Hva er egentlig arbeid?
Økt selvfølelse med borgerlønn

Ni steder som prøver ut borgerlønn i 2017

Kenya – Starter et prosjekt som blir det største vi har sett innen borgerlønn. Innbyggere i 40 landsbyer får rundt 190 kroner hver måned over 12 år. I 80 landsbyer får innbyggerne samme månedssum over to år og i 80 andre landsbyer igjen får innbyggerne et engangsbeløp verdt månedssummen over to år.

Finland – 2000 arbeidsledige får 5000 kroner hver måned over to år.

Oakland, California – Y Combinator, den største akseleratoren for vekstbedrifter i Silicon Valley, skal gi månedlige stipender på mellom 8.000 og 16.000 kroner til familier i Oakland. Blir pilotprosjektet en suksess venter et fullverdig prosjekt på fem år.

San Francisco, California – «Office of Financial Empowerment» i San Francisco skal bruke fem millioner dollar på å gi familier med små barn en månedlig sum på mellom 8.000 og 16.000 kroner. Forsøket skal se om denne formen for borgerlønn i større grad hjelper foreldrene til å fostre lykkeligere og friskere barn.

Utrecht, Nederland – 250 innbyggere som går på en sosial stønad får i stedet borgerlønn. Personene blir delt opp i seks grupper som får ulik utbetaling utfra ulike krav. En gruppe får for eksempel ekstra betalt i slutten av måneden hvis de har gjort frivillig arbeid. En annen gruppe får den samme summen i begynnelsen av måneden, men pengene blir trukket tilbake hvis de ikke har gjort frivillig arbeid.

Ontario, Canada – Forsøket, som skal vare i tre år, gjennomføres i Hamilton, Brantford, Brant County, Lindsay og Thunder Bay. Med det får de testet ut borgerlønn både i urbane og mer landlige strøk. Personene med i forsøket får opp mot 141.000 kroner pr. år.

India – Ser ut til å følge opp forsøket fra 2010 der 6.000 personer i staten Madhaya Pradesh fikk 200 kroner over 18 måneder. En økonomisk undersøkelse, som årlig legges frem for parlamentet, er veldig positivt til at borgerlønn er med på å begrense fattigdom.

Italia – I byen Livorno gjorde de et forsøk i 2016 der 100 personer fikk 4.500 kroner per måned over et halvt år. I år utvides forsøket med nye 100 personer. Ragusa og Napoli vurderer lignende forsøk.

Uganda – Den ideelle organisasjonen «Eight» gir åtte euro (80 kroner) til 50 husholdninger i regionen Fort Portal i Uganda. Forsøket skal vare i to år

Kilde: Business Insider

– Ideen er god, det er viktig at folk får en følelse av at de betyr noe, sier Trond Mohn, en av Norges fremste næringslivsledere.

Se det for deg. I sentrum av en middels stor norsk by sitter Anders på en benk og søker inspirasjon til sitt nye gründerprosjekt. Han vil gjøre noe for de eldre og får noen lyse tanker når Klara på 80 år sliter seg over brosteinen med den vaklende og upraktiske rullatoren. I matbutikken gjør finansanalytiker Fredrik innkjøp til skolekorpsets lotteri. Robotene har inntatt finanssektoren og Fredrik har gått ned til en 50 prosents stilling for å kunne være en større del av ungenes fritid. Og felles for alle tre; de får borgerlønn av staten.

– Det er mulig vi må utvide begrepet arbeid. Kanskje foreldres innsats innen korps og fotball burde væt definert som arbeid, sier Mohn, som er viden kjent for sin gavmildhet til klubber og organisasjoner landet rundt.

– Jeg vil ikke avvise borgerlønn. Det er noe vi må vurdere.

