Hun «fant» Oscar-nominerte Inga Ibsdotter Lilleaas til «Affeksjonsverdi»

Men Yngvill Kolset Haga blir igjen i Norge når «Affeksjonsverdi»-gjengen reiser over til Los Angeles for å gå på Oscar-galla søndag.

Som en av de to castingansvarlige for «Affeksjonsverdi» var hun nominert både til EFA-pris og Bafta. Til Oscar, som i 2026 deler ut den første castingprisen, var hun på kortlisten – uten at det gikk hele veien inn til nominasjon.

Ikke misunnelig

– Det er et artig og bra år for hele castingbransjen. European Film Awards delte ut sin første castingpris i januar, mens Bafta har hatt kategorien en stund. At Oscar nå følger etter er stas for hele castingbransjen, sier Kolset Haga.

Dermed kunne hun stemme på sin egen fagfunksjon i år for første gang – for den norske rollebesetteren har vært medlem av Oscar-akademiet i noen år.

– Du er ikke aldri så lite misunnelig på kollegene som reiser over?

– Nei, sånn går det ikke an å tenke. Jeg er jo kjempeglad på vegne av filmen, og det er ikke nødvendig for meg å dra over. Jeg har vært i Los Angeles to ganger allerede med «Affeksjonsverdi», og var i Berlin for EFA-prisene og i London for Bafta, sier Yngvill Kolset Haga, som for lengst er i gang med neste film ut.

Startet med «Thelma»

Siden rundt 2010 har Yngvill Kolset Haga (f. 1980) jobbet som castingansvarlig i norsk film- og TV-drama. Hun begynte å jobbe med regissør Joachim Trier i 2016. De to møttes på Oslo-restauranten Lorry etter at hans daværende produsent, Thomas Robsahm, tok kontakt.

– Vi drakk kaffe og Joachim fortalte om «Thelma» og at han trengte noen til å caste filmen. Så fant vi en veldig god tone, og jeg ble tilbudt å jobbe på det prosjektet, forteller Kolset Haga, som fant fram til Eili Harboe.

Siden den gang har hun jobbet med Trier på flere filmer, inkludert «Verdens verste menneske» (2022) og nå altså «Affeksjonsverdi». Der skulle hun blant annet finne en søster til Renate Reinsve, noe som innebar mange prøvefilminger med aktuelle kandidater – mot slutten også mot Renate Reinsve.

– Det er vanlig hvis man anser at karakterene trenger en form for intimitet, eller skal spille mye sammen. Noen kaller det kjemitest, de skal jo ha en arbeidsrelasjon sammen. Er de gode sammen og gjør de hverandre bedre? sier Kolset Haga.

Mye må stemme

Valget falt til slutt på Inga Ibsdotter Lilleaas, som hun hadde vært med på å caste til hennes debutfilm «Kvinner i for store herreskjorter» (2015) – noe som ga Ibsdotter Lilleaas Amanda-nominasjon. Nå er hun Oscar-nominert i birollekategorien for Agnes i Affeksjonsverdi».

– Jeg kjente jo til Inga relativt godt. Hun er en kjempedyktig skuespiller. Det visuelle må også stemme, film er et visuelt medium. «Hva ser vi? Tror vi på dette?».

– Føler du på deg «nå har vi funnet riktig skuespiller»?

– Jeg kan få en følelse av at «der er det», men samtidig er det viktig at jeg som jobber med casting er så åpen som mulig i den prosessen. For det er ikke jeg som skal bestemme – det er regissøren, ofte i samarbeid med produsent.

– Nerdete

Yngvill Kolset Haga hadde spilt teater og studert litt teater før det ble filmutdanning på Den norske filmskolen sin produsentlinje. Castingyrket kombinerer dette, forteller hun og legger til at det ikke finnes noe fasitsvar på hva som gjør deg god i yrket. For å holde seg oppdatert går hun mye på teater og følger med på norsk film og TV-drama. Hun har også svært stor tilgang til film gjennom medlemskapet i Oscar-akademiet.

– Du bør være ekstremt nerdete interessert i skuespillere, og du må like å lese manus og jobbe med manus og regi, for casteren er regissøren før regissøren selv er med inn i rommet.

Gave til bransjen

Å være skuespiller og gå på auditions i håp om en rolle kan være sårbart, noe hun er bevisst på i sitt arbeid.

– Det er jo en veldig sårbar form for jobbintervju og vi prøver å tilrettelegge sånn at de får levert på en trygg og god måte som mulig. Samtidig er det valgfritt å være skuespiller og prøvefilme – de har valgt dette selv, sier Kolset Haga.

At filmprodusenter setter av tid og ressurser til casting, mener Kolset Haga er en gave både til bransjen og til skuespillere.

– Hvis ikke, så hadde jo regissørene i større grad alltid valgt folk de kjente eller hadde sett i andre roller. Det er mange skuespillere som er med i «Affeksjonsverdi» som Joachim ikke kjente til, men som kom inn i løpet av en lang prøvefilmingsperiode.