IMF: Flyktninger og europeisk uro gir risiko for norsk økonomi

Norsk økonomi ser ut til å komme seg, men det er en viss risiko for at en forventet vekst i fastlandsøkonomien på 1,75 prosent i år og 2,25 prosent i 2018 kan hemmes.

Grunnen er ny uro for soliditeten i europeiske banker, politisk usikkerhet i Europa og manglende integrering av flyktninger og immigranter i norsk arbeidsliv. Mindre global vekst enn forventet kan også ramme norsk økonomi.

Det er noe av konklusjonene i Det internasjonale pengefondets (IMF) nye vurdering av tilstanden hos oss, som ble offentliggjort onsdag ettermiddag.

Norske banker tjener godt og er solide, men husholdningenes gjeld bygger seg videre opp, oppsummerer IMF.

Samme dag rapporten med advarsel om mulig bankuro i Europa ble lagt fram, kommer meldingen om dramatisk redningsaksjon for verdens eldste bank, i Italia.

IMF vurderer at stimulansen fra bruk av midler fra statsbudsjettet har bidratt til å snu nedgangen. Likedan har pengepolitikken bidratt.

Et interessant poeng ved at IMF trekker fram pengepolitikken som middel, er at statsminister Erna Solberg (H) ønsker at Norge skal slutte seg til EUs pengeunion og euro'en, og dermed miste dette redskapet.

Bakgrunn: – Mener du fortsatt at krona bør byttes ut med euro, Erna?

Må ikke skvise ut industriproduksjon

IMF ser fortsatt et kostnadsnivå i Norge som svekker konkurransekraften i ikke-oljebaserte eksportnæringer, og syns ikke tilpasningen til mindre oljeavhengig økonomi er godt nok gjennomført.

En omlegging er presserende for langsiktig vekst, skriver IMF, som ser det som en utfordring på grunn av Norges lave produktivitetsvekst, høye arbeidskraftkostnader og lavere deltakelse i yrkeslivet blant immigranter, menn og unge.

IMF støtter en offensiv budsjettpolitikk så lenge den bidrar til omlegging av økonomien bort fra oljeavhengighet. Men når de verste problemene er over, bør den statlige pengebruken normaliseres så landet ikke risikerer å få «nederlandsk syke». Det innebærer at man baserer seg så mye på salg av råvarer at avindustrialiseringen skyter fart.

Les også: – Viktig å bygge opp lange verdikjeder

Kortere permisjon bra for kvinner

Regjeringen får støtte for sine reformer av skattesystemet, inkludert lavere selskapsskatt.

Skatteinntektene i Norge målt i forhold til brutto nasjonalprodukt (BNP), har ligget 10 prosent over gjennomsnittet i de utviklede landenes organisasjon OECD. Etter oljeprisfallet og dermed fallende skatteinntekter, er forskjellen redusert med et halvt prosentpoeng.

Sammenliknet med andre land har Norge større vekt på inntektsskatt for personer og selskaper, mindre på eiendomsskatt. IMF anbefaler å flytte noe av skattebyrden.

Dessuten anbefaler ekspertene fra Washington å redusere noen av fordelene ved investeringer i bolig, noe som kan finansiere kutt i selskapsskatt og formuesskatt.

Ytterligere kutt i formuesskatten og fjerning av skattesubsidier på boliginvesteringer, vil virke positivt på å omdirigere investeringer til næringsvirksomhet, mener IMF.

Men de vedgår at vekstvirkningen av skattelettelser er moderate. Et skattekutt på 1 prosentpoeng for næringslivet, øker investeringer i ny virksomhet med mellom 0,1 til 0,3 prosentpoeng ifølge en undersøkelse.

Pengefondet hadde ikke vært seg selv dersom det ikke anbefalte forsiktige lønnsøkninger og ønsker ytterligere «reformer» i arbeidslivet.

Én reform er å redusere barselspermisjonen, noe som ifølge IMF vil ha gunstig virkning på kvinners deltakelse i arbeidslivet.

Les også: – Nordmenns gjeld er blant den høyeste i verden