Norge
Helseutvalg vil bli kvitt helseregionene – staten får ansvar for sykehusene
Sykehus og kommuner må samarbeide tettere for å gi folk helsehjelp der de bor, men mange kommuner er for små til å klare oppgaven, mener helsereformutvalget.
Med en tykk rapport liggende på podiet presenterte utvalgsleder Gunnar Bovim utvalgets anbefalinger. De vil gjøre store endringer i hvordan helsesektoren er skrudd sammen. Den skal legge grunnlaget for den største helsereformen på 25 år.
Det er særlig en aldrende befolkning som er krevende for små kommuner, påpekte Bovim. Han vil ikke si noe om hvor store kommunene bør være om kommunekartet skal settes sammen på nytt.
– Vi har klokelig ikke satt et tall på det, sa Bovim på pressekonferansen.
– Det har vi respekt for at man kan arbeide videre med. Det gjøres også utredninger i regi av kommunekommisjonen.
Foreslår endring i ansvar for sykehusene
Utvalget har blant annet sett på hvor ansvaret skal ligge for sykehusene. De har to forslag:
* Flertallets forslag: Legge det overordnede ansvaret direkte til staten – under Helse- og omsorgsdepartementet. I praksis vil det innlemmes i Helsedirektoratet.
* Ansvaret skal utøves gjennom dagens regionale organer. Utvalget foreslår også å redusere antall helseforetak fra dagens 20 til mellom 10 og 15.
* Mindretallets forslag: Beholde de fire helseregionene, men fjerne styrene på de enkelte sykehusene/helseforetakene slik at sykehusene blir rene underavdelinger i regionen.
Bovim mener det vil bli et mer overordnet blikk på drift og investering i sykehusene ved å flytte ansvaret til staten. Det kan skje ved at Statsbygg bygger sykehusene, og så de leies ut til virksomheten. Eller at det bygges og overføres til virksomheten når de står klare.
– Da fremstår det jo i utgangspunktet gratis for virksomheten, men det hentes jo fra samme pengepotten. Det hentes fra helseministerens pengepott, sier Bovim.
Vil bli mer effektive
I dag er det 5 prosent av pasientene som har behov for 50 prosent av helsetjenestene, går det fram av rapporten. Noe av målet ved omlegging, er å unngå dobbeltarbeid og at folk havner i en runddans.
– Når vi gjør, når vi klarer å utnytte ressursen bedre for dem, så skaper vi rom for de 95 prosent andre, som bruker tjenesten i ny og ne, sier Bovim.
– Ikke lenger armlengdes avstand?
Dagens helseforetaksmodell ble rullet ut tidlig på 2000-tallet. Staten overtok ansvaret for sykehusene fra fylkene. Fire helseregioner ble opprettet slik at politikerne i regjering og på Stortinget skulle unngå for mye detaljstyring.
Utvalget har merket seg at det har kommet over hundre representantforslag og skriftlige spørsmål på Stortinget bare i løpet av det siste året.
– De er superkonkrete. Er det da sånn at Stortinget ikke lenger ønsker å ha en armlengdes avstand? sier Bovim til NTB.
Ser på legevaktene
Utvalget mener ny finansieringsløsning skal belønne lokal behandling. De går inn for innsatsstyrt finansiering i nærhelsetjeneste, men fjerne denne ordningen for akuttinnleggelser på sykehusene. Dermed vil sykehusene ikke lenger tjene på å legge inn pasienter som kunne vært behandlet lokalt.
Det anbefales også at staten tar ansvar for hele akuttkjeden, det vil si legevakt og legevaktsentraler slått sammen med dagens akuttmedisinske sentraler (AMK-sentraler) til fem regionale sentre.
Utvalget vil også ha felles vurdering i psykiatrien mellom kommuner og spesialisthelsetjenesten. Det skal hindre at så mange henvisninger blir avvist.