Ingen politiske planer om å innføre aktiv dødshjelp

76 prosent av de spurte er enige i at en pasient med store smerter og en sykdom med kort forventet levetid bør få mulighet til å få aktiv dødshjelp. Det viser en undersøkelse fra NOBAS publisert i mai, som kartlegger nordmenns holdninger til etiske, medisinske dilemmaer.

Selv om en stor andel nordmenn mener det bør finnes et tilbud om aktiv dødshjelp i en eller annen form, er det lite som tyder på at det kommer til å bli en realitet de nærmeste årene.

Det mangler politisk initiativ.

Les også: Hver fjerde lege er for aktiv dødshjelp

Frp eneste parti med aktiv dødshjelp i partiprogrammet

Ingen av partiene på Stortinget har en utredning av aktiv dødshjelp på sitt handlingsprogram for perioden 2013-2017.

Fremskrittspartiet er det eneste partiet som nevner frihet til å velge aktiv dødshjelp i noen situasjoner i sitt prinsipprogram.

«Frihet til å bestemme over eget liv, betyr også at man bør sikres retten til en verdig avslutning av livet. Fremskrittspartiet vil derfor i noen situasjoner tillate aktiv dødshjelp regulert av et strengt lovverk», heter det i partiets prinsipprogram.

Les også: Tove Steinbo (73): – Jeg har aldri vært redd for å dø

Ikke noen utredning denne Stortingsperioden

På tross av dette vil ikke Fremskrittspartiet bruke sin regjeringsposisjon til å foreslå en utredning av aktiv dødshjelp i Norge i denne Stortingsperioden.

– Prinsipprogrammet handler om hvordan vi stiller oss til problemstillinger på lengre sikt. Det er mer et signal til befolkningen om at vi vil se positivt på en utredning av aktiv dødshjelp enn at det er noe vi skal jobbe for å få til nå, sier Kari Kjønnaas Kjos (Frp), som sitter i Helse- og omsorgskomiteen på Stortinget, til ABC Nyheter.

Kjos mener det er urealistisk å få gjennomslag for en utredning av legeassistert hjelp til å avslutte livet i denne fireårsperioden. Hun tror ikke tiden er politisk moden for det helt enda.

– Vi trenger flere partier på laget om vi skal få gjennomslag for en utredning.

– Tror du det er noe som kommer til å skje i fremtiden?

– Hvis jeg skal tippe personlig og ut i fra hvordan vi har endret holdningene våre om så mye annet tidligere, så tror jeg det. Men jeg tror ikke vi snakker om et par-tre år. Det kommer til å ta lengre tid enn det, sier Kjos.

Les også: Canada legaliserer aktiv dødshjelp

Vil heller satse på lindring og omsorg

Kjos sier til ABC Nyheter at Frp vil prioritere å jobbe for et bedre helsetilbud med mer lindring og omsorg ved alvorlig sykdom ved livets slutt, heller enn å fremme noe forslag om aktiv dødshjelp.

Det er Geir Jørgen Bekkevold fra Kristelig Folkeparti glad for å høre. Han sitter i Familie- og kulturkomiteen på Stortinget, og sammen med resten av KrF sier han nei til aktiv dødshjelp.

– Vi er veldig tydelige i vår kommunikasjon at vi heller vil bruke pengene på mer lindring og bedre omsorg ved livets slutt. Kjos sitter som leder av Helse- og omsorgskomiteen, og har mulighet til å påvirke hvordan man prioriterer. Hvis vi kan få til en tverrpolitisk enighet om å satse på lindring og omsorg fremfor aktiv dødshjelp, så er det gode signaler, sier Bekkevold til ABC Nyheter.

Les også: Undersøkelse viser flertall for aktiv dødshjelp

Frykter at grenser kan forskyves

Bekkevold frykter at dersom man åpner opp for aktiv dødshjelp, selv med et strengt lovverk, så er det fare at grensene blir skjøvet på etterhvert.

– Det er mange gråsoner. Vi ser det i for eksempel Nederland. Der har de åpnet for aktiv dødshjelp for barn helt ned til 12 år. Det er ikke lenger krav om at man må være fysisk syk. Aktiv dødshjelp kan innvilges for psykisk sykdom og livstrøtthet, sier KrF-politikeren.

Frp-politker Kjos påpeker at det er et politisk ansvar om eventuelle satte grenser i Norge skal forskyves eller ikke.

– Det blir opp til oss det da, om vi velger å beholde de grensene vi har satt, eller om vi endrer på dem. Dette sier KrF hver gang, og det er ikke et godt nok argument til å utelukke aktiv dødshjelp som en mulighet, sier Kjos til ABC Nyheter.

Geir Bekkevold understreker at for KrF så handler det om synet på mennesket. Partiet har en prinsipiell tilnærming til at aktiv dødshjelp ikke er greit. Kompleksiteten i problemstillingen, de moralske dilemmaene som kan oppstå, gråsonene, hva leger og pasienter selv ønsker, er bare en del av bekymringene Bekkevold har.

– Mennesket har ikke verdi ut i fra hvordan det fungerer. Det går ikke på funksjon eller prestasjon. Menneskelivet har verdi i seg selv. Vi vil heller satse på god lindring ved livets slutt enn å gi hjelp til å avslutte livet, sier han til ABC Nyheter.

Les også: Politikere i California sier ja til aktiv dødshjelp

– Historiene bak gjør det lettere å forstå

Hvert år reiser en håndfull nordmenn til Sveits for å dø. Det er det eneste landet hvor også utenlandske statsborgere kan få legeassistert dødshjelp.

Nordmennene som velger å gjøre dette bringer opp diskusjonen om aktiv dødshjelp i norske medier med jevne mellomrom. Kjos tror det bidrar til å endre holdningene våre når vi får høre historiene som ligger bak valget om å søke aktiv dødshjelp.

– I de historiene vi hører om dette, så er det jo gjennomtenkt. Aktiv dødshjelp er ikke noe man søker på impuls, sier Frp-politikeren til ABC Nyheter.

Sammen med Helse- og omsorgskomiteen har hun vært i Nederland for å se hvordan lovverket rundt aktiv dødshjelp fungerer i praksis der, i et land hvor det har vært tillatt med legeassistert hjelp til å avslutte livet under gitte omstendigheter i 14 år.

Besøket har bare gjort henne mer positivt innstilt til en utredning av aktiv dødshjelp i Norge.

– Jeg ble veldig overrasket over hvor gjennomtenkt og ordentlig alt sammen var. Det er en svært lang prosess for å få det til, og det er en nemd som går gjennom alt for å sørge for at dette er av den enkeltes frie vilje. Det må være den enkeltes frie valg, sier Kjos.

Hun har stått frem og oppfordret til et større politisk initiativ for aktiv dødshjelp i nyhetsartikler tidligere, og opplever å få delte reaksjoner fra leserne.

– Jeg har fått noen hatmailer etterpå. Heldigvis har jeg fått langt flere positive tilbakemeldinger. Det handler jo om liv og død. Retten til å leve og retten til å dø. Det er en krevende debatt å stå i.

Les også: 14-åring trygler om å få dø