Norge
Hvem skal losse og laste i norske havner?
Bitter havnearbeiderstrid til mekling onsdag
– Vi står overfor en monsteroppgave. Meklingen som starter i morgen, dreier seg om organiserte bryggesjaueres enerett til jobber i norske havner.
Det sier leder i Norsk Havnearbeiderforening, Bjørn Steffensen, til ABC Nyheter foran mekling som skal skje hos Riksmeklingsmannen tirsdag og onsdag.
I havn etter havn har medlemmene hans blitt skviset ut fra det de oppfatter som jobber de har enerett til - lossing og lasting av skip.
I meklingen mellom forbundet de tilhører, Norsk Transportarbeiderforbund (NTF), og motparten, NHO Logistikk og Transport (NHO LT), er det ikke kroner og øre det står om.
Fram til fristen midnatt onsdag kveld er det prinsippet om bryggesjauernes enerett til lossing og lasting som står på spill.
Kamp om fortrinnsrett
Havnearbeiderne påberoper seg Norges forpliktelse til å følge bestemmelsene til FNs arbeidslivsorganisasjon ILO. Ifølge ILO-konvensjon 137 plikter landene å oppmuntre til å skaffe havnearbeiderne fast eller regelmessig sysselsetting så langt det er mulig.
«Registrerte havnearbeidere skal ha fortrinnsrett ved tildeling av havnearbeid.», slår konvensjonen uttrykkelig fast.
Men NTFs forsøk på å få fornyet en tariffavtale som sikrer fortrinnsretten, strandet etter forgjeves forhandlinger 25. mai i år. Dermed er mekling og eventuell streik og sympatiaksjoner i Norge og utlandet neste skritt.
– Jeg kan bekrefte at striden dreier seg om dette med fortrinnsrett, sier administrerende direktør Are Kjenslie i NHO LT, til ABC Nyheter dagen før dagen.
Les også: Krav om besøksforbud i betent havnekonflikt
Vil få til europeiske aksjoner
– Det har blitt råere og råere i havnene. Ved streik taper alle. Vi ønsker ikke streik. Men blir det bydd opp til kamp, er vi godt forberedt på det og, sier foreningsleder Bjørn Steffensen.
Han forteller at om tilbakemeldinger fra klubber rundt omkring i landet, at medlemmene trues med oppsigelser hvis de går til streik.
– Også folk vi ikke organiserer, trues dersom de skulle nekte å gå inn og gjøre en streikebryterjobb hvis vi går ut i konflikt, sier Steffensen.
– Hvor sterkt står dere ved en eventuell streik når så mange av medlemmene deres allerede er utestengt?
– Vi går bredt ut nasjonalt og internasjonalt og ber om sympati, svarer Pål Aanes i Havnearbeiderforeningens bransjeråd.
– Vi vil få til sympatiaksjoner i andre havner og andre land. Dette er så alvorlig for den norske modellen at vi må ta i bruk de virkemidlene vi har, legger han til.
Bryggesjauerne har gode forbindelser:
I Den europeiske transportarbeiderorganisasjonen ETF er Transportarbeiderforbundets 1. nestleder Terje Samuelsen leder for havnearbeiderseksjonen.
Les også: Oslo kommunes havnevesen med skjult spill mot sjauerne
Irritert på regjeringsadvokaten
I Oslo, Drammen, Risavika og andre havner har det vært store stridigheter om bryggesjauernes posisjon. Mange steder har Steffensens folk mistet oppdragene. I Tromsø har havnearbeiderne vært tatt ut i sympatistreik i hele to år og åtte måneder idet riksmekler Nils Dalseide i morgen tar fatt på konflikten.
I Drammen har selskapet Holships bruk av egne ansatte framfor bryggearbeiderne utløst en sak for Høyesterett, som ba EFTA-domstolen om en uttalelse i saken.
For, som i så mange spørsmål, har stortingsflertallet overlatt til EU-retten å utforme norsk politikk.
I EFTA-domstolen hadde regjeringsadvokaten samme syn på saken, som LO, noe som utløste stor irritasjon hos Holships advokat Nicolay Skarning.
EFTA-domstolens råd til Høyesterett er å gi Holship rett.
Advokat Skarning kan fortelle ABC Nyheter at regjeringsadvokaten har meldt seg på i Høyesterett og ber om en fjerdedel av tiden der, én av fire dager.
– Så kommer det ekstra mystiske: Regjeringsadvokaten hevder å representere offentlige interesser ved inntreden i Holshipsaken for Høyesterett. Men det offentlige skal ikke få se begjæringen hans og han sier ikke hva han skal prosedere på, så partene er henvist til å gjette. Dette er stikk i strid med alt jeg har lært om rettsstat og demokrati, kommenterer advokat Nicolay Skarning i advokatfirmaet Kvale.
Les også: EFTA-domstolen går mot havnearbeiderne i Holship-strid
ILO utenfor privat sektor?
Noe av diskusjonen dreier seg om ILO-konvensjonens bestemmelser skal gjelde både i private og offentlige havner.
– Vi har fått to arbeidsrettsdommer på at de ikke gjelder i private havner. Dette er midt i kjerna for hva vi skal inn i under meklingen, sier Are Kjenslie i NHO LT. – Det er mye som kan sies, men jeg ønsker å være tilbakeholden nå som vi er i mekling, legger han til.
Han får ikke gehør for det hos havnearbeiderne:
– ILO-konvensjonen skiller ikke mellom privat og offentlig havn, selv om motparten hevder det, sier styremedlem Frode Larsen i Havnearbeiderforeningen.
– En ILO-konvensjon mot barnearbeid gjelder ikke bare i det offentlige, men også i privat virksomhet, legger han til.