Hvor var verden da det smalt i Somalia?

Mer enn 300 mennesker har til nå blitt bekreftet omkommet etter at den kraftige bomben smalt i Somalias hovedstad Mogadishu 14. oktober i år. Angrepet er den dødeligste terroren landet har opplevd noensinne.

Angrepet kom litt over en uke etter masseskytingen i Las Vegas i USA, men det er kommet reaksjoner på at det har vært relativt stille i sosiale medier etter hendelsen.

Savner mer aktivitet på sosiale medier

Eke Van Victor, kringkaster og skribent for Radio Continental, en argentinsk radiostasjon, skriver følgende på sin Twitter-konto: «Verden er urettferdig. Sosiale medier kan vitne om dette. Vi gjør ikke det samme som vi gjorde da det gjaldt Las Vegas.»

Det Van Victor etterlyser, er en mobilisert forakt mot terrorgjerningene og sympati for ofrene, som er mer synlig når det begås slike handlinger i den vestlige delen av verden.

Den britiske TV-produsenten Stacey Dooley, som jobber i BBC, mener på Twitter at vi burde være like knust over tapet av liv i Somalia, som vi var over den meningsløse skytingen i Las Vegas.

Noen uttrykte også bekymring over hvor lite dekning den grusomme hendelsen hadde i mediene, i forhold til andre terrorangrep i år.

Kommentator og jusprofessor ved det private universitetet Detroit Mercy i USA, Khaled Beydon, reagerer på at bombeangrepet i Manchester tidligere i år fikk en langt bredere dekning.

– Tallet på mennesker som ble drept i Somalia var ti ganger høyere enn tallet på mennesker som mistet livet i Manchester. Likevel fikk det 100 ganger mindre dekning.

Terrorangrepet i Mogadishu

Mer enn 300 er drept og over 300 er skadde

Over 100 fryktes å være savnet

Mange er alvorlig brannskadet

Tyrkia har trådd inn for å bistå med medisinsk nødhjelp

Mogadishu trenger mer utstyr for å fjerne bygningsrester etter bomben.

Norske medier snur ryggen til

Stig Jarle Hansen er professor ved Institutt for internasjonale miljø- og utviklingsstudier ved NMBU. Han mener norske medier snur ryggen litt for tidlig til terror som skjer utenfor vestlige landegrenser.

– Norske medier, så vel som vestlige medier generelt, er dårlige på å gi nok oppmerksomhet til konflikter og terror som skjer andre steder i verden, sier Hansen.

Hansen reagerer på at den unormalt kraftige bomben som tok livet av uvanlig mange mennesker, nærmest ble neglisjert.

– Mediene må prøve å tilstrebe en viss balanse når hendelser som dette skjer.

Det kan likevel være årsaker til at vestlige medier «favoriserer» enkelte begivenheter over andre. Nærhetskriteriet viser seg å være viktig.

– I Europa og USA finnes det mål mange nordmenn reiser til og har et forhold til. Når disse stedene blir rammet, er interessen større her for hva som har hendt og hva som vil hende her.

– Ikke isolert fra Norge

Hva kan være faren med å glemme Somalia?

– Jeg syns det er viktig å fremme at man er interessert i det som skjer i verden. Somalia er ikke helt isolert fra Norge. Vi har mange forbindelser med landet. Somalierne er den fjerde største innvandringsgruppen i Norge. Det påvirker velferden til mange norske statsborgere av somalisk opprinnelse, påpeker professoren.

Videre trekker han fram at det kan være lurt av mediene å vise sympati for terrorofre i Somalia, fordi dette kan bidra til å begrense sannsynligheten for at Al Shabaab eller andre terrornettverk planlegger terror mot Norge, eller rekrutterer norsksomaliere ned til Afrikas horn.

ABC Nyheter har kontaktet Norsk Redaktørforening. De har ingenting de ville uttalt seg om i denne forbindelsen.

Ond sirkel

Maren Sæbø er en norsk historiker og frilansjournalist som har tilbrakt mye tid i Afrikas konfliktområder. Hun skriver følgende i et innlegg i Dagsavisen:

«Ettersom dødstallene steg kunne man se nyheten klatre også på norske mediers nettsider, fra notis, til litt større sak og til slutt topp. Men det nesten ufattelige omfanget til tross, fikk ikke saken samme oppmerksomhet som mulige terrorhandlinger i Europa eller USA. Man ryddet ikke forsider og sendeflater eller avholdt ekstra nyhetssendinger. Man satte ikke reportere på flyet og fikk livesending fra åstedet ved det tidligere populære Safari Hotel,» skriver Sæbø.

Hun mener det er en slående forskjell på hvordan vi rapporterer om hendelser:

«Jeg skjønner også hvorfor det er slik; det er et krav om nærhet og gjenkjennelse i rapporteringen vår. Det føles mer vesentlig når noe rammer en by vi reiser på helgetur til eller har familie i, enn når det rammer et sted vi ikke helt klarer å plassere på kartet,» konkluderer hun i kronikken «De ansiktsløse».

Historikeren advarer mot en ond sirkel hvor man vender seg til vold og terror.

«Det som er litt fjernere blir stadig mer mangelfullt dekket og dermed også stadig fjernere. Jeg har lenge ment at vi faktisk har et ansvar for å knipe inn denne avstanden, ikke fortsette å godta at den blir større,» påpeker hun.

Verste tørken på 20 år

Ifølge Flyktninghjelpen, er Somalia rammet av den verste tørken på 20 år, og halvparten av landets 6,2 millioner innbyggere er avhengig av humanitær hjelp for å overleve. Innbyggerne frykter nå at dersom det heller ikke kommer nok nedbør i den pågående regntiden, og livsnødvendig nødhjelp ikke når frem til de hardest rammede områdene, vil landet kunne stå overfor en sultkatastrofe.

Midlene fra det internasjonale samfunnet er fortsatt utilstrekkelige for å få bukt med krisen. I 2016 fikk FN inn knapt halvparten – 55,9 prosent – av midlene de ba om fra det internasjonale samfunnet.

Den pågående tørken har allerede kastet nesten 3 millioner mennesker i Somalia ut i en matkrise. Det er forventet at 1,4 millioner barn vil trenge behandling mot akutt underernæring bare i løpet av 2017.

Flyktningregnskapet kategoriserer fluktkrisen i Somalia for å være en av verdens ti mest neglisjerte kriser.