Hvem kom før vikingene? Ny utgravning kan snu Færøyenes historie på hodet

Færøyenes historie begynner kanskje ikke med vikingene likevel. Danske og færøyske arkeologer undersøker gåtefulle spor fra flere hundre år tidligere.

På den færøyske øya Sandoy leter arkeologer og arkeologistudenter etter tegn som kan vise om det var mennesker her før vikingene kom.
Johan Gudmandsen Johan Gudmandsen Johan Gudmandsen Videnskab.dk
Publisert Sist oppdatert

(Denne saken ble først publisert på Forskning.no).

Det hele begynte med noen merkelige spor i bakken. Forkullede korn av bygg funnet i et askelag på Sandoy, en av Færøyenes sørligste øyer, var et klart tegn på menneskelig aktivitet. 

Kornene ble datert til mellom år 300 og 500, altså minst 300 år før de første vikingene dukket opp. Dette fikk historikere og arkeologer til å klø seg i hodet.

Det er nemlig bred enighet om at de første bosetterne på Færøyene var vikinger som på 800-tallet seilte nordvest fra Norge.

Hvordan ble byggkornene datert?

Forskerne brukte karbon-14-datering, hvor man måler mengden av det radioaktive stoffet C-14 i gamle planterester. Jo mindre C-14, desto eldre er prøven.

Hvordan ble kornene oppdaget?

De ble funnet i lag av sand og brent torv, som kom til syne fordi havet langsomt spiser seg innover kysten på Sandoy.

Hvem stod bak oppdagelsen?

Et internasjonalt forskerteam ledet av Mike J. Church fra Durham University i England, i samarbeid med blant annet Færøyenes Nasjonalmuseum og University of Glasgow.

– Blant færinger sies det ofte med et glimt i øyet at de første færingene var de vikingene som ble sjøsyke på vei til Island, forteller Søren Sindbæk, mens vinden river i jakke og hår.

Sindbæk er arkeolog og prodekan ved Aarhus Universitet. Han står ved kysten på nettopp Sandoy, ikke langt fra der byggkornene ble funnet. 

Sammen med 14 arkeologistudenter fra Aarhus Universitet og Moesgaard Museum, og i selskap med både danske og færøyske arkeologer, søker han etter tydelige tegn på at mennesker virkelig har levd her lenge før vikingene.

– Et enkelt byggkorn kan være spennende, men det er ikke nok til å endre historiebøkene. Det kan jo ha blitt skylt i land fra et annet sted, forteller han videre.

– Det vi leter etter, er noe mer håndfast. En konstruksjon. Et avfallslag. Spor etter mennesker som har vært her og levd.

Hvis det viser seg at noen faktisk har slått seg ned her flere hundre år før vikingene, vil det ikke bare endre historien om Færøyene, men også hele fortellingen om Skandinavias forbindelse til resten av Nord-Atlanteren.

– Det er ikke bare et lokalt spørsmål. Det handler om når mennesker i Skandinavia begynte å mestre det åpne hav, sier Søren Sindbæk, som har forsket på vikingferder i mer enn to tiår.

Gammel gård på spesiell strand

Utgravningen foregår ved restene av en svært gammel gård som ligger på et ganske spesielt sted – nemlig langs en sandstrand som står i skarp kontrast til de dramatiske klippekystene som ellers preger Færøyene.

Ifølge Søren Sindbæk er dette det «aller beste stedet å lande dersom man kom i åpen båt for tusen år siden».

For arkeologistudenter fra Aarhus Universitet er det spennende og spesielt å delta i utgravingen – deres aller første. De håper å finne spor etter mennesker: byggkorn, våpen, smykker – alt som vitner om menneskelig aktivitet. – Det villeste ville være om de første ikke var vikinger, men irske munker. Da må vi skrive om historien, sier de.

Kan ha vært irske munker

Utgravningen på Sandoy drives ikke bare av akademisk nysgjerrighet, men også av et behov for å redde kulturminner.

