Norge
Ingen etikk-oppdatering i oljefondsmeldingen – regjeringen får kritikk
Etikk vies lite plass i oljefondsmeldingen fra finansminister Jens Stoltenberg (Ap). – Det er alvorlig, mener Amnesty International.
Regjeringen fikk nylig kritikk også fra FN for valget om å sette Etikkrådet på pause. De var redde for at det vil få internasjonale konsekvenser.
I dagens stortingsmelding om oljefondet er det lite nytt å lese om status for etikkarbeidet, mener Amnesty.
– Det er alvorlig, og det er særlig alvorlig i den urolige verden vi lever i. Regjeringen og Stortinget har etterlatt fondet uten verktøy til å håndtere koblinger til grove menneskerettighetsbrudd eller krigsforbrytelser, sier politisk rådgiver Astri Sjoner i Amnesty International.
Isteden refereres det til det som er kjent fra før: At regjeringen har satt ned et utvalg som skal gjennomgå det etiske rammeverket, og de skal levere sin rapport innen 15. oktober 2026.
Fram til et nytt rammeverk er fastsatt, har Finansdepartementet innført midlertidige retningslinjer.
SV: Hadde forventet mer
Amnesty mener dette er en bekreftelse på at finansministeren har satt etikkarbeidet i oljefondet tjue år tilbake i tid. De midlertidige retningslinjene holder ikke mål, mener de.
SV er også kritiske til at det ikke tas grep.
– Jeg hadde forventet at finansministeren etter den store snuoperasjonen i november ga oss en oppdatering over bankens håndtering av investeringer knyttet til krig og konflikt, men her står det lite nytt, mener finanspolitisk talsperson Marthe Hammer i SV.
Etter de midlertidige retningslinjene skal Etikkrådet fortsatt overvåke fondets investeringer med sikte på å avdekke om selskaper medvirker til eller selv er ansvarlige for produksjon eller atferd som er i strid med retningslinjene.
– Ikke mulig
Departementet skriver videre i stortingsmeldingen at ansvaret for Norges egne folkerettslige forpliktelser skal ligge hos Norges Bank:
«Dersom banken vurderer det som usikkert om en investering i et selskap trår Norges folkerettslige forpliktelser for nær, legger departementet til grunn at banken vil innhente råd og veiledning og, om nødvendig, foreta nedsalg», heter det.
Amnesty mener imidlertid at dette i mange tilfeller ikke er mulig.
– Departementet tar her ikke høyde for at banken slett ikke har mulighet til å foreta nedsalg fra brorparten av selskapene i porteføljen. Den muligheten har politikerne effektivt lukket for fram til nytt etisk rammeverk er på plass. At vurderingene av Norges folkerettslige forpliktelser overlates til en investor uten handlingsrom, framstår som en voldsom ansvarsfraskrivelse, sier Sjoner.