Frikoble kjøpekraft fra arbeid

Robotene er her og flere skal det bli av dem. Ulike undersøkelser har forskjellige svar på hvor mange jobber som kan forsvinne de neste tiårene. Men felles for de fleste er at tallene er høye. Den teknologiske utviklingen vil gi oss et samfunn der menneskelig fysikk og tankekraft kan erstattes. En forskningsrapport fra Oxford University hevder at 46 prosent av alle jobber kan erstattes i løpet av 20 år. En svensk rapport sier 53 prosent. Rapporten «Computerization and the Future of Jobs in Norway» hevder at en tredjedel av jobbene blir automatisert innen 20 år. Det samme spår Virke-sjef Vibeke Madsen. Telefonselgere, resepsjonister, økonomimedarbeidere, modeller og turistguider er noen av dem som ifølge rapportene bør bite negler eller begynne å se seg om etter noe annet. Så hva gjør vi hvis flere hundre tusen nordmenn mister jobbene sine? Borgerlønn kan være et alternativ.

– Teknologifiseringen gjør at menneskene får færre oppgaver fremover. Det er en realitet. Med borgerlønn kan vi frikoble kjøpekraft fra arbeid, sier professor Ove D. Jakobsen, leder ved senter for økologisk økonomi og etikk ved Nord Universitet.

Les også: Druknet i smuglergull – kom med gullet i plastposer

– Kan spare samfunnet for byråkrati

Borgerlønn er et konsept der alle landets borgere mottar et beløp i måneden uavhengig av om du har millionlønn eller går arbeidsledig. Den vil erstatte alle former for stønader, pensjoner og stipender og satsen må være så høy at de som ikke er i arbeid har penger til utgifter som mat og klær. De primære behovene blir dekket av staten, uansett.

I Canada ble det gjort et forsøk med såkalt «minsteinntekt» i byene Winnipeg og Dauphin fra 1974 til 1979. Fattige familier ble valgt ut til å få en månedlig sum til de primære behovene. For hver dollar de tjente i jobb, ble noen cent trukket fra denne summen. Prosjektet stoppet da det ikke lenger var politisk flertall for å fortsette, og det ble ikke foretatt noen sluttrapport i etterkant for å undersøke hvordan minsteinntekten påvirket familiene som fikk den.

Men det er gjort noen studier, blant dem av Evelyn Forget, økonom ved Universitetet i Manitoba. Hun så på samfunnsutviklingen i Dauphin gjennom årene med minstelønn-forsøket. Hun fant ut at antallet sykehusbesøk falt, flere fullførte høyere utdanning og mødre ble lenger hjemme med sine nyfødte før de vendte tilbake til jobb. I den canadiske provinsen Ontario har de nylig besluttet å gjøre nye forsøk med borgerlønn (se faktaboks).

Han tenker på ressursene som blir frigjort ved at ingen lenger trenger å finne ut hvem som fortjener et stipend eller hvem som oppfyller kravene til for eksempel uføretrygd.

– Det vil også ta bort stigmatiseringen fra det å være arbeidsledig og å gå på Nav. Fritid er et positivt ladet ord, mens arbeidsledighet er det motsatte. Egentlig har vi en form for borgerlønn allerede med for eksempel statsstipend. Det er høyt aktet og er i prinsippet det samme som borgerlønn, sier professoren.

Vi vender tilbake til den middels store norske byen der Knut på 27 år har mistet jobben sin som turistguide til en app og et par hodetelefoner. Spørsmålet er hvordan Knut vil respondere på borgerlønnen. Søker han sofaen fordi han uansett er sikret en inntekt? Eller reiser han seg opp for å søke nye jobber eller bruke kompetansen til å skape andre kreative løsninger for landets besøkende. Kritikere av borgerlønn mener Knut kommer til å gjøre det første. Jakobsen tror på det siste.

– Grunnlønnen gir en trygghet til å bli mer kreativ og skapende. Med dagpenger fra Nav får du ikke lov til å jobbe, mens borgerlønnen oppfordrer til å skape noe. Det gir også en mulighet til å være mer sosialt aktiv og mer engasjert i lokalsamfunnet, sier han.

Les også: - Betongsosialisme brer seg i Oslo

– Borgerlønn erstatter hjernen

I Europa startet Finland et borgerlønnsforsøk i januar i år. 2.000 arbeidsledige får rundt 5.000 kroner i måneden, i et prosjekt som varer ut 2018. De vil finne ut om det sosiale sikkerhetssystemet som ble etablert i tider med industrialisering svarer på nye utfordringer i et teknologisert samfunn, om borgerlønnen kan redusere fattigdom og om den kan være et effektivt verktøy for flere initiativ og mer innovasjon.

