Hemmelige amerikansk våpenforslag:
Disse systemene kan styrke Ukrainas forsvar

USAs øverste militære leder i Europa, general Chris Cavoli, har utarbeidet en liste over avanserte våpensystemer som kan styrke Ukrainas forsvar i krigen mot Russland. Listen, som ble levert til Kongressen i et hemmeligstemplet vedlegg i september, foreslår luft-til-bakke-missiler og kommunikasjonsnettverket Link 16, ifølge kilder med kjennskap til rapporten, skriver CNN.

Les mer om krigen i Ukraina her!

Våpensystemer som Joint Air-to-Surface Standoff Missile (JASSM) og Link 16 vil kunne styrke Ukrainas luft- og missilforsvar samt gi dem muligheten til å gjennomføre presisjonsangrep på russiske mål. Ukraina har gjentatte ganger bedt om disse systemene, men Biden-administrasjonen har så langt ikke gitt grønt lys.

Frykter de feller i feil hender

Link 16 er kommunikasjonssystem brukt av USA og Nato, som legger til rette for mer sømløs kommunikasjon mellom kampsystemer. Det er spesielt nyttig for luft- og missilforsvarskommandosystemer.

Et slikt system kan for eksempel bestå av et det luftavfyrte kryssermissilet AGM-158 JASSM, utviklet av Lockheed Martin for de amerikanske væpnede styrkene. Det er et stort, stealth-basert våpen med lang rekkevidde og er utstyrt med et 450-kilos panserbrytende stridshode. Missilet er designet for å kunne ramme høyt prioriterte mål fra avstand, uten å bli oppdaget av fiendens radarer.

En av grunnene til at Ukraina ikke har fått systemene enda kan være frykt for at avansert amerikansk teknologi, spesielt Link 16, skal falle i russiske hender. Et annet hinder er at luft-til-bakke-missilene krever en viss grad av luftherredømme, noe Ukraina fortsatt mangler. Til tross for dette fortsetter ukrainske myndigheter å presse på for mer avansert våpenstøtte.

Se video: Russland slår tilbake

Liste med mål

Da Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj møtte president Joe Biden i Det hvite hus i slutten av september, la han fram en liste over mål i Russland som Ukraina ønsker å ramme med langdistanse-missilene ATACMS som USA allerede har levert. Selv om Biden ikke avviste forespørselen direkte, forble han usikker på om Ukrainas anmodning vil bli imøtekommet. Amerikanske tjenestemenn påpeker at noen av de mest verdifulle russiske målene allerede har blitt flyttet utenfor ATACMS' rekkevidde på 300 mil.

I mellomtiden har USA og dets allierte jobbet for å sikre at Ukraina har nødvendig militær støtte frem til minst 2025, til tross for usikkerhet knyttet til det kommende presidentvalget. Nato har iverksatt en mekanisme for å lette militær opplæring og bistand, og Pentagon forbereder kontrakter med private selskaper for å sikre vedlikehold av utstyr i Ukraina.

Uforutsigbar

USAs mål er at 2025 vil markere et vendepunkt i krigen, hvor Russlands evne til å opprettholde krigsinnsatsen svekkes. Russland har mistet hundretusener av soldater og kan tvinges til en ny mobilisering. Samtidig kan sanksjonene mot Russland begynne å få større økonomiske konsekvenser mot slutten av neste år.

Selv om Ukraina har hatt noen suksesser med egne langdistanse-droner, har kritikere uttrykt bekymring for at USAs strategi for seier i Ukraina fortsatt er uklar. I den hemmeligstemplede rapporten som ble levert til Kongressen, ble seier kun definert som gjenoppretting av ukrainsk suverenitet, uten konkrete mål for suksess på slagmarken.

På bakken er situasjonen fortsatt uforutsigbar. Russiske styrker har gjort fremgang i Øst-Ukraina, mens Ukraina fortsetter å holde på et stort område de tok fra Russland tidligere i år.