Hvorfor oppstår «generasjonsforskjeller»?

Er du «babyboomer», «millennial» eller «Gen Z»? 

Samfunnet og popkulturen har i større grad enn før begynt å dele befolkningen inn i generasjoner. Særlig Millennial-generasjonen og de beryktede Gen Z har løftet forskjellene frem i lyset de siste årene.

Millennial-generasjonen som har blitt «psykt god» og Generasjon Z, som det visstnok skal være «umulig» å lede. Men det snakkes også om babyboomerne – 68’erne som gjorde opprør og som sto for en seksuell frigjøring. Men kanskje desto mindre om generasjonene før og etter.

«Generasjonsforskjeller» kaller vi det, når vi snakker om hvordan vi lever og ser verden annerledes enn foreldre- og besteforeldergenerasjonen vår. Men hvorfor har det blitt sånn?

– Enhver ungdomsgenerasjon deler noen erfaringer

Guro Ødegård, instituttdirektør ved Velferdsforskningsinstituttet NOVA ved OsloMet, understreket under Ungdata-konferansen 12. november at dette er stereotypiske framstillinger.

– Men det illustrerer at enhver ungdomsgenerasjon deler noen erfaringer som er formet av samtiden, teknologien og historiske hendelser. Det betyr naturligvis ikke at alle som var unge på 70-tallet var hippier og radikale, eller flesteparten på 80-tallet pønkere, eller tilhørte ravekulturen på 90-tallet. Men slike subkulturelle uttrykk framstår som spydspisser for en «tidsånd» som nettopp ga grunnlag for generasjonsmotsetninger.

Til ABC Nyheter utdyper Ødegård hvilke faktorer som påvirker de ulike generasjoner:

– Det er særlig det vi kaller de samfunnsmessige sjokkene – at det skjer uforutsette hendelser som for eksempel krig, økonomisk oppgangs- eller nedgangstider, eller en pandemi. Dette påvirker særlig unge som er i en formativ fase, mens vi voksne på mange måter er mer sementerte i vårt verdi- og holdningsmønster.

Men også de mer generelle strømninger i samfunnet, økonomiske, sosiale og politiske, er med å forme unges verdi- og adferdsmønster. 

Slik ble babyboomerne den mest kjente i moderne tid

Den stille generasjonen var for eksempel sterkt preget av andre verdenskrig. 

– De unge under krigen overtok et land som skulle bygges opp. Det var ikke mye rom for opprør – de trengte å bygge landet. De var autoritetstro og hadde en sterk nasjonalfølelse. De opplevde i sine formative år at landet ble angrepet – det setter spor, sier Ødegård.

Generasjonen som kom etter, babyboomerne, ble verdenskjent for sitt venstreradikale opprør, og regnes i dag som den mest kjente og tydelige generasjonen i moderne tid.

De vokste opp i materielt trygghet og velstand – i kontrast til foreldrenes knapphet. Det ga rom for idealisme og opprør. De kunne tillate seg å utfordre systemet fordi de ikke sto i eksistensiell kamp som foreldrene hadde gjort, i en epoke som i tillegg var preget av raseopprør, Vietnamkrigen og Watergate. 

Det private ble politisk gjennom kvinnefrigjøring og sexrevolusjonen, og unge tok gatene i bruk som politisk arena – fra Paris til Oslo. Generasjonskløften ble dyp i deres kamp for nye politiske løsninger og mot foreldrenes tradisjoner og kjønnsrollemønster.

– Dette var en internasjonal bevegelse, mot Vietnamkrigen, for likestilling, og også en kjønns- og seksuell revolusjon. De ville sprenge ut av tradisjonene og rammene som foreldrene og besteforeldrene hadde.

I Norge kjenner vi dem særlig som «68’erne», en venstreradikal generasjon i kraftig opposisjon til voksensamfunnet, og som senere ble foreldregenerasjonen til Generasjon X.

– Urettferdig at Gen X blir kalt apolitisk

Generasjon X vokste dermed opp i av lyset av foreldrenes opprør og inn i 80-tallets høyrebølge, med oljerikdom, tynt ozonlag og økt vold, kriminalitet og narkotikabruk. På 80-tallet kom også konservative ledere som Reagan, Willoch og Tatcher. 

«Japp» ble også mer enn en sjokolade, men ble det fornorskede begrepet på YAP-kulturen (Young Aspiring Professional). De unge, ambisiøse profesjonelle satte preg på generasjonens individualisme og forbruk. Stresskofferten ble et symbol på 80-tallets karriereideal. Samtidig var generasjonen mer selvstendig, ofte med to yrkesaktive foreldre hjemme.

Med en ironisk distanse til raddis-generasjonens store fortellinger ble de også definert som en a-politisk generasjon, ifølge Ødegåård. Det synes hun er litt urettferdig.

