Ikke langt fra Stonehenge er det noen merkelige groper. Hvordan ble de til?
– De kan ikke ha blitt til av seg selv. Det kan bare ikke skje, sier forsker.
Denne artikkelen ble først publisert av forskning.no.
Restene etter de store gropene ble først oppdaget i 2020. Forskerne var veldig begeistret.
De mente dette kunne være det største fortidsminnet som noen gang var blitt funnet i Storbritannia. Det skrev NRK i juni 2020. Gropene skal være mer enn 4.000 år gamle.
Kan de ha blitt til naturlig?
Stonehenge er et byggverk som er delvis fra steinalderen og bronsealderen. Det består av kampesteiner som er satt opp og stablet i en sirkel. Den eldste delen er omtrent 5.000 år gammel.
Teorien var at menneskene som bygde og brukte Stonehenge også lagde mange store, runde groper i bakken.
En del andre forskere har likevel vært uenige. De har sagt at gropene kan ha oppstått naturlig.
En av dem som gjorde funnet i 2020, var arkeologen Vincent Gaffney.
Nå har han og kollegene gjort nye undersøkelser for å finne ut mer.
En enorm gravejobb
Forskerne har brukt moderne teknologi for å få flere svar. Med forskjellige måleapparater fant de ut hvor dype gropene kan ha vært.
De tok også jordprøver og fant ut hvor gamle de kan være.
Forskerne så at gropene lignet på hverandre, både i form og alder.
Det er ikke smågroper det er snakk om. Noen av dem skal ha vært ti meter brede og fem meter dype, ifølge forskerne. I tillegg er det steinete jord i området. Det må ha vært en enorm jobb å grave dem ut.
– Det kan bare ikke skje
De er også plassert i en sirkelform. Sirkelen er så stor at de måtte ha god oversikt for å plassere gropene riktig.
– De kan ikke ha blitt til av seg selv. Det kan bare ikke skje, sier forskeren Vincent Gaffney etter de nye undersøkelsene. Han har ledet prosjektet.
Så hva skulle være formålet med gropene?
Det er et mysterium, på samme måte som Stonehenge. Ingen vet hvorfor disse enorme konstruksjonene er laget.
Kanskje Stonehenge ble bygget for å komme i kontakt med himmelen – mens gropene ble laget for å komme i kontakt med underverdenen, spekulerer forskerne.
Akkurat hva de som lagde disse byggverkene tenkte, vil vi nok aldri få svar på.
Kilder:
Studien vi skriver om her er gjort av Vincent Gaffney og kollegene hans. Gaffney jobber ved University of Bradford i Storbritannia.
Studien er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Internet Archaeology. Funnene er omtalt i en pressemelding fra universitetet, og The Guardian har skrevet om saken.