Igjen mulig å ringe fra Iran – vitner beskriver tungt sikkerhetsoppbud i Teheran

Ifølge AP har en av deres journalister i Dubai blitt ringt opp av kilder i Iran, men de har ikke greid å ringe tilbake. Flere andre medier melder også at de igjen har fått telefonkontakt med mennesker i Iran.

APs kilder forteller i korte samtaler at det nå er utplassert tungt utstyrt opprørspoliti, med hjelmer, skjold, køller og skytevåpen, i Teheran sentrum. De har også sett medlemmer av Revolusjongardens frivillige Basij-styrke, som i likhet med opprørspolitiet bærer skytevåpen og køller. Også sivile politifolk er synlige i bybildet.

Brann og hærverk

På gatene kan man ifølge øyenvitner også se folk som utfordrer sikkerhetsfolk i sivile klær som stopper tilfeldige forbipasserende.

Flere banker og offentlige kontorer er blitt påtent under demonstrasjonene, mens minibanker er knust, ifølge kildene. De sier også at banker sliter med å gjennomføre transaksjoner ettersom nettet fortsatt er nede.

– Det er nå 108 timer siden Iran innførte en landsdekkende nedstenging av internett, noe som har isolert iranerne fra resten av verden og fra hverandre, skrev nettobservatøren NetBlocks på X tirsdag morgen.

Butikkene i Teheran skal være åpne, men det er få folk ute. Planen er at Teherans store basar, der protestene begynte 28. desember, også skal holde åpent. En av kildene sier han har snakket med flere butikkeiere som sier de har fått ordre om å åpne igjen.

Ingen av APs kilder ønsker å bli identifisert i frykt for represalier.

– Trump bryr seg ikke

Mange iranere skal fortsatt være bekymret for et mulig amerikansk angrep. Frykten skyldes at president Donald Trump tidligere har truet med å gripe inn hvis regimet brukte vold mot demonstrantene.

– Kundene mine snakker om Trumps reaksjon mens de lurer på om han planlegger et militært angrep, sier butikkeier Mahmoud, som bare vil oppgi fornavnet sitt.

– Jeg forventer ikke at Trump eller noe annet fremmed land bryr seg om iranernes interesser, føyer han til.

Mandag sa Trump at Iran nå ønsker å forhandle, mens iranske myndigheter meldte at det var opprettet en kommunikasjonslinje med Washington. Det hvite hus' talsperson påpekte samtidig at nye amerikanske luftangrep mot Iran fortsatt er blant alternativene på Trumps bord.

– Tusenvis drept

Reza, en taxisjåfør som også bare vil omtales med fornavn, sier at protestene fortsatt opptar mange.

– Folk, særlig unge, føler håpløshet, men de snakker om å fortsette protestene, sier han.

Iran International, en britisk-basert organisasjon, meldte tirsdag at minst 12.000 mennesker er drept under protestene. Tallet er ikke bekreftet og langt høyere enn hva andre organisasjoner har meldt.

Oslo-baserte Iran Human Rights opplyste mandag at minst 648 mennesker er blitt drept i protestbølgen siden romjulen, men at tallet trolig er mye høyere. Tallet omfatter kun drepte som organisasjonen har verifisert direkte, eller gjennom to uavhengige kilder.

Ettersom nett- og telefonforbindelsen i Iran er stengt, er det vanskelig å få verifisert hvor mange som i realiteten er drept.

Økonomi i fritt fall

Demonstrasjonene begynte 28. desember da forretningsdrivende i Teherans store basar viste sin misnøye med at iransk økonomi er i fritt fall, og de har siden spredt seg til flere titall byer, spesielt vest i landet.

Verdien på den iranske valutaen rijal har stupdykket det siste tiden, og prisstigningen har vært skyhøy. Iranske myndigheter forsøkte å dempe misnøyen med kontantutbetalinger, men det har ikke hjulpet. Etter hvert har protestene blitt stadig mer politiske og rettet seg mot prestestyret som med autoritære midler har styrt Iran siden revolusjonen i 1979.

Finsk og spansk protest

Tirsdag besluttet både Spania og Finland å kalle iranske ambassadører inn på teppet.

At Iran har kuttet nettforbindelsen betyr at regimet kan «drepe og undertrykke i stillhet», mener Finlands utenriksminister Elina Valtonen.

– Dette kommer vi ikke til å tolerere. Vi står sammen med folket i Iran, både kvinner og menn, skriver hun på X.

Ifølge Valtonen forsøker Finland sammen med EU å finne ut hvordan det iranske folket kan få friheten tilbake.

Samme dag sa Tysklands statsminister Friedrich Merz at det iranske regimet kan nærme seg slutten.

– Hvis et regime bare kan beholde makten gjennom voldsbruk, er det i realiteten ferdig, sier han.

Splittet opposisjon

Forskere har imidlertid pekt på at regimet har greid å holde på makten under flere tidligere protestbølger, at det har kontroll på militæret og sikkerhetsstyrkene, og at opposisjonen er splittet. Hvis regimet skulle falle, er det frykt for at det vil føre til kaos.

Iranske myndigheter sier på sin side at nettet ble stengt etter at «terrorister» begynte å angripe sikkerhetsstyrker og demonstranter. Det har helt siden protestene startet, anklaget USA og Israel for å ha provosert fram volden.

Det ble tirsdag også meldt at sikkerhetsfolk er på jakt etter Starlink-terminaler – som brukes i private hjem til å få nettforbindelse.

Nord i Teheran er det meldt om raid mot boligblokker med parabolantenner. Selv om parabolantenner for satellitt-TV er ulovlige, har mange i hovedstaden dem i hjemmene sine, og myndighetene har de siste årene i stor grad gitt opp å håndheve forbudet.