Humanitær intervensjon i Gaza: – Uaktuell problemstilling

– Miljøpartiet De Grønne mener at alle virkemidler må tas i bruk for å få slutt på folkemordet på Gaza som utspiller seg foran hele verden. Situasjonen er så alvorlig og prekær at å bruke makt for å få inn nødhjelp ikke kan være utelukket. Det må arbeides for en felles internasjonal innsats med FN-mandat.

Det svarer MDG-leder Arild Hermstad når ABC Nyheter spør om hvordan partiet stiller seg til en humanitær intervensjon i Gaza.

– Vi mener regjeringen må være langt mer aktiv i denne saken, og ta opp i FN mulighetene for en internvensjon for å trygge nødhjelp, for å samle støtte og legge ytterligere press på Israel, sier Hermstad.

SV er på samme linje.

– Gaza har blitt et helvete på jord. Vi må gjøre alt vi kan for å stoppe folkemordet. SV krever at Israel umiddelbart slipper inn tilstrekkelig med mat og medisiner til å avverge at enda flere dør av sult. SV vil også vurdere om en FN-ledet styrke kan være et bidrag til å få slutt på lidelsene, svarer utenrikspolitisk talsperson i SV, Ingrid Fiskaa, på samme spørsmål.

Ifølge palestinske helsemyndigheter passerte antallet drepte i Gaza 60.000 tirsdag denne uken. Samtidig varsler FN-tilknyttede eksperter at hungersnød nå utspiller seg i det krigsherjede området.

– Etter den nye operasjonen til Israel i slutten av mai har forholdene i Gaza blitt av en slik karakter at terskelen for at sikkerhetsrådet kan autorisere humanitær intervensjon for lengst er nådd, sier folkerettsekspert Cecilie Hellestveit til ABC Nyheter.

Det kan skje på to måter, ifølge folkerettseksperten.

Slik kan det skje

En humanitær intervensjon innebærer at en eller flere stater går inn i en annen stats territorium, vanligvis ved bruk av militærmakt. Formålet er da å beskytte sivilbefolkningen. 

Ifølge Hellestveit er det to måter å nå en humanitær intervensjon i Gaza på.

– Den første er at Sikkerhetsrådet definerer situasjonen som en trussel mot internasjonal fred og sikkerhet og autoriserer noen til å gå inn for å sikre og beskytte sivilbefolkningen, da med anledning til å bruke makt for å gjennomføre det. 

Hun viser til at det fortsatt er krig mellom israelske styrker og Hamas og andre elementer i Gaza, og det er derfor trolig at enkelte vil motsette seg denne typen intervensjon. 

– Derfor må man ha en hjemmel til å bruke makt hvis man da konfronteres med makt som skal hindre mandatet. Det kan Sikkerhetsrådet gjøre, men da er man avhengig av at ingen legger ned veto mot en slik intervensjon, og da blir jo spørsmålet om amerikanerne eventuelt er villige til å la det skje.

FNs sikkerhetsråd har hovedansvar for FNs arbeid med å bevare fred og sikkerhet. USA, Kina, Russland, Storbritannia og Frankrike er faste medlemmer av rådet og har vetorett. Andre land er inne som medlemmer i en rulleringsordning. Disse har ikke vetorett.

USA er Israels nærmeste allierte og har støttet landet gjennom hele krigen. I juni benyttet USA seg av vetoretten og blokkerte dermed et våpen­hvile­forslag i sikker­hets­rådet.

Hellestveit uttalte seg om humanitær intervensjon først i Aftenposten for halvannen uke siden. I artikkelen uttalte også Midtøsten-professor Dag Henrik Tuastad ved Universitetet i Oslo seg. Han sa da at det «åpenbart er nødvendig med en humanitær intervensjon i Gaza».

Peker på mektige vestlige makter

Den andre måten en humanitær intervensjon kan skje på er at Palestina tas opp som medlem i FN.

– En måte å nå dette på er gjennom at de store maktene i Vesten anerkjenner Palestina som stat, sier folkrettseksperten.

Det har Frankrike sagt at de skal gjøre i september. Canada planlegger å anerkjenne en palestinsk stat, men ikke uten vilkår.

Samtidig har den britiske regjeringen varslet at de vil godkjenne en selvstendig palestinsk stat før FNs generalforsamling neste måned, med mindre Israel tar «betraktelige grep» for å bedre situasjonen i Gaza.

Også Tyskland har signalisert at de kan gå den veien, ifølge Hellestveit.

– Dette er en mye mer direkte inngripen enn sanksjoner og isolasjon av Israel. Storbritannia og Canada gir uttrykk for at dersom Israel ikke endrer sin tilnærming til Gaza, så kommer disse landene til å sette hardt mot hardt og si «vi anerkjenner Palestina istedenfor», sier Hellestveit og fortsetter:

– Det har skjedd en ganske dramatisk endring i måten betydningsfulle vestlige militærmakter snakker om Israel, Gaza, en tostatsløsning og muligheten de ser de har til å presse på, og det er i denne konteksten spørsmålet om humanitær intervensjon kommer opp, selv om det diskuteres implisitt og ikke eksplisitt.

Planen må være klar

For at en humanitær intervensjon skal være mulig må imidlertid planer for hva skal skje etterpå være på plass, sier folkerettseksperten.

– Hvis Sikkerhetsrådet skulle gå inn for å autorisere en humanitær intervensjon i Gaza, så vil rådet eie situasjonen. Det betyr at det må herske enighet blant sikkerhetsrådets vetomakter om en plan for hvem som skal utføre intervensjonen og hva som skal skje etterpå.

Ifølge Hellestveit ser det ut til at hvilke aktører som skal kunne settes inn på Gaza har blitt diskutert i mange måneder.

– Da er det snakk om Egypt, Emiratene og andre stater i regionen som har et militært samarbeid med Israel. Hva skal da skje etterpå? Jo, det vil være en variant av planen som Israels naboland har lagt på bordet for hva som skal skje med palestinske områder som skal føre til en tostatsløsning. I løpet av de siste fem månedene har planen blitt akseptert av alle viktige aktører, unntatt Israel og USA.

Planen går ut på at Gaza skal gjenoppbygges i løpet av fem år, med en midlertidig administrasjon ledet av en komité bestående av uavhengige eksperter. Internasjonale fredsbevarende styrker skal også utplasseres i området.

Regjeringen: – Uaktuell problemstilling

ABC Nyheter har også spurt Arbeiderpartiet hvordan de stiller seg til en humanitær intervensjon i Gaza.

– Per nå er det en uaktuell problemstilling. Så lenge det pågår aktiv krigføring er det utenkelig at FN og andre aktører kan levere bistand uten samarbeid eller i det minste koordinering med israelske myndigheter. I en så prekær situasjon er det ikke poeng med teoretiske diskusjoner som ikke har praktisk betydning, sier statssekretær Andreas Motzfeldt Kravik (Ap) i utenriksdepartementet

Han sier videre at Norge har vært pådriver for humanitær tilgang, og har tatt spørsmålet om Israels plikt til å levere bistand til Den internasjonale domstolen (ICJ). 

– Vårt initiativ for ICJ er basert på Israels plikt til å samarbeide med FN, andre humanitære aktører og stater som vil gi bistand. FN-pakten og humanitærretten er helt klar. Israel har en plikt til å levere og tilrettelegge for at andre kan levere bistand, sier han og legger til: 

– Norge vil fortsette å arbeide for at Israel skal etterleve sine forpliktelser, og vi ser at stadig flere – også blant Israels tradisjonelle støttespillere – støtter oss i dette arbeidet.