Verden

Historisk mellomvalg etterlater sterkt svekket president

Det demokratiske jordskjelvet i tirsdagens mellomvalg er et stort nederlag for president Donald Trump – men han har vide fullmakter i sine to siste år likevel.

USAs president Donald Trump hadde sin første offentlige opptreden etter mellomvalget i ballsalen han bygger ved Det hvite hus.
Publisert Sist oppdatert
SE SISTE NYHETSVIDEO

Med kontroll over begge kamre i Kongressen kan Demokratene gjøre mye for å begrense presidentens makt. Trump vil slite med å få vedtatt nye lover, utnevnt dommere og andre embetspersoner – og få bevilget penger til det han ønsker å gjøre som president.

I tillegg peker blant andre CNN på Demokratenes nye mulighet til å etterforske Trump-administrasjonen og stevne ulike embetspersoner, forretningsfolk og andre som vitner.

Korrupsjon seilte opp som en av de viktigste sakene i valgkampinnspurten. Sammen med Trumps storstilte byggeprosjekter i Washington D.C. og Iran-krigen være blant temaene som Demokratene setter under lupen.

Veto

Til og med konservative skribenter som John Fund er klare på at Republikanerne ble svekket av «en president som omringer seg med tvilsomme typer og som ser ut til nesten å fryde seg med at han økte inntekten sin med to milliarder dollar i fjor».

Samtidig er Demokratenes makt begrenset. Selv om Trump tirsdag kveld lovet å samarbeide med Demokratene, har han tidligere slått fast at han kommer til å bruke vetoretten mot Demokratenes forslag.

«Blå tsunami» kaller konservative New York Post tirsdagens valg i USA.

I tillegg har den amerikanske presidenten tradisjonelt myndighet til å gå om Kongressen på flere områder. Trump har allerede så langt i perioden vært en ivrig bruker av presidentordrer for å omgå Kongressen for blant annet å sikre finansiering av grensemur og innføring av nye tollsatser, selv om disse er sårbare for å bli overprøvd i rettsvesenet.

Utenriksfokus

Utenrikspolitikk er også et område der presidenten har vide fullmakter i USA. Mange presidenter har brukt tiden etter et mellomvalgnederlag til å prioritere nettopp dette området, særlig når de er i sin siste periode: Clinton brukte sine siste to år på å forhandle om fred i Midtøsten, Bush sendte 20.000 ekstra soldater til Irak, og Obama inngikk atomavtale med Iran, skriver det amerikanske tidsskriftet Foreign Affairs.

Tidsskriftet peker på Iran og Cuba som mulige steder der Trump kan prøve å få styrket sitt ettermæle. The New York Times har gjentatte ganger skrevet at USA og Israel allerede har lagt planer om nye angrep mot Iran så snart mellomvalget er over. Et slikt angrep kan skape mer uro både i Midtøsten og i den videre verdensøkonomien.

Cubakrise?

Senest 24. oktober sa Trump under et valgmøte i Florida at USA skulle «ta seg av Cuba», noe som ble sett på som en antydning om at USA kunne bruke militærmakt mot øya. En oljeblokade mot Cuba siden januar har gjort stor skade på øyas økonomi, og Trump-administrasjonen har vært åpen om at den har som mål å bytte ut kommuniststyret på Cuba.

Det er ikke uvanlig at presidentens parti straffes i mellomvalget, særlig når presidenten er i sin andre periode. Likevel anses Republikanernes nederlag tirsdag som særlig spektakulært i amerikanske medier.

Verste siden Nixon

Ikke siden 1992 har et parti vunnet så stort flertall i Representantenes hus. Demokratene gikk over natten fra 214 til 258 mandater i Huset, en framgang som minner om den partiet gjorde i 2006 på slutten av George W. Bushs periode som president.

The Washington Post kaller valget det største tilbakeslaget for presidentens parti siden 1974 – et valg som ble holdt noen få måneder etter at Richard Nixon hadde gått av under Watergate-skandalen. Spørsmålet er hva Trump gjør for å unngå et lignende ettermæle.