Høyre legger fram barnevernsplan: – Vi kan rett og slett ikke vente lenger

– Vi kan rett og slett ikke vente lenger, sier Høyres Tone Wilhelmsen Trøen.

Hun bruker uttrykket «ekstrem kapasitetskrise» for å beskrive situasjonen som har rådet i barnevernsinstitusjoner de siste årene. Regjeringen får kritikk for å somle.

– Det er til enhver tid tusen barn i Norge som bor i en institusjon. Vi kan ikke ha en så fragmentert styring av dette, fortsetter Trøen, som sitter i familie- og kulturkomiteen på Stortinget.

Må ryddes opp!

For et år siden landet et ekspertutvalg på en alvorlig konklusjon: Det er ikke tilstrekkelig kontroll på kvalitet, kapasitet eller kostnader ved institusjonstilbudet. I år har A-krimsenteret i Sørøst politidistrikt funnet 16 aktører med kriminell tilknytning i barnevernet, tre av dem var botilbud.

– Vi mener at ideelle og kommersielle aktører har en helt naturlig og riktig plass i å levere institusjonsplasser til barn og unge. Men det må ryddes opp, sier Trøen.

Bedre avtaler, mer kontroll

Høyre legger fram en pakke med forslag:

* Ha åpne dører for kommersielle og ideelle aktører. Langsiktige rammeavtaler skal løse mangel på institusjonsplasser.

* Sentralisere innkjøpene. De fem statlige barnevernsregionene skal ikke lenger ha innkjøpsmakt. I stedet bør det opprettes en felles, nasjonal innkjøpsenhet for å stanse ukontrollerte, rådyre enkeltkjøp og at regionene overbyr hverandre.

* Stanse kriminelle å få innpass i barnevernet. Ansatte skal hvert år fornye barneomsorgsattest (politiattest). Også eiere og ledere av barnevernsinstitusjoner skal levere attest, det er ikke krav om det i dag.

* Lokale myndigheter og politi skal varsles hver gang en ny institusjon etableres.

* Skille direktoratet (Bufdir) og etaten (Bufetat), som i dag delvis har overlappende ansvarsområde. Denne delingen må avklares innen 1. juli neste år.

Vågslid til Stortinget

Torsdag skal barne- og familieminister Lene Vågslid (Ap) redegjøre om barnevernet for Stortinget. I statsbudsjettet for neste år vil regjeringen øke pengebruken med over 700 millioner kroner, blant annet for å sørge for flere institusjonsplasser.

Et flertall på Stortinget har allerede gitt regjeringen beskjed om å følge opp fjorårets ekspertutvalg og komme med forslag til endringer i løpet av første halvår neste år.

Men Høyre er bekymret for budsjettforhandlinger på Stortinget. Trøen frykter samarbeidspartiene vil legge press på Ap for å holde kommersielle interesser ute av barnevernet.

– Er det én ting vi ikke trenger, så er det en ny kapasitetskrise fordi man har ideologiske skylapper når det gjelder eierskap, sier Trøen.

Vil godkjenningsordning til livs

Tidligere barne- og familieminister Kjersti Toppe (Sp) er enig i at man må bort fra kortsiktige enkeltkjøp.

– Det hjelper ikke å putte mer penger inn i et system som ikke er basert på langsiktighet, enten det gjelder statens egne institusjoner eller ideelle, sier hun.

For å forsikre seg mot at uønskede aktører etablerer seg i barnevernstjenester, vil hun avvikle dagens godkjenningsordning og erstatte den med en ny ordning som ligger direkte under departementet. Denne kan gjerne samarbeide med A-krimsenteret, mener hun.

Rødts Remi Sølvberg sier partiet ikke vil stille seg i veien for tiltak som kan sørge for at kriminelle stenges ute. Sentralisering av innkjøp er noe Rødt har ønsket lenge.

Men veksten i barnevernet bør skje i offentlig eller ideell regi der profittmotiv ikke er styrende, understreker Sølvberg.

– Det finnes ingen naturlov som tilsier at nødvendig kapasitet i barnevernet må ligge hos kommersielle aktører, sier han.

Vågslid: Flere tiltak

Lene Vågslid erkjenner at A-krimrapporten avdekket alvorlige sårbarheter i barnevernet, men hun sier flere tiltak allerede er satt i gang. Blant dem tettere samarbeid med politiet, gjennomgang av kravene til politiattester og styrking av kontroll med institusjonene.

– Det er etablert et samarbeid mellom Økokrim og Bufdir, og det skal gjennomføres en nasjonal kartlegging tilsvarende A-krimrapporten. Alle barn og familier som trenger hjelp fra barnevernet, skal ha tillit til at de får den hjelpen og beskyttelsen de trenger, sier hun.