– Når vi ser på Gen X, blir det sagt at de store forandringenes tid var over. Dette hadde den forrige generasjonen tatt seg av, sier hun og legger til:

– De hadde sine uttrykk – som punkbevegelsen og blitzere – og store deler tok oppgjør med rasismen, men deres uttrykk ble i liten grad tolket som politikk, kanskje fordi valgdeltagelsen blant unge var svært lav.

Internett tok ungdommen med hjem

Deretter kom Millenniumsgenerasjonen. De vokste opp under en helt annen foreldrestil enn generasjonen før dem. Mens Generasjon X hadde en friere og mer ubevoktet barndom, ble Millennials møtt med tettere oppfølging og sterkere kontroll.

De sluttet å henge på gatehjørner og flyttet inn på ungdomsrommet, fordi det var der internettet var. De er den første generasjonen som tok internett, mobil og sosiale medier for gitt, og teknologien preger både skole, fritid og relasjoner. 

I motsetning til tidligere generasjoner ble de venner med foreldrene og de brukte ungdomstiden på å forberede seg til voksenlivet. Med det fulgte skolestress og press. 

– Dette førte til at det blant denne generasjonen var lav kriminalitet, de ruset seg lite, men de ble veldig skikkelige og «sykt» seriøse, sier Ødegård. 

Man ser nemlig en økning i psykiske helseplager blant denne generasjonen.

Men Millennials beskrives også som optimistiske, engasjerte og autoritetstro lagspillere, med sterke bånd mellom utdanning og fremtidig yrkesliv. Forskerne omtaler dem til og med som generasjonen som kan bli «The Next Great Generation».

Dette vet vi om Gen Z nå

Generasjonen i fokus i dag, de som er tidlig i voksenlivet og som fortsatt formes, er Gen Z.

Det er klart at pandemien var kjip for mange voksne, men den preget særlig de unge som ble plassert på hjemmeskole og mistet fritiden sin. 

– Hvordan det gir seg utslag framover, blir spennende å se, sier Ødegård.

– Det vi vet om Gen Z nå, er mer uteorienterte. Ungdata-undersøkelsene viser at de skulker mer på skolen, gjør mindre lekser og de psykiske helseplager går i noen grupper ned. Det kan virke som at de er mindre stressa og pressa, og noen færre rapporterer at de er ensomme.

Gen Z er også «digital natives» og er vokst opp med teknologien rundt seg. Men Gen Z har også vokst opp i en tid med krig i Europa, økt påvirkning fra ytre høyre og økonomisk uro. Generasjonen er derfor også preget av økt polarisering, særlig mellom kjønnene, hvor kvinner går mot venstre, og menn til høyre. En av grunnene til det er at de i større grad lever kjønnssegregerte digitale liv, ffortalte valgforsker Johannes Bergh på Ungdata-konferansen i november.

Men denne polariseringen er ikke nødvendigvis bare negativt, den skaper også mobilisering. Det kan vi se ved at Gen Z er mer politisk aktiv enn både millenniums- og Gen X-generasjonen var, sa Bergh.

Slik kan vi leve sammen

Det er kanskje ikke så revolusjonerende. Det at hvordan vi vokste opp, og hva som skjedde da vi gjorde det, har innvirkning på hvordan vi er. Det er jo heller ikke så rart at dette vil endre seg, i takt med hvordan samfunnet endrer seg. Men likevel maner det opp konflikter og «skittkasting» mellom de ulike generasjonene. Enten det er ledere som mener Gen Z er vanskeligere å lede, eller hvordan Gen Z og Millennials avfeier eldre generasjoner med «okey boomer». Et uttrykk som i realiteten betyr at det vedkommende kommer med er utdatert, og ikke verdt å høre på, eller ta hensyn til.

Men vi skal jo leve sammen i dette samfunnet, så hvordan skal vi klare å samarbeider til tross for generasjonsforskjellene?

– Jeg tror det handler om å være bevisst på at ulike generasjoner er formet under ulike samfunnskontekster, med normer og verdier. Jeg tenker at dette er det viktig å snakke sammen om, sier forsker Ødegaard.

Også de eldre gjør opprør

Og selv om det tradisjonelt sett snakkes om at de yngre generasjonene gjør opprør mot de eldre, så er det ikke nødvendigvis bare slik. 

– Det er tydelig at også voksne kan gjøre opprør – eller yte motstand – mot unge som kommer med nye verdier og måter å gjøre ting på. Dersom det oppstår spenninger med ulike forventninger på en arbeidsplass, så er det viktig å snakke om dette, sier hun.

Til lederne som klager over Gen Z har hun derfor heller et råd.

– Husk at den nye generasjonen er «digital natives». De er vokst opp med teknologi og lærer seg nye ting fort. Det vil være en gavepakke for de fleste arbeidsplasser – den kompetansen de bringer inn i den teknologiske revolusjonen vi står midt i, avslutter hun.