Verden
Hemmelig notat: Slik vil Danmark ruste opp marinen
Danmarks marineledelse vil ha seks fregatter, en ny type krigsskip og droner som opererer i luften, på havet og under vann. Det avslører et lekket forsvarsdokument.
Dokumentet, som Danmarks Radio (DR) har fått innsyn i, beskriver hvordan Danmark bør ruste opp marinen for å møte en stadig mer alvorlig sikkerhetssituasjon.
Målet er å styrke forsvaret av danske farvann, Grønland og Nord-Atlanteren, og oppfylle landets Nato-forpliktelser.
Notatet er undertegnet av kontreadmiral Søren Kjeldsen, sjef for den danske marinekommandoen.
– Dette dokumentet legger frem min visjon for hvordan marinen fortsatt kan sikre Danmarks og riksfellesskapets interesser fra havet, skriver han ifølge DRs kilder.
Vil ha seks fregatter
– Vurderingen er at seks fregatter er nødvendig for å oppfylle Natos styrkemål, heter det i notatet, ifølge DR.
Det betyr ikke at alle må kjøpes nye. Danmark kan forlenge levetiden til sine tre fregatter av Iver Huitfeldt-klassen og la dem overta ubåtjaktoppgavene fra de eldre Absalon-fartøyene. Dermed kan behovet begrenses til tre nye fregatter.
Det blir uansett en av de største militære investeringene i dansk historie. Verft fra Frankrike, Spania og Storbritannia konkurrerer om å få levere skipene.
Som ABC Nyheter tidligere har omtalt, er luftforsvar en viktig del av den danske fregattsatsingen.
Droner får en hovedrolle
Marineledelsen ønsker en hybridflåte, der fregattene fungerer som flytende kommandosentraler for mindre krigsskip og ubemannede systemer.
Dronene skal operere i luften, på havoverflaten og under vann. Noen skal være bevæpnet, andre skal blant annet brukes til overvåking.
I Østersjøen må de kunne operere selvstendig, selv om fienden forsøker å forstyrre kommunikasjonen gjennom elektronisk krigføring.
I Nord-Atlanteren og Arktis trengs større droner som tåler tøffe værforhold.
Planene bygger blant annet på erfaringer fra Ukraina-krigen, der ukrainske sjødroner har påført den russiske Svartehavsflåten store tap.
I september omtalte ABC Nyheter det Ukraina beskrev som historiens første sjøslag mellom to ubemannede båter.
Også vestlige marinestyrkers operasjoner i Rødehavet har påvirket den danske planen.
Vil ha en ny type krigsskip
Marineledelsen ønsker dessuten en helt ny type mindre krigsskip som skal få en sentral rolle i forsvaret av Danmark.
Sammen med fregattene og dronene skal de gi marinen større fleksibilitet og evne til å håndtere ulike trusler.
Russland truer i Østersjøen
Den danske militære etterretningstjenesten har advart om at Russland kan være i stand til å føre en storkrig i Europa innen fem år.
Marineledelsen framhever hybride trusler, økende spenning i Østersjøen og behovet for å styrke forsvaret av Grønland og Nord-Atlanteren.
Danmark har allerede varslet økt militær tilstedeværelse i Arktis. I september skrev ABC Nyheter at landets forsvarssjef ønsket å stasjonere danske soldater permanent på Grønland.
Også Norge og Sverige ruster opp marinen. Norge har valgt britiske Type 26-fregatter, mens Sverige har valgt franske fregatter som skal utstyres med svenske våpensystemer.
Denne uken omtalte ABC Nyheter en svensk kontrakt med Saab verdt rundt to milliarder svenske kroner.
Strid om hvor skipene skal bygges
I Danmark har det vært politisk uenighet om hvor de nye fregattene skal bygges. Flere ønsker at arbeidet helt eller delvis skal foregå i Danmark.
Men for marineledelsen er det viktigere å sikre at skipene kan vedlikeholdes og repareres i hjemlandet, ifølge en av DRs kilder som har lest dokumentet.
– Det er en politisk beslutning hvor de skal bygges. Det viktige for marinen er at Danmark selv fortløpende kan vedlikeholde og reparere dem, sier kilden.
Danske myndigheter har ennå ikke bestemt hvordan den fremtidige flåten skal settes sammen.
Forsvarskommandoen har ikke ønsket å kommentere DRs avsløring, men understreker i en skriftlig uttalelse at notatet ikke representerer Forsvarets offisielle anbefalinger.