– Vi har ingen konkrete resultater å vise til ennå. I 2019 vil vi ha data som gjør at vi kan begynne evalueringen, sier Olli E. Kangas, direktør for samfunnskontakt i Kela, byrået som organiserer borgerlønns-forsøket og som til vanlig håndterer stønader og studielån i Finland. Den Nederlandske byen Utrecht har også et prosjekt på gang, i likhet med Livorno i Italia. I Sveits sa innbyggerne nei til borgerlønn på en folkeavstemning, men Jakobsen forteller om et forsøk med borgerlønn som ble gjort blant bøndene i landet.

– Det resulterte i høyere kvalitet, økt økologisk produksjon og de tok bedre vare på kulturlandskapet. Sveitsisk landbruk har, i likhet med norsk, til dels utfordrende forhold, men de fikk en fordel med mat av høyere kvalitet, sier han.

– Hvis vi ser til Norge. Hvor mye kan vi se for oss at hver person får i måneden?

– Det har jeg ikke regnet på. For 10 år siden ble det sagt 16.000 i måneden, men det er for lite i dag. Kostnadsforskjellene er jo også store fra Oslo til landsbygda, så det er åpenbare utfordringer. Borgerlønn er ikke problemfritt, men tanken er veldig fascinerende. Det løser mange utfordringer vi står overfor og det er fullt mulig å gjennomføre borgerlønn i Norge, mener Jakobsen.

(Saken fortsetter under)

– Jeg er skeptisk, sier Harald Magnus Andreassen, økonomen som ikke er redd for å si hva han mener.

– Politisk bør man legge opp til at flest mulig skal arbeide, både for sin egen del og for fellesskapet. Enn så lenge tror jeg ikke det er umulig å finne jobber til alle. Antallet sysselsatte i Europa er rekordhøy. Aldri før i moderne tid har så mange mennesker vært i jobb.

– Men hva med den teknologiske utviklingen?

– Vi har ikke kommet dit at vi har teknologisk arbeidsledighet og ingen vet om vi kommer dit. Det har vært snakket om i mange år allerede.

Og der har Andreassen et poeng. Robotenes inntog er blitt skrevet om i mange, mange år. I VG i 1955 kunne vi lese at «robotene er på marsj, de har allerede inntatt sterke posisjoner i vår tilværelse, og de er kommet for å bli. Ennå har de ikke forårsaket så store problemer, men om 30 års tid vil de, hvis ikke de ansvarlige foregriper problemene, skape arbeidsløshet, streiker, elendighet og kaos», skrev avisen og henviste til en artikkelserie i Daily Mirror. Er det en større grunn for å snakke om teknologisk arbeidsledighet ti dag?

– Enkelte peker på at teknologien har gjort et stort sprang. De tenker spesielt på kunstig intelligens kombinert med roboter. Robotene jobber ikke bare på store fabrikker, men også i små bedrifter og ute blant folk, og de lærer fort, sier Tore Tennøe, leder av Teknologirådet.

– Borgerlønn er en gammel idé som er aktualisert fordi maskiner ikke bare gjør kroppsarbeid lenger, men også mye tankearbeid. De erstatter ikke bare muskler, men også hjernen.

– Bør vi teste borgerlønn i Norge?

– Det er aldri dumt å eksperimentere, så lenge det gjøres systematisk. Men i Norge har vi allerede et bra sikkerhetsnett og kostnadene av borgerlønnen er usikre. På kort sikt er ikke arbeidsledighet på grunn av teknologiutvikling noe problem i Norge. På lengre sikt, kanskje. Men sånn det ser ut nå snakker vi flere tiår fremover, mener Tennøe.

Les også: Støre kjørt hardt om svart arbeid på brygge

Skeptisk til norsk utprøving

Det er vanskelig å forutse endringene den teknologiske utviklingen fører med seg. Glasskulen gir sjelden presise og fullstendige svar. Vi vet ikke om halvparten av jobbene er borte om 20 år.

