Verden

Hevder de kan stoppe lyn – og redde skog fra brann

Et kanadisk oppstartsselskap hevder det kan redusere lynnedslag i utsatte uvær, og dermed hindre store skogbranner. Forskere advarer mot å trekke bastante konklusjoner.

Et varmere klima gi flere lynnedslag, fordi varmere luft holder på mer fuktighet og gir mer energi til uvær. Forskere framhever særlig økende risiko i nordlige områder, der oppvarmingen går raskest.
Publisert Sist oppdatert
SE SISTE NYHETSVIDEO

Et oppstartsselskap i Vancouver hevder at det kan hindre noen av de skogbrannene som starter med lynnedslag. 

Måten det vil gjøre det på, er å gripe inn i uvær før lynet slår ned. Det skriver MIT Technology Review

Lyn starter skogbranner

Initiativet kom som følge av de enorme skogbrannene i Canada i 2023. Nær 7000 branner herjet over store deler av landet. 

Ifølge MIT ble nesten 60 prosent av brannene startet av lyn, og disse sto for 93 prosent av arealet som brant ned. Hundretusener måtte forlate hjemmene sine. 

Selskapet bak den nye teknologien, som heter Skyward Wildfire, har nylig hentet inn 7,9 millioner kanadiske dollar i ny kapital. Pengene skal brukes til å videreutvikle løsningen og utvide virksomheten. 

Allerede hevder selskapet at det har vist at det kan stanse flertallet av lynnedslag fra sky til bakken i utvalgte uværsceller. 

Aluminium i skyene

Selskapet har foreløpig ikke delt en fullstendig innsikt i hvordan teknologien virker. Men tilgjengelige dokumenter tyder på at metoden går ut på å spre svært tynne fibre belagt med aluminium inn i skyene. Tanken er at dette kan forstyrre de elektriske ladningene i uværet og dermed redusere faren for lynnedslag. 

Lignende forsøk ble prøvd ut av amerikanske myndigheter allerede på 1960- og 70-tallet. 

Skyward sier også at det bruker kunstig intelligens til å varsle hvor faren for lynnedslag er størst, velge hvilke uvær som skal behandles og hjelpe til med å planlegge flyrutene. Brannmyndighetene i British Columbia bekrefter overfor MIT Technology Review at det ble gjort innledende forsøk i fjor. 

Mye usikkerhet

Foreløpig er ikke forskerne helt overbevist. Flere eksperter sier til MIT at det er sannsynlig at metoden kan påvirke lynaktiviteten i et uvær, men understreker samtidig at det er stor usikkerhet. 

Det er blant annet uklart hvor mye materiale som må slippes ut, hvor lenge det virker i skyene og hvordan resultatene vil variere fra ett værsystem til et annet. 

En nyere undersøkelse fra Florida peker også i en mindre oppløftende retning. Der sammenlignet forskere uvær med og uten slike partikler i skyene. Uværene med partikler var riktignok mindre og varte kortere, men det totale antallet lynutladninger ble høyere. 

Forskerne bak undersøkelsen skrev derfor at det foreløpig er vanskelig å slå fast om metoden faktisk demper lyn. 

Les også: Strømbrudd i Spania var perfekt storm

Mer lyn i nord

Det reises også spørsmål om andre konsekvenser. Kritikere vil vite mer om hvilke stoffer som brukes, hva som skjer når de faller ned på bakken, og hvilke følger dette kan få for natur, dyr og vann. 

Fakta: Lyn

  • Hva er lyn? Lyn er en kraftig elektrisk utladning i atmosfæren. Det kan gå inne i en sky, mellom skyer eller mellom sky og bakken. 

  • Hvordan oppstår det? Lyn dannes i store bygeskyer når varm og fuktig luft stiger, og regndråper, snø og is kolliderer. Da skilles elektriske ladninger i skyen, og når forskjellen blir stor nok, slår lynet. 

  • Hvilken skade gjør det? Lyn kan starte brann, skade strømnett, mobilnett, internett og elektronikk. Treffer det mennesker, kan det gi brannskader, forstyrrelser i hjerterytmen og i verste fall hjertestans. 

  • Hvor mye lyner det i Norge? En norsk rapport med data fra 2003–2010 fant i snitt rundt 116.000 sky-til-bakke-lynnedslag i året. Mest lyner det i Sørøst-Norge om sommeren og på Finnmarksvidda, mens vinterlyn oftest opptrer langs vestkysten. 

  • Hvordan vil dette utvikle seg? Meteorologisk institutt vurderer at Norge trolig vil få en lengre lynsesong og mer lyn i et varmere klima, fordi varmere og fuktigere luft gir flere kraftige byger. Samtidig understrekes det at det fortsatt er usikkerhet om hvor stor økningen blir. 

Kilder: Meteorologisk institutt, DSB, Store norske leksikon/Store medisinske leksikon og norsk lynrapport brukt av NVE.

Timingen for satsingen er ikke tilfeldig. 

Et varmere klima gi flere lynnedslag, fordi varmere luft holder på mer fuktighet og gir mer energi til uvær. Forskere framhever særlig økende risiko i nordlige områder, der oppvarmingen går raskest. 

Skyward mener løsningen kan bli et nytt verktøy i kampen mot ødeleggende skogbranner. Men foreløpig mangler det åpne data og fagfellevurderte studier som kan vise hvor godt teknologien faktisk virker.