Verden
Historisk møte mellom Xi, Trump og Putin: – Trump vil lage «deals»
For resten av Vesten vil det beste utfallet av toppmøtet være at det ikke kommer noe ut av det, mener ekspert.
Torsdag møtes Xi Jinping, Donald Trump og Vladimir Putin for første gang i samme rom uten at noen andre enn deres respektive tolker er til stede.
Samtalene finner sted i forbindelse med APECs toppmøte i Shenzhen.Havnebyen er Kinas tredje største by.
Seansen i vente er et godt bilde på hvordan Trump tenker om internasjonal politikk, mener USA-ekspert Hilmar Mjelde.
– Han vil komme overens med Kina og Russland og lage «deals» med dem, sier Mjelde.
– Heller enn å samarbeide med de brysomme europeerne, så vil Trump at han, Putin og Xi finner ut av ting sammen. De tre store karene blir enige, og så kan man gå videre, fortsetter professoren.
Slik ser Trump for seg å løse for eksempel Ukraina-krigen, mener USA-kjenneren.
– Trumps «kort» er at han tror han kan lokke med økonomiske insentiver, og at slik skal han få til en fredsavtale mellom Russland og Ukraina og en slutt på krigen med Iran, sier MJelde.
– Men verken Putin eller Xi er motivert av penger, de er motivert av ideer om nasjonal ære og storhet, fortsetter han.
– Grunn til å være bekymret
Mjelde mener Trump trenger Putins hjelp med Iran, og at han drømmer om å inngå tidenes største handelsavtale med Kina.
– Både Ukraina og Taiwan har grunn til å være bekymret for hva Trump kan være villig til å gi opp av amerikansk støtte for å imøtekomme Putin og Xi, mener Mjelde.
– Det beste utfallet av møtet for resten av Vesten vil være at det kommer ingenting ut av det, sier professoren.
Les også: Trump ordknapp om mulig støtte til en presidentkandidat
– Minst begeistret
– Jeg er sikker på at Kina er den parten som er minst begeistret for dette trepartsmøtet, sier Hans Jørgen Gåsemyr til ABC Nyheter.
Han er seniorforsker ved Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi).
Det er Russland og USA som har uttrykt interesse for et slikt møte, påpeker han. Kina svarer først og fremst ut denne interessen.
– Kinas forhold til disse landene hver for seg og sammensatt betyr så mye at Kina gjør det, men dette er ikke en situasjon Kina i utgangspunktet ønsker, sier han.
Kina skulle ifølge ham gjerne sett at det var flere parter til stede ved et slikt toppmøte.
– Men Kina er veldig fornøyd med å i stadig større og tydeligere grad bli sett på som et sentrum i verden for store internasjonale begivenheter og møter, sier Gåsemyr.
Kinas interesser
Seniorforskeren sier Kina hele tiden prøver å navigere sine utenrikspolitiske prinsipper og relasjoner opp mot realitetene i verden.
Det er en komplisert øvelse i omgangen med begge de to landene som sitter rundt bordet på torsdag, ifølge Gåsemyr.
– At Kina med sin såkalte nøytralitetspolitikk overfor mange av krisene og krigene som pågår i verden evner å være et møtested har både praktisk, politisk og symbolsk betydning, sier Gåsemyr.
Kina er ifølge seniorforskeren for tiden veldig utfordret økonomisk på hjemmebane, men står tilsvarende sterkt internasjonalt når det kommer til handel og å levere teknologi og utstyr verden etterspør og trenger.
– Hva tror du Kina vil ta opp?
– Egne spørsmål knyttet til sikkerhet og stabilitet i regionen, sier Gåsemyr, og nevner Taiwan og Sørkinahavet.
En plass ved bordet
Sett fra Russlands side er selve møteformatet trolig like viktig som innholdet i samtalene og resultatene som eventuelt måtte komme ut av dem. Det sier Kristian Åtland, som er sjefsforsker ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI).
– Russland gis en plass ved bordet og får dermed muligheten til å spille rollen som en av verdens ledende stormakter. Dette til tross for at landets økonomi ikke engang er blant verdens ti største.
Før Trump mandag satte seg på flyet til Filippinene, som presidenten skal innom på vei til Kina, uttalte han at «mitt favorittema, Ukraina» ville bli blant temaene under trepartsmøtet, skriver The Guardian.
Andre har avvist dette.
Blir Ukraina tema, vil det i seg selv være symbolsk viktig for Putin, mener Åtland.
– Kreml har lenge ønsket å løfte krigen ut av den russisk-ukrainske konteksten og inn i et bredere stormaktspolitisk rammeverk. At spørsmålet diskuteres direkte mellom USA, Russland og Kina, uten ukrainsk eller annen europeisk involvering, vil kunne fremstilles som en bekreftelse på at dette synet oppfattes å ha en viss gyldighet også utenfor Russlands grenser, sier han.
– Et slikt format vil samtidig understøtte den russiske oppfatningen om at de viktigste beslutningene i internasjonal politikk kan og må fattes av verdens ledende stormakter, fortsetter Åtland.
Symbolsk viktig for Putin
– Hva er Russlands viktigste kort?
– At landet, til tross for vestlige sanksjoner og økonomisk stagnasjon, fortsatt besitter kapasiteter og virkemidler som få andre stater kan matche, svarer Åtland.
– Landet har verdens største kjernevåpenarsenal, en permanent plass og vetorett i FNs sikkerhetsråd, samt evnen til å påvirke sikkerhetssituasjonen i både Europa, Arktis og deler av Asia, sier sjefsforskeren.
Ifølge Åtland oppfattes samtidig Russland på mange hold som en destabiliserende aktør som gjentatte ganger har brutt, og fortsetter å bryte, eksisterende normer og regler i det internasjonale systemet.
– Nettopp derfor er det symbolsk viktig for Putin å bli anerkjent som en legitim samtalepartner, sier han, og fortsetter:
– Toppmøtet i Shenzhen gir Putin en anledning til å demonstrere at Russland fortsatt regnes som en stormakt når de viktigste internasjonale sikkerhetsspørsmålene diskuteres.