– Det kan jo selvsagt skje. Det er bra at det forskes på borgerlønn og det er bra at noen prøver det ut. Jeg er ikke prinsipielt motstander av borgerlønn, men jeg mener det finnes bedre måter å sikre befolkningen gode leveforhold, sier Andreassen.

– Vi har gode velferdsordninger som sørger for støtte til som står utenfor arbeidsmarkedet. Vi har ingen som ligger i rennesteinen. Noen velger å ikke arbeide og får penger av familie eller andre for å overleve. Hvis alle som ikke ønsker å arbeide skulle få en borgerlønn vil kostnadene bli langt høyere enn vi har i dag. Enten blir beløpet per innbygger veldig lavt, eller så blir kostnadene for staten høye. Da må skattenivået opp for å få et realøkonomisk handlingsrom.

Han mener likevel det er grunn til å prøve ut borgerlønn, for å se om det fungerer i Norge.

– Det kan være at jeg tar feil i mine motforestillinger, sier økonomen.

– Jeg er ikke så skeptisk at jeg ikke mener det er riktig å prøve det ut. Det kan være verdt å prøve ut borgerlønn i enkelte kommuner, men først kan vi avvente resultatet fra landene som allerede gjør et forsøk.

Les også: Dette vil påvirke Oslo Børs

– Må fortsette å bygge næringslivet

Administrerende direktør i Telenor, Berit Svendsen, trekker i likhet med Tennøe og Andreassen frem vårt velfungerende velferdssamfunn som en grunn til ikke å innføre borgerlønn.

– Innbyggerne tilbys et sikkerhetsnett og relativt like muligheter for alle, som jo er mye av de utfordringene borgerlønn ønsker å løse. Vi har med det et helt annet utgangspunkt enn mange andre land. Med velferdssamfunnet vårt er vi faktisk nærmere å ha en «borgerlønn» enn det land som for eksempel USA er.

– Jeg synes det er interessant at flere diskuterer borgerlønn, men jeg mener det aller viktigste er at vi fortsetter å bygge et konkurransedyktig næringsliv som kan hevde seg internasjonalt, og som skaper verdier. Uten dette vil det ikke være noe grunnlag for borgerlønn eller andre initiativ.

– Er borgerlønn noe vi bør utrede og eventuelt innføre i Norge?

– Når land som Canada, Nederland og Finland tester ut ulike former for borgerlønn, mener jeg at det er verdt at man følger med på dette. Men vi kan verken ha et godt velferdssamfunn eller borgerlønn uten et næringsliv som skaper verdier og er konkurransedyktig. Jeg tror derfor det er viktigere å bruke hjernekraften vår på å se hvordan vi kan skape et samfunn som bedre tilrettelegger for at fremtidens jobber har tilgang på fremtidens arbeidstakere.

Les også: - Da kommer den første rentehevingen

MDG og Venstre for borgerlønn

Likevel er det stemmer i Norge som snakker om borgerlønn. Tidligere statsråd Victor Norman har åpnet for borgerlønn. Stein Erik Hagen har uttalt til VG at borgerlønn vil bli satt på dagsorden når et større antall av den yngre befolkningen ikke får jobb.

– Rundt regnet en tredjedel i arbeidsfør alder står utenfor arbeidslivet, en tredjedel jobber i det offentlige og bare en tredjedel i det private. Når oljeinntektene faller og stadig flere faller utenfor arbeidslivet, så må noe gjøres, og jeg tror det er verdt å utrede borgerlønn, slik man nå tester i Finland, sa han.

Men per i dag er ikke borgerlønn på dagsorden. Bare MDG og Venstre har snakket om ordningen og det er lite sannsynlig at det blir et tema i valgkampen frem mot stortingsvalget til høsten.

– Vi har det veldig bra i Norge og det er derfor det ikke skjer så mye rundt borgerlønn her. Vi skal ikke noe til livs, men vi må ta utgangspunkt i det positive og videreutvikle samfunnet og skape mer liv, mener professor Jakobsen.

Les også:

Nordmenns framtidstro tilbake på nivået før oljeprisfallet

Pensjonister kan tape hundretusener med Ap-modell

Analytikere venter beste lakseresultat noensinne

Slik investerer Nesbø 100 millioner kroner

Saken er opprinnelig publisert i Finansavisen