Hva kan «høyintensiv strid» innebære for Norges del?

I februar la Forsvaret forskningsinstitutt (FFI) frem Forsvarsanalysen 2025. I analysen presenteres tre råd til forsvarsledelsen. Ett av dem er å utvikle evnen til å kunne drive såkalt «høyintensiv strid» i nord.

I analysen utpekes Russland som den eneste staten med både evne og vilje til å angripe Norge militært. Hva kan egentlig en høyintensiv strid mot russiske styrker i nord innebære? Det har ABC Nyheter spurt professor Tormod Heier ved Forsvarets høgskole om.

– En høyintensiv strid kan være så mangt siden en soldat som opplever et lite russisk ildoverfall vil oppleve situasjonen som mye mer intens enn en statsråd i Oslo, sier Heier og fortsetter:

– Utover dette er en høyintensiv strid en militær konfrontasjon mellom stryker som har ett formål, og det er å nedkjempe motparten så raskt som mulig.

Heier er ikke blant forskerne som står bak Forsvarsanalysen 2025.

Da kan det bli aktuelt

Ifølge professoren kan høyintensiv strid innebære koordinert og synkron bruk av ulike våpensystemer fra både bakken, sjøen og lufta.

– Oftest vil det også være en strid der missilene, dronene og granatene som kommer mot deg vil ha stor sprengkraft, lang rekkevidde og stor presisjon.

– I hvilke scenarier kan høyintensiv strid bli aktuelt for Norges del?

– En høyintensiv strid kan bli aktuelt dersom russerne gjennomfører et begrenset overfall mot strategiske objekter på finnnmarkskysten, eller at Hæren settes inn for å utløse en såkalt «tripwire»- effekt på russergrensen.

«Tripwire»-effekten betyr å skape en militær konfrontasjon mot en fremrykkende fiende, der kampene er tilstrekkelig til å slå ut på Natos radar slik at allierte kan komme til unnsetning.

Se video: Selma (24) gikk fra å være topptrent til dødssyk

Kan by på store tap

– Kan man forvente store tap i høyintensiv strid?

– Ja, med den norske forsvarsstrukturen især må man forvente høye tap, særlig fordi signaturen på de landmilitære styrkene er så høy siden de er oppsatt med stridsvogner, pansrede personellkjøretøyer og artillerienheter. Dermed er slike avdelinger nokså lette å oppdage og angripe.

I Forsvarsanalysen 2025 påpekes det at evnen til høyintenvsiv strid bør utvikles med et «tydelig, omforent og realistisk ambisjonsnivå og konsept», og at «dette bør gjøres i tett samarbeid med Sverige og Finland i rammen av Nato».

De to andre overordnede rådene fra årets analyse er å gi handlefrihet i utviklingen av Forsvaret, og at Forsvaret bør ivareta klima og miljø.

I fjor vedtok Stortinget en ny langtidsplan for forsvarssektoren. Det legges opp til å bruke 1624 milliarder kroner på Forsvaret i perioden 2025–2036.