Høyesterett skal avgjøre om 211 km/t er nok til å få inndratt bilen

Det er en trend med organisert kappkjøring i rundt 200 kilometer i timen som har fått politiet til å ta i bruk inndragning av selve kjøretøyet, i tillegg til den vanlige straffen.

Norge har ikke har noen egen hjemmel knyttet direkte til inndragning av kjøretøyer som straff for trafikklovbrudd, slik de har innført blant annet i Danmark.

De siste årene har det vært en rekke tilfeller av organisert kappkjøring på motorveier på Østlandet.

Blokkerte påkjørselsramper

Deltakerne har avtalt stedet på forhånd og har også brukt biler til å blokkere påkjørselsramper til hovedveien, for å gi deltakerne friere bane.

Det var dette som skjedde på E18 mellom Drammen og Lier 9. juni 2023, da en sivil politibil måtte opp i 200 kilometer i timen for å henge på en av råkjørerne.

Da sjåføren forsto at politiet lå etter ham, økte han farten ytterligere. Politiet målte gjennomsnittsfarten hans til 211 kilometer i timen over en strekning på ni kilometer.

«Stadig livsfare for andre og seg selv»

I mangel av en spesialbestemmelse lik den i Danmark, valgte påtalemyndigheten å ta i bruk den ordinære hjemmelen for inndragning av gjenstander som er brukt i straffbare handlinger.

I forarbeidene til loven ga Stortingets justiskomité uttrykk for at man kunne se for seg inndragning av kjøretøy overfor «den som gang på gang begår grove, farlige overtredelser i trafikken, og som derved utgjør en stadig livsfare for andre og seg selv».

Da Lier-saken ble behandlet i Borgarting i januar, mente lagmannsretten at inndraging av bilen ikke var uforholdsmessig:

«Lagmannsretten viser til at lovforarbeidene spesifikt peker på muligheten for nettopp inndragning av bil som er brukt til «villmannskjøring», het det i dommen.

Den 20 år gamle sjåføren er fra før av dømt til 60 dagers fengsel for kjøringen.