Hva er det Putin leser?

Denne artikkelen ble først publisert hos Finansavisen.

I en analyse i Financial Times beskriver historikeren Peter Frankopan hvordan Russlands president Vladimir Putin gjør historien til sitt eget verktøy. Selv om han ofte viser til gamle slag og helter, unngår han å erkjenne hvem som har inspirert ham. Hans verdensbilde preges mer av myter enn av moderne forskning.

«For all viljen til å vise fram sin kunnskap om slag og helter, er Putin motvillig til å erkjenne sine intellektuelle gjeldsposter», skriver Frankopan i avisen.

Historiske fortellinger

Under møter med vestlige ledere bruker Putin historiske fortellinger til å styre samtalen. Da han møtte Donald Trump, dro han samtalen over på middelalderens fyrster som Rurik av Novgorod og Yaroslav den vise – langt unna temaet Ukraina.

«Noen observatører så dette som et forsøk på å dra ut møtet, for å slite ut Trump og skape forvirring», skriver Frankopan.

Putin ser dagens konflikt med Ukraina som del av et tusenårig historisk forløp. I sine egne tekster, som om den historiske enheten mellom russere og ukrainere, trekker han linjer tilbake til 1300-tallets slag ved Kulikovo.

Putin ser Russlands konfrontasjon med Ukraina – og Vesten – i et tusenårig kontinuum. 

Et større mønster

Selv om Putin liker å vise til russiske kulturikoner som Pusjkin, Chekhov og Tolstoj, nevner han sjelden moderne forfattere eller konkrete verk. Dette kan ifølge Frankopan være en del av et større mønster: historien brukes til å styrke nasjonal stolthet, ikke til refleksjon.

«Russiske forfattere, kunstnere og komponister eksisterer som nasjonale aktiva som viser at Russland er stort».