Hva betyr våpenhvilen mellom Libanon og Israel?

Tirsdag i forrige uke var USAs utenriksminister Marco Rubio vert for et møte mellom Libanons og Israels ambassadører i Washington. Det var det første offisielle møtet mellom landene på såpass høyt nivå siden 1993.

Under møtet ble partene enige om å innlede forhandlinger om en fredsavtale, en beslutning som er blitt frontet av Libanons president Joseph Aoun, men som ikke støttes av Hizbollah, og heller ikke av lederen for Libanons nasjonalforsamling Nabih Berri.

Libanons samlingsregjering, som ledes av statsminister Nawaf Salam, har imidlertid sagt ja, bortsett fra to regjeringsmedlemmer som begge tilhører Hizbollah-bevegelsen.

Splittelsen gjenspeiler den skjøre maktbalansen som ble grunnlovfestet etter den 15 år lange borgerkrigen (1975-1990). Den krever at landets president har kristen bakgrunn, at statsministeren er sunnimuslim, og at lederen for nasjonalforsamling er sjiamuslim.

Hva står det i avtaleteksten?

En av de mest omstridte delene av våpenhvileavtalen, som er offentliggjort av USAs utenriksdepartement, er at den ikke inneholder krav om at israelske styrker skal trekke seg ut av okkuperte områder i Sør-Libanon.

Den gir også Israel rett til å ta alle nødvendige skritt for å forsvare seg, enten det er mot «planlagte, nær forestående eller pågående angrep».

Samtidig lover Israel å avstå fra «offensive militæroperasjoner» mot libanesiske mål, både sivile, militære og andre statlige mål. Men det står ingenting om mål knyttet til Hizbollah, som Israel anser som en terrorgruppe.

I tillegg blir Libanons regjering pålagt å ta «meningsfulle skritt» for å hindre Hizbollah og andre grupper i å gjennomføre angrep mot Israel.

I avtalen fastslås det at det er libanesiske sikkerhetsstyrker som ene og alene har ansvaret for Libanons sikkerhet. Det står også at både Israel og Libanon ber om at USA fortsetter å tilrettelegge for direkte forhandlinger med sikte på å løse «alle de gjenværende spørsmålene». I tillegg beskrives våpenhvilen som en handling basert på «velvilje» fra israelsk side, slik at den kan føre til forhandlinger om en permanent fredsavtale.

Hizbollah-motstand

Hizbollah har siden våpenhvilen trådte i kraft 16. april latt være å skyte mot Nord-Israel. Det til tross for at gruppen formelt ikke er en del av avtalen, ikke har støttet den offisielt og har motsatt seg direkte forhandlinger mellom Israel og Libanon. Samtidig har de påberopt seg retten til å gjengjelde ethvert israelsk brudd på avtalen.

Både forhandlingene og våpenhvilen kom i stand etter at Iran og USA inngikk en to uker lang våpenhvileavtale 8. april. Meglerlandet Pakistan kunngjorde at avtalen også omfattet Libanon. Det ble imidlertid avvist av Israel, som få timer senere gjennomførte massive luftangrep mot Libanon. Det resulterte i over 350 drepte og over 2000 sårede.

Til tross for våpenhvilen har Israel ikke stanset angrepene mot landsbyer i Sør-Libanon, som landet regner som Hizbollah-mål. Så sent som mandag advarte det israelske militæret innbyggere i sør mot å vende hjem fordi de mener det pågår «Hizbollah-aktiviteter» i områdene. Israels forsvarsminister Israel Katz fastslo så sent som tirsdag at Israel fortsatt vil bruke både militære og diplomatiske midler for å avvæpne Hizbollah.

Allerede i august 2006 vedtok FN en resolusjon om at Hizbollah skulle avvæpnes, og at det kun er statlige libanesiske styrker og FN-styrken Unifil som skulle ha våpen i Sør-Libanon. Men Hizbollah har ikke gått med på å la seg avvæpne.

Hvilke spørsmål står ubesvart?

Israel har varslet at de vil opprette en flere kilometer bred buffersone i Sør-Libanon for å hindre angrep på Nord-Israel og har nå stillinger 10 kilometer inne på libanesisk territorium. Som ledd i dette har Israel revet bygninger og infrastruktur i landsbyer langs grensen.

Det står ingenting i avtalen om at Israel skal trekke seg ut av områdene sør for Litani-elven, som utgjør rundt 8 prosent av Libanons territorium.

Mens avtalen gir Israel rett til å forsvare seg, også mot angivelige angrep som ennå ikke er utført, gis ikke Libanon den samme retten.

I våpenhvilen som ble inngått høsten 2024, ble det fastslått at både Israel og Libanon hadde rett til å utøve selvforsvar.

Avtalen krever heller ikke eksplisitt at Libanon skal avvæpne Hizbollah, men den navngir seks libanesiske sikkerhetsstyrker som har enerett til å bære våpen.

Til sist står det ingenting som skjebnen til hundretusener av libanesere som har måttet flykte fra israelske angrep i Sør-Libanon. Mange av disse har imidlertid begynt å vende hjem etter at våpenhvilen trådte i kraft fredag.

Hvordan gikk det med den forrige våpenhvilen?

Israel og Libanon ble i november 2024 enige om en våpenhvileavtale på ubestemt tid. En av betingelsene var en avvæpning av Hizbollah og konfiskering av våpen fra personer uten våpentillatelse.

I juni i fjor foreslo USA et veikart for libanesiske myndigheter som innebar full avvæpning av Hizbollah i bytte mot at Israel stanset angrepene og trakk styrker tilbake fra fem steder som de okkuperer i Sør-Libanon.

Men både Hizbollah og lederen for nasjonalforsamlingen, sjiamuslimske Nabih Berri, krevde at det skulle skje i motsatt rekkefølge: Israel måtte trekke seg ut og stanse angrepene før Hizbollah lot seg avvæpne.

Til tross for avtalen fra 2024 har Israel fortsatt å gjennomføre angrep mot det de sier er våpenlagre og Hizbollah-krigene. Men angrepene har også rammet sivile mål, og ifølge Leger Uten Grenser er 370 mennesker blitt drept.

Komplisert historie

Hizbollah, som både er en milits og en politisk bevegelse, ble dannet i 1982 som svar på Israels andre invasjon av landet, og har siden kjempet flere kriger mot Israel. Gruppens kjerneområder er i sør, den delen av landet som ligger nærmest Israel, og der flertallet av befolkningen er sjiamuslimer. Den er alliert med Iran, Israels erkefiende i Midtøsten.

Spør du libanesere om hva de synes om Hizbollah, vil du få helt ulike svar ut fra hvem du spør. Støttespillerne ser på Hizbollah som motstandsgruppe og det fremste forsvaret mot Israel. Kritikere mener gruppen gir Israel et påskudd til å angripe Libanon.

Libanon var et fransk protektorat fra Det osmanske rikets fall i første verdenskrig og fram til 1943. Da ble makten fordelt mellom landets ulike religiøse grupper. Befolkningen er fordelt på tre omtrent like store grupper – sunnimuslimer, sjiamuslimer og kristne – i tillegg til en liten prosentandel drusere og enkelte andre små minoriteter, ifølge FN-sambandet.

Å forstå konflikten mellom Israel og Hizbollah, mellom Israel og Libanon og mellom de ulike grupperingene i Libanon lar seg ikke gjøre uten å kjenne til landets 15 år lange borgerkrig, historien og identiteten til de ulike befolkningsgruppene og hva slags rolle land i regionen har spilt i landet, enten det er Iran, Saudi-Arabia, Syria eller Israel.