Verden

I Russland er det Putin i alle kanaler

Etter snart 25 år ved makten har Russlands president Vladimir Putin utradert alle kritiske røster fra offentligheten og styrer med full kontroll mot gjenvalg.

Russlands president Vladimir Putin har kneblet all opposisjon foran presidentvalget kommende helg. Foto: Sergej Karpukhin, Sputnik via AP / NTB

Den nær totale kontrollen presidenten hadde fra før, ble strammet til ytterligere etter invasjonen i Ukraina i 2022. Kremls kontroll over russiske medier er nå absolutt.

Navalnyjs gravferd oversett

Da den eneste gjenværende samlende opposisjonsfiguren, Aleksej Navalnyj, ble brakt til hvile 1. mars, ble begravelsen den største manifestasjonen mot Putins regime på mange år. Men russiske TV-seere fikk ikke et eneste glimt av hendelsen, ifølge nyhetsbyrået AP.

De russiske statskontrollerte TV-kanalene dundret derimot løs mot Nato og Vesten, hyllet russiske sporvogner og sendte ærbødige innslag om president Putin. Dette var 1. mars. Men bildet er det samme hele tiden. Hver eneste framgang på slagmarken i Ukraina blir hyllet, virkningene av sanksjonene blir vinklet om til positive nyheter og massedøden på slagmarken i Ukraina blir ignorert.

Propaganda er medisin

Enkelte russere oppsøker utenlandske nyheter eller bruker verktøy for å omgå restriksjoner på sosiale medier. Men de aller fleste henter sine nyheter fra statlig fjernsyn.

– Propaganda er en form for medisin som jeg ikke har noe imot å ta. Hvordan vil jeg føle meg hvis jeg står opp om morgenen og får høre at det går dårlig i landet mitt? Hvordan vil millioner av mennesker føle seg? Propaganda er nødvendig for å holde oppe humøret, sier 50 år gamle Victoria til AP. Hun ønsket ikke å oppgi etternavnet sitt.

Lovte ytringsfrihet

Da Putin overtok som president nyttårsaften 1999, kom han med løfter om en lys framtid etter de kaotiske årene i kjølvannet av Sovjetunionens kollaps.

– Staten vil stå oppreist og forsvare ytringsfrihet, frihet for samvittighet og frihet for massemedier, sa Putin i sin tiltredelsestale.

Bare et drøyt år senere kastrerte Putin sin viktigste offentlige kritiker, den uavhengige fjernsynskanalen NTV. I årene som fulgte ble journalister som Anna Politkovskaja drept eller forfulgt. Det russiske parlamentet vedtok lover som innskrenket pressefriheten ytterligere.

Utraderte uavhengige medier

Fullskalainvasjonen av Ukraina førte til enda strengere grep. Opptil 15 års fengsel er nå straffen for å diskreditere det russiske militæret, eller å spre falsk informasjon om krigen. Nesten alle gjenværende uavhengige medier la enten ned sin virksomhet, eller de flyttet til utlandet. Kreml blokkerte tilgangen til uavhengige medier.

– Putin-regimet baserer seg på propaganda og frykt. Propagandaen er viktigst fordi folk lever i en fryktboble, sier journalisten Marina Ovsiannikova som gikk av på direkten i protest mot krigen.

Vag kjennskap til Navalnyjs død

Styrken i Putins grep om massemediene gjenspeiler seg i at en av fem russere ikke hadde hørt om Navalnyjs død, ifølge meningsmålingsselskapet Levada. Halvparten av de spurte hadde bare en vag kjennskap til at opposisjonsfiguren døde i en fangeleir i Sibir.

Ifølge meningsmålingen var den russiske erobringen av byen Avdijivka i Donetsk-regionen det mest minnerike øyeblikket i februar.

– Kreml forsøker å skape en «godfølelse» foran valget ved å blåse opp militære seire, sier propagandaekspert Jade McGlynn ved King's College London.

Sofistikert propaganda

Det finnes ingen reelle utfordrere til Putin i presidentvalget som avholdes kommende helg. Kandidater som er mot krigen, får ikke lov til å stille til valg. Putin driver ikke åpenlyst valgkamp, men blir ofte vist på fjernsyn på reise i Russland.

– Den russiske propagandaen er sofistikert og multifasettert. Noe av det som sies er løgn, men ofte bruker russiske statsmedier et gram av sannhet som blir massivt forsterket, sier Francis Scarr, som analyserer russiske nyheter for BBC.

Vil ha stor valgoppslutning

Det russiske propagandamaskineriet forteller at det er en patriotisk plikt å stemme i valget. Kreml ønsker ifølge ekspertene stor valgdeltakelse for å gi høyest mulig legitimitet til Putins femte periode som statsoverhode.

Men selv de som liker å høre statlig propaganda, kan lengte etter reelle valg.

– Jeg ser ingen opposisjon i det moderne Russland. Alle som stiller til valg har Putins velsignelse. Jeg kommer ikke til å stemme, sier Victoria.