IA-avtalen har ikke hjulpet funksjonshemmede i arbeid

Hva er inkluderende arbeidsliv?

Inkluderende arbeidsliv er et arbeidsliv for alle som kan og vil bidra. Partene i arbeidslivet dvs. arbeidstakerorganisasjonene, arbeidsgiverorganisasjonene og regjeringen har inngått en avtale - IA-avtalen - om å gjøre det norske arbeidslivet mer inkluderende.

IA-Avtalen består av en sentral og en lokal del. Den sentrale delen setter tre mål nemlig å redusere sykefraværet, øke andelen med redusert arbeidsevne i arbeidslivet og å øke yrkesaktivitet for eldre arbeidstakere. Den lokale delen – samarbeidsavtalen - inngås mellom virksomhetene og NAV Arbeidslivssentrene og gir virksomheten rett til å kalle seg IA-virksomhet. En slik virksomhet får ekstra ressurser fra NAV til å arbeide med å nå de tre delmålene.

Kilde: Inkluderende.no

Avtalen om inkluderende arbeidsliv (IA) ble signert for første gang 3. oktober 2001. Avtalen som siden har blitt fornyet tre ganger, har tre delmål:

1. Å redusere sykefraværet med minst 20 prosent,
   
2. Å få flere med redusert funksjonsevne i arbeid
   
3. Å få flere eldre arbeidstakere til å stå lenger i jobb.

Når det gjelder delmål to har utviklingen gått i feil retning siden avtalen ble underskrevet for første gang, melder magasinet Velferd.

Statistisk sentralbyrå (SSB) har siden 2002 gjennomført årlige intervjuundersøkelser for å kartlegge yrkesdeltakelsen blant funksjonshemmede. Mens andelen funksjonshemmede i arbeid i 2002 var 46 prosent, er andelen redusert til 44 prosent i årets undersøkelse, som SSB publiserte i september, skriver magasinet.

Les også: Foreninger bekymret for privat attføring

– Har først og fremst handlet om sykefravær

Seniorforsker Solveig Osborg Ose ved SINTEF, som har ledet de to nasjonale evalueringene av IA-avtalen, sier dette delmålet har blitt nedprioritert og mener dette kan være en forklaring på at resultatene har uteblitt. Dette delmålet er også det eneste som ikke har vært tallfestet.

– IA-avtalen har gjennom hele avtaleperioden først og fremst handlet om sykefravær. Selv om partene på ulike måter har forsøkt å få mer vekt på delmål 2, har de strenge reglene rundt oppfølging av sykmeldte ført til at IA for de aller fleste handler om oppfølging av sykmeldte og tilrettelegging for sykmeldte, sier Ose til Velferd.

Hun forklarer at målet om sykefravær og målet om å få flere funksjonshemmede i arbeid kommer i konflikt, og at mange arbeidsgivere har vært tydelige på at de ikke kan ansette folk med nedsatt funksjonsevne fordi de da risikerer høyere sykefravær.

– Det handler ikke om de faktisk har høyere sykefravær, men at arbeidsgivere forventer at de har det, sier Ose til magasinet.

Les også: Tidligere departementsråd med nytt sykelønnsforslag

Bare 1 av 10 IA-bedrifter har fått hjelp

Nav Arbeidslivssenter er et ressurs- og kompetansesenter for et inkluderende arbeidsliv og finnes i alle fylker. Virksomheter som har inngått en IA-avtale får en egen kontaktperson i arbeidslivssenteret, som skal bistå bedriften i arbeidet med å nå målene i avtalen.

Men bare én av ti IA-virksomheter mener at arbeidslivssentrenes bistand har bidratt til rekruttering av personer med nedsatt funksjonsevne. Det viser en evaluering NTNU og Trøndelagsforskning gjorde i 2015, skriver magasinet Velferd.

Selv i tilfeller der IA-virksomheter er klare til å ta inn en person med en funksjonshemming, klarer i Nav i mange tilfeller ikke å fremskaffe kandidater, ifølge evalueringen.

Les også:

Funksjonshemmede føler seg ekskludert i kulturlivet

Hauglie varsler et mer mobilt Nav