevare søndagen, sørge for fortsatte skolegudstjenester, at barna skal lære om kristendommen på skolen og at støtten til trossamfunn opprettholdes.

5. Vil de andre partiene sørge for at Norge ikke er seg selv nok, i en urolig verden der svaret ikke kan være å akseptere urett, isolere oss eller få nok med oss selv? Vi har et felles ansvar for vår verden. Da må bistanden holdes på én prosent, med reformer som gjør den mer fattigdomsrettet og forutsigbar. Klimatrusselen må møtes med mer offensive klimatiltak som kan oppfylle Paris-avtalen og et klart nei til konsekvensutredning av Lofoten, Vesterålen og Senja.

Kilde: Debattinnlegg VG

KrF-nestleder: – Ble ikke den debatten KrF ville løfte

KrFs kommunikasjonsavdeling informerer ABC Nyheter om at Knut Arild Hareide ikke er tilgjengelig for å kommentere saken.

KrF-nestleder Olaug Bollestad sier til ABC Nyheter at debatten ble «dratt ned til en innvandringsdebatt og en debatt om ostehøvel og tradisjoner».

– Verdidebatten som kom opp i valgkampen var en reell mulighet for KrF til å heve debatten om sortering, menneskeverd, bioteknologi og forskning på ufødt liv og om samfunnet har plass for alle. Den gav oss muligheten til å snakke om det som er grunnleggende i de kristne verdiene, at alle har samme verdi, at vi må ta vare på hverandre og at de kristne verdiene er selve grunnmuren vår. Skole, rusomsorg, ivaretakelsen av flyktninger, plass til de som er annerledes, og å ivareta og dyrke naturen, er alt forankret i vår kristne arv. Debatten ble dratt ned til en innvandringsdebatt og en debatt om ostehøvel og tradisjoner. Det ble dermed ikke den viktige verdidebatten KrF ville løfte, sier Bollestad.

Medlemmenes konklusjon: Bommet på verdier

I en undersøkelse blant KrFs-medlemmer svarer bare syv prosent at de synes «KrF i stor grad» lyktes med å utfordre de andre partiene på verdispørsmålet.

Av syv profilområder medlemmene er bedt om å vurdere, er verdispørsmålet området hvor medlemmene mener KrF bommet mest.

Partiet mottok 2815 svar fra medlemmene, som utgjør drøyt 10,6 prosent av den totale medlemsmassen.

Husker du debatten om norske verdier?

Les:– Politikerne forstår ikke verdi-begrepet

Samarbeidsvedtaket skapte uro

I den interne evaluering konkluderer utvalget med at landsstyrevedtaket som utelukket regjeringssamarbeid med Frp er en hovedårsak til den svake oppslutningen ved høstens valg.

– Vi har ikke tatt stilling til innholdet i samarbeidsvedtaket eller kommet med noe forslag til et annet vedtak. Vi slår fast at gjennom tilbakemeldingene fra evalueringene er det samarbeidsvedtaket som står frem som den største frustrasjonen fordi det ble hindret fra å snakke om faktisk politikk, som jo er det de fleste politikere foretrekker å snakke om, sier evalueringsleder Ekeberg.

Hun mener likevel at samarbeidsvedtaket fortsatt er et godt uttrykk for hvor partiet står.

– Det er vanskelig å se for seg alternativet som ikke hadde låst oss klokkeklart til en side som ikke ville representert en kommunikasjonsutfordring. Skulle jeg gjort det om igjen, ville jeg hatt et vedtak som hadde fokusert mer på politisk innhold.

Sentrale politikere i partiet ønsker en ny debatt om hva KrF bør gjøre hvis Venstre går inn i regjering.

Bakgrunn:KrF-topp vil ha ny regjeringsdiskusjon dersom Venstre går inn

Ekeberg mener en eventuell inntreden av KrFs foretrukne regjeringspartner, Venstre, ikke vil endre noe.

– Jeg mener at vedtaket står seg uavhengig av hva Venstre gjør. Jeg opplever ikke at det er noen stor debatt om dette i partiet nå. Det er mulig å trekke regjeringen mot sentrum også fra Stortinget så lenge vi er på vippen, sier sentralstyremedlemmet.

Dette var samarbeidsvedtaket til KrF

• KrF er et kristendemokratisk sentrumsparti og går til valg på at Norge trenger en ny regjering.
  
• KrF har som mål å komme i regjering etter valget 2017. KrFs deltakelse i regjering vil avhenge av valgresultatet, styrkeforholdet mellom partiene og politisk gjennomslag i viktige saker for partiet.
  
• KrF mener landet er best tjent med en regjering med et sterkest mulig sentrum. KrF vil arbeide for en regjering i 2017 som består av flest mulig av sentrumspartiene og partiet Høyre. Med respekt for de politiske forskjellene er et regjeringssamarbeid med FrP ikke aktuelt.
  
• Dersom et regjeringssamarbeid sentrum/Høyre ikke er mulig etter valget, må KrF søke andre gjennomslag for vår politikk og mest sannsynlig velge opposisjon.
  

Bollestad: – Planene var ikke gode nok

Nestleder Olaug Bollestad sier til ABC Nyheter at det bare er et nytt landsmøtevedtak som kan endre KrFs mening om samarbeid.

– KrFs landsmøte hadde vedtatt et program tuftet på vår kristne kulturarv og menneskeverd. Men vi erkjenner at planene utfra dette ikke var gode nok. Samarbeidsvedtaket var vanskelig å kommunisere både internt og eksternt.

– Hvordan står samarbeidsvedtaket hvis Venstre går inn i regjering?

– Venstre skal gjøre sin jobb, og KrF sin. Så er det bare et nytt landsmøtevedtak som kan endre dette. KrF er og vil være et sentrumsparti som har lite til felles for noen av fløypartiene, sier Bollestad.

Det står i motsetning til partiets andre nestleder som tidligere denne uken åpnet for å vurdere å endre KrFs standpunkt til regjering.

– Allerede i dag er det tillitsvalgte i KrF som tar til orde for at vi sammen med Venstre må gå i regjering med Høyre og Frp. At det da vil bli en åpen debatt i partiet dersom Venstre går inn, ser jeg på som helt naturlig, sa nestleder Kjell Ingolf Ropstad til Dagens Næringsliv.

Se video: Hareide: – Motgang motiverer meg