Holship-saken i Høyesterett:
Denne dansken kan kverke Høyesteretts innflytelse på norsk arbeidsliv

Prinsippstrid om havnearbeid:

Stridens eple i rettssaken mellom Norsk Transportarbeiderforbund og spedisjonsfirmaet Holship, dreide seg om den gjeldende tariffavtalen ved 13 havner i Norge, inkludert Drammen og Oslo, som EFTA-domstolen har slått fast er ulovlig etter EUs lovverk.

Rammeavtalen om fastlønnssystem for havnearbeidere bestemmer at losse- og lastearbeidet ved havna skal utføres av de ansatte havnearbeiderne i havna.

ILO-konvensjon nr. 137 som Norge er tilsluttet, sier at havnearbeidere skal skaffes fast arbeid så langt det er mulig. Registrerte havnearbeidere skal ha fortrinnsrett ved tildeling av havnearbeidet.

Det danskeide speditørfirmaet Holship som tidligere brukte havnearbeiderne i Drammen, begynte å bruke sine egne arbeidere fra 2013. De har Norsk Arbeidsmandsforbunds tariffavtale for vaskere.

10. april 2013 krevde Norsk Transportarbeiderforbund (NTF) at Holship skulle følge rammeavtalen for havnearbeidere. Holship svarte ikke. NTF varslet boikottaksjoner og stevnet selskapet for Drammen tingrett for å avklare om boikott er lovlig.

19. mars 2014 dømte tingretten boikott av Holship som lovlig. Borgarting lagmannsrett kom til samme konklusjon 8. september 2014.

Holship anket til Høyesterett. Høyesterett ba 11. juni 2015 EFTA-domstolen om å gi sitt råd om hva som er i tråd med EUs lovverk. EFTA-domstolen er organet som avgjør hva som er i tråd med EUs regelverk for det indre marked, som Norge har påtatt seg å følge i og med EØS-avtalen.

EFTA-domstolen: Kom med sin uttalelse 19. april 2016. Den ga støtte til Holship mot bryggearbeiderne.

Høyesterett: Et flertall på 10-7 i Høyesterett ga 16. desember 2016 Holship rett.

– Denne saken i Høyesterett er selvsagt av stor interesse for meg og vårt selskap, men har så visst prinsipiell betydning også.

Det sier den danske direktøren Michael Ranners i selskapet Holship Norge AS, som har sin virksomhet i Drammen, til ABC Nyheter tirsdag morgen.

Da startet Høyesterett en sak av historiske dimensjoner for norsk EØS-deltakelse.

Stridens kjerne er at bryggearbeidere som hovedsakelig er organisert i Norsk Transportarbeiderforbund, fra april 2013 gikk til boikottaksjoner mot Holship, fordi selskapet sluttet å bruke de organiserte bryggesjauerne og i stedet benyttet egne ansatte til lossing og lasting av skip.

Ifølge Transportarbeiderforbundet er det brudd på tariffavtalen med NHO og i strid med ILO-konvensjonen som beskytter havnearbeidernes rett til faste jobber.

Bryggesjauerne vant i tingretten og lagmannsretten, men Ranners anket til Høyesterett.

Nå hevder LOs advokater at det også ville være i strid med norsk Grunnlovs §101 om organisasjonsfrihet, å gi Holship rett.

Les: LO: – Brudd med norsk Grunnlov hvis Høyesterett gir Holship rett

Tar ny tur til Luxembourg om nødvendig

Men siden Stortinget gjennom EØS-avtalen har lagt Norge under EUs lovverk, startet Høyesterett med å be EFTA-domstolen om en vurdering av saken opp mot EU-lovene.

19. april snudde EFTA-domstolen i Luxembourg opp ned på de norske rettsavgjørelsene, og anbefalte Høyesterett å erklære bryggearbeidernes boikott for ulovlig.

Nå skal Høyesterett med anbefaling fra EFTA-domstolen i bunn, komme fram til sin endelige avgjørelse:

Forbyr EUs konkurranse- og etableringsfrihet boikottaksjoner til forsvar for bryggesjauernes tariffestede fortrinnsrett til losse- og lastearbeid i norske havner?

Michael Ranners er optimist.

– Men taper vi her, blir det nok en ny tur til Luxembourg, gjør han klart.

I så fall vil EFTA-domstolen, som står over norsk Høyesterett i Norge, fatte den endelige beslutningen i striden. Og deres syn er altså kjent: Bryggesjauerne må gi opp sin fortrinnsrett.

Les også: EFTA-domstolen går mot havnearbeiderne i Holship-strid

Grunnloven mot EØS?

Høyesterettssaken startet tirsdag med at Holships advokat Nicolay Skarning gjennomgikk striden fra a til å, fra en kjølig morgen på Drammen havn fredag 5. april 2013.

Lasteskipet Carten Maria ligger til kai, klar for å bli losset. Avtale om lossing og lasting er inngått med det danskeide spedisjonsfirmaet Holship Norge. Men ved oppstart marsjerer seks bryggesjauere fra Norsk Transportarbeiderforbund i oransje og sort arbeidstøy in på kaia og stiller seg under kranen, slik at den ikke kan brukes. Lossingen stopper opp.

I Høyesterett skal partshjelperne Bedriftsforbundets og NHOs advokater deretter få si sitt.

Så tar LO-advokatene over torsdag og fredag.

Men også den norske stat ved regjeringsadvokaten engasjerer seg i saken, slik de gjorde i EFTA-domstolen.

Regjeringsadvokatens Pål Wennerås understreker på forhånd at staten ikke er part i saken, men at det offentlige har sterk interesse av den mulige regelkonflikten mellom Den europeiske menneskerettskonvensjonen og Grunnloven på den ene siden, EØS-retten på den andre.

Staten varsler i sitt sluttinnlegg, som ABC Nyheter har kopi av, at den også vil trekke EUs pakt om grunnleggende rettigheter inn i sin argumentasjon.

Den er riktignok ikke del av EØS-avtalen, men påvirker EU-domstolens avgjørelser. Og EFTA-domstolen skal speile det EU-domstolen gjør.

Regjeringsadvokaten viser også til at Den europeiske sosialrettskomitéen avviste Bedriftsforbundets syn i Holship-saken.

Dom er ventet før jul.

Les også: Disse dommerne kan ryste LOs syn på EØS-avtalen