Ingvild (23) er fulltidsstudent – uten studiestøtte

Ingvild Jonsrud Gulla (23) er fulltidsstudent ved Universitetet i Kristiansand. Der tar hun master i samfunnskommunikasjon.

Da det var snakk om økonomi og finansiering av studiene tenkte Ingvild seg godt om. Hun la merke til at det som ble sagt i forelesningene, også var å finne i pensumbøkene.

– Jeg møter på eksamen slik som alle andre, men møter ikke i forelesning, forteller hun til ABC Nyheter.

Hun bestemte seg for å teste ut noe nytt, både for lommeboken og som en utfordring til seg selv.

Jobb på dagen, skole på kvelden

Masterstudenten er vant til å jobbe mye og på det meste har hun tre jobber som kombineres med fulltidsstudier.

– Jeg får hverdagen til å gå rundt fordi jeg jobber mye.

Hun forteller videre at skolearbeidet primært skjer på kveldstid.

– Jeg jobber hver dag, og som regel i helgene også.

Ingvild trodde at dette valget i større grad skulle påvirke karakterene hennes, men hun har lært at alt er mulig om du klarer å strukturere tiden.

Videre sier hun at det er viktig å understreke at ikke alle kan holde på slik hun gjør.

– Jeg vet veldig godt at livsstilen min ikke er gjennomførbar for mange.

Ingvild har som regel program fra hun står opp til hun legger seg. Det fungerer, fordi hun vet det er midlertidig.

– Når jeg er ferdig med masteren kommer jeg aldri til å måtte kombinere jobb og skole igjen.

Skylder på Lånekassens inntektsgrenser

Det var først og fremst Lånekassens inntektsgrense som gjorde at 23-åringen valgte å ikke ta studielån.

– Det kom også til et punkt der jeg hadde lyst til å teste ut om det var mulig å studere uten.

Hanne Bjertnes, senior kommunikasjonsrådgiver i Statens Lånekasse forklarer hvordan inntektsgrensen påvirker hva du som student kan tjene:

– Hvor mye studenter tjener, påvirker ikke hvor mye de kan få i studielån. Ingen får mindre i lån på grunn av inntekt/formue, men de som har inntekt/formue over de fastsatte beløpsgrensene, vil få mindre av basislånet omgjort til utdanningsstipend, sier hun til ABC Nyheter.

Bjertnes sier videre at stipendet blir gradvis redusert hvis man tjener over inntektsgrensen. På Lånekassens nettsider ligger også en inntektskalkulator, som simulerer hvor mye stipendet reduseres: Inntekt og formue.

– Det er to ulike inntektsgrenser. I kalenderåret 2025 er inntektsgrensa 224 709 kroner ved støtte i over sju måneder, mens inntektsgrensa for de som får støtte i sju måneder eller mindre, er 561 773 kroner, legger hun til.

Late og vanskelige

Det har vært mye snakk om generasjon Z i mediene den siste tiden og NRK var først ute med å sette fyr på denne debatten. Gen Z blir omtalt som late og vanskelige.

– Jeg synes det er kjipt å lese dette. Jeg kjenner mange som er skikkelige arbeidsjern, og som ønsker å yte maks, meg selv inkludert. Min generasjon sitter på masse kompetanse som arbeidsmarkedet trenger, sier Ingvild.

Hun forteller videre at hvis hun legger sammen begge jobbene + verv så jobber hun rundt 42 timer i uken, men dette varierer fra uke til uke.

– Jeg har ikke tatt opp lån i løpet av mastergraden, men jeg gjorde det da jeg tok bachelor.

Hun liker i grunn dette ansvaret, hun føler at pengene hun tjener, reflekterer innsatsen hun legger ned.

Hvor mye hun sparer på å ikke ha studielån er usikkert, men når masteren er ferdig anslår hun at det dreier seg om rundt 200.000 kr.

– Det er mye penger, og jeg er glad jeg slipper å måtte betjene et såpass stort lån.