Stigende havnivå og kraftigere stormer som følge av global oppvarming truer nemlig med å ødelegge sporene, forteller Helgi Michelsen, arkeolog ved Færøyenes Nasjonalmuseum, som også deltar i utgravningen.

– Vi leter etter de aller minste sporene mennesker etterlater, som ingen kan se, men som likevel avslører at vi har vært der, og kanskje til og med nøyaktig hva vi gjorde, sier han.

– Vi håper først og fremst å redde fortidsminnene som ligger her, før de forsvinner i havet.

Ny teknologi, krydder og fargestoffer avslører mennesker

Et annet formål med turen er for Søren Munch Kristiansen, lektor i geovitenskap ved Aarhus Universitet, å utnytte Færøyenes unike jordlag til å finne spor etter fortidens mennesker.

I stedet for å søke etter for eksempel DNA, bruker han avanserte analyser for å finne stoffer som er helt nye i lokalmiljøet – som for eksempel fargestoffer eller krydder som mennesker har tatt med seg.

Disse bittesmå sporene kan avsløre menneskelig tilstedeværelse helt ned på molekylært nivå og kan gi et langt mer detaljert bilde enn klassiske metoder som keramikk eller forkullede korn.

Den relativt sene kolonisering gjør også Færøyene til et perfekt sted å teste nye metoder, fordi her finnes en tydelig «før og etter» menneskers ankomst.

Kristiansen tar med prøver tilbake til laboratoriene i Aarhus og København, hvor han håper å finne helt nye kjemiske markører som bare oppstår når mennesker har vært i nærheten.

På denne måten håper han å kunne se i selve jorden om mennesker har oppholdt seg på et bestemt sted til en bestemt tid, selv om de ikke har etterlatt seg bygninger, avfallsmidd eller lignende.

Ideen om at det bodde mennesker på Færøyene før vikingene, er ikke helt ny, forklarer den færøyske arkeologen. Den har floret i både arkeologiske miljøer og færøysk folketradisjon.

Det ideelle funnet ville vært en skalle fra en irsk munk med en vikingøks i seg, fortalte Helgi Michaelsen, arkeolog ved Færøyenes Nasjonalmuseum, med et glimt i øyet.

– På færøyske skoler lærer man om den irske lærde Dicuil, som i år 825 skrev om noen øyer nord for Skottland som tidligere var bebodd av munker, men som nå var overtatt av «pirater», sannsynligvis vikinger, forteller Helgi Michelsen.

– Det er en historie mange færinger kjenner til. Problemet er at vi aldri har hatt fysiske bevis for at disse irske munkene faktisk var her – bare den skriftlige beretningen fra Dicuil.

Kan også ha vært steinalderfolk

Søren Sindbæk legger til at det ikke er umulig at mennesker fant veien til Færøyene enda tidligere, kanskje langt tidligere.

– Vi vet at det har bodd mennesker på både Orknøyene og Shetlandsøyene (skotske øygrupper) siden steinalderen, sier han.

Orknøyene, Shetlandsøyene og Færøyene ligger relativt tett på hverandre.

– De to øygruppene ligger så nær Færøyene at man faktisk kan se fugler trekke mot Færøyene om våren og sommeren, så steinaldermenneskene kunne skjønne at det lå land et sted der ute. Det er ikke vanskelig å forestille seg at noen fulgte etter fuglene og dermed fant Færøyene, forklarer han.

Men akkurat hvem de første færingene var, er altså fortsatt uklart.

– Første steg er å finne ut om noen bodde her før vikingene. Deretter må vi finne ut hvem, sier Søren Sindbæk.

Når de konkrete svarene vil foreligge, er vanskelig å si. Teamet forventer ikke å bli ferdige denne turen, men vil komme tilbake i 2026.

Videnskab.dk. Oversatt av Aksel Kjær Vidnes for forskning.no. Les originalartikkelen på videnskab.dk.

forskning.no arkeologi færøyene vikinger