Sykehuset Innlandet må etterbetale 190.023 kroner i overtidsbetaling til ansatt

Leder i Fagforbundet Helene Harsvik Skeibrok er fornøyd med dommen i Hedmarken og Østerdalen tingrett, sier hun i en pressemelding.

Dommen innebærer at Sykehuset Innlandet må etterbetale kvinnen 190.023 kroner, pluss forsinkelsesrenter fra 31. desember i fjor og framover. Den er ikke rettskraftig og kan bli anket.

– Dette bekrefter at vi har rett. Nå har Fagforbundet vunnet denne saken i offentlig sektor, og Handel og Kontor har nylig vunnet en tilsvarende sak i privat sektor. Dette har vært viktige pilotsaker for å få slått fast våre prinsipielle argumenter, sier Skeibrok i en pressemelding.

Insentivstruktur

Dommen gir helsefagarbeideren rett på etterbetaling for timene hun har jobbet utover avtalt stilling de siste tre årene. Den påpeker ifølge Fagforbundet blant annet at det uten overtidsbetaling for deltidsansatte vil lønne seg for arbeidsgiver å ha deltidsansatte:

«Siden mertid for deltidsansatte innebærer en lavere kostnad for arbeidsgiver enn overtid for heltidsansatte, skapes det en insentivstruktur som gjør det mer attraktivt for arbeidsgiver å legge merarbeid på deltidsansatte enn på heltidsansatte», heter det i dommen.

Praksis i dag har vært at deltidsansatte ikke får overtidsbetalt før de har jobbet tilsvarende hel stilling – som regel 37,5 timer i uka.

Byggevareforretning ble felt i februar

I februar kom det en lignende dom i Søndre Østfold tingrett, der en ansatt ved et byggevareforretning fikk medhold i at han hadde krav på overtidsbetaling for de 2800 timene han hadde jobbet utover stillingsbrøken sin.

Retten slo da fast at den manglende overtidsbetalingen var i strid med EUs deltidsdirektiv. Dette direktivet ligger også til grunn for dommen i Hedmarken og Østerdalen tingrett.

Spekter, som er arbeidsgiverforeningen som organiserer Sykehuset Innlandet og andre helseforetak, kaller dommen skuffende og sier de vurderer å anke.

– I norsk arbeidsliv har vi et felles mål om flest mulig heltidsstillinger. Dette arbeidet kan settes kraftig tilbake dersom vi innfører økonomiske insentiver til å redusere sin stilling, sier forhandlingsdirektør Bjørn Skrattegård.

Spekter misfornøyd

De viser til at alt merarbeid i utgangspunktet er frivillig.

– Opinion har gjennomført en befolkningsundersøkelse for Spekter som viser at 26 prosent av norske heltidsansatte vil vurdere å redusere sin stilling dersom denne ordningen blir innført. Det tilsvarer 540 000 arbeidstakere, skriver Spekter i en pressemelding.

Skrattegård sier at spørsmålet ikke kan få versere i domstolene i årevis, og ber om at politikerne kommer på banen og «tar ansvar for at Norge bruker det handlingsrommet vi har, slik at det fortsatt blir lik lønn for lik menge arbeid».

Fagforbundet mener dommen imøtegår påstanden om at det vil være mer attraktivt for ansatte å jobbe deltid enn heltid. I dommen skriver tingretten at det er enkelte situasjoner der det økonomisk lønner seg, men at «det er betydelige forskjeller mellom en deltids- og heltidsstilling som naturlig vil inngå i arbeidstakers vurdering». De peker blant annet på forutsigbarhet og trygghet og muligheten for å søke lån.