I disse krisene ble flest hjelpearbeidere drept i fjor

Denne artikkelen ble først publisert av Panorama nyheter. 

Totalt ble 861 hjelpearbeidere ofre for «større sikkerhetshendelser» i 2024, ifølge Aid Worker Security Report, som ble presentert i dag.

Gaza var det dødeligste stedet å jobbe i for bistandsarbeidere i fjor, med 181 drepte, men 60 hjelpearbeidere ble også drept i Sudan, ifølge rapporten som også peker på Sør-Sudan, Nigeria, Libanon, Ukraina, Etiopia, Somalia, Syria og DR Kongo som land der mange bistandsarbeidere ble drept mens de var på jobb for å hjelpe folk i nød.

2024 var «nok et rekordår for drepte hjelpearbeidere», fremholder organisasjonen Humanitarian Outcomes, som påpeker at de dystre tallene ikke bare gjenspeiler intensiteten i konfliktene, men også «en markant underminering av internasjonal humanitærrett».

– Det er et høyt antall store, væpnede konflikter i verden, og antall drepte hjelpearbeidere øker parallelt med antall drepte sivile, sier HO-partner og en av rapportforfatterne, Abby Stoddard, til Panorama.

Rapporten viser til at den urovekkende trenden fortsatte inn i 2025 – for i Humanitarian Outcomes´ Aid Worker Security Database er det nemlig registrert 265 drepte hjelpearbeidere så langt i år.

– Bekymringsfull utvikling

Panorama nyheter

Panorama nyheter er et uavhengig nettsted om bistand, globale forhold og internasjonal utvikling.

Få Panorama rett i innboksen her!

Stoddard peker på en rekke ulike faktorer som del av årsaksbildet, blant annet at humanitærretten stadig oftere blir ignorert, men også reduserte bistandsbudsjetter.

Tyskland og Storbritannia er blant giverne som har redusert sin bistand de siste årene, men rapportforfatterne trekker spesielt fram USAs kutt som del av årsaksbildet:

«I januar 2025 frøs den amerikanske regjeringen – tidligere verdens største bistandsgiver – brått sine humanitære bidrag, og fjernet dermed omtrent en tredjedel av de globale ressursene til sektoren. Etter hvert som bistandsorganisasjoner kutter i programmer og ansatte, står de overfor økte sikkerhetsrisikoer med reduserte midler og kapasitet til å redusere dem, noe som setter humanitært personell i enda større fare», heter det.

Abby Stoddard påpeker at frivillige organisasjoner, gjennom mange år, har utviklet systemer, ferdigheter og analytiske teknikker for sikkerhetsrisikostyring (SRM), men i rapporten pekes det på en «deprofesjonalisering» av sikkerhetsarbeidet i bransjen.

– Dessverre står alt dette nå i fare for å forvitre ettersom stillinger, team og hele funksjonsområder fjernes. Det skjer også en hjerneflukt når dyktig sikkerhetspersonell i bistandsbransjen hopper over til privat sektor. At de massive kuttene i bistanden kommer mens usikkerheten blant hjelpearbeidere har nådd nye høyder, er spesielt alarmerende, sier Stoddard til Panorama.

Desinformasjon og fiendtlighet

Årets rapport om bistandsarbeiders sikkerhet kommer mens det kuttes massivt i internasjonal bistand, samtidig som Humanitarian Outcomes rapporterer om «alarmerende» mange drepte bistandsarbeidere.

2025-rapporten – den femtende i rekken – var nær ved å ikke bli publisert da også Aid Worker Security Database (AWSD) mistet sin støtte da Trump-administrasjonen avviklet USAID. Og finansieringskrisen som nå ryster hele det internasjonale bistandssystemet kommer i tillegg til eskalerende konflikter og at en rekke statlige aktører ikke respekterer ekrigens lover, heter det fra Humanitarian Outcomes.

Abby Stoddard mener kuttene øker usikkerheten i seg selv, og peker på desinformasjon, spesielt i Sahel, hvor bistandsfiendtlighet på nettet har økt den operasjonelle risikoen i «den virkelige verden», der hjelpearbeidere jobber.

Hun fremhever også et annet viktig funn i rapporten: 

– Før var det ikke-statlige grupper og kriminelle som var den største trusselen mot hjelpearbeidere, men nå står statlige aktører bak brorparten av volden, sier Stoddard.

Nesten alle (97 prosent) av hjelpearbeiderne som ble drept i 2024 var statsborgere i det kriserammede landet de jobbet – et mønster som samsvarer med at nasjonalt ansatte alltid har utgjort det store flertallet av humanitært personell, og dermed av ofre. 

Betaler den høyeste prisen

Nytt for 2024, er fordelingen etter arbeidsgiver. 

Hjelpearbeidere som er mest berørt, er nå de som er ansatt av nasjonale frivillige organisasjoner, mens andelen ofre fra internasjonale organisasjoner, spesielt internasjonale frivillige organisasjoner, har falt betydelig (med unntak for Gaza der veldig mange av de drepte var ansatt i FN-organisasjonen UNRWA).

– Ansatte i nasjonale og lokale organisasjoner betaler den høyeste prisen, sier Stoddard. 

Hun påpeker at lokalt ansatte, i lokale organisasjoner, i økende grad må jobbe alene og at de har for få ressurser til sikringstiltak, blant annet grunnet budsjettkutt. 

– Sammenlignet med internasjonale organisasjoner, har nasjonale og lokale grupper nesten ingen ressurser for sikkerhet. Disse organisasjonnene trenger mer fleksibel finansiering, og etter hvert som de internasjonale aktørene skalerer ned programmene i møte med finansieringskrisen, er det viktig at de sørger for at partnerorganisasjoner har de midlene de trenger for å beskytte sine ansatte, sier Stoddard.