– Hele narrativet er feil

Denne artikkelen ble først publisert hos Finansavisen.

– Når man følger debatten i mediene, får man inntrykk av at bruk av olje fører til at en i utgangspunktet trygg natur og et trygt klima blir farligere for oss. I realiteten er det motsatt, sier Øystein Sjølie, forfatter og samfunnsøkonom.

Med et åpent sinn satte han seg for syv år siden ned med rapporter fra FNs klimapanel.

– Jeg hadde fulgt med på klimadebatten, og hadde fått med meg at trusselen fra klimaendringer ble fremstilt som en veldig alvorlig trussel mot menneskelig velferd overalt, sier Sjølie.

– Det stred litt mot intuisjonen min, fordi det bor mennesker over nesten hele verden, i all slags klima. Jeg syntes det var veldig rart at konsekvensene skulle bli så dramatiske med 2–3 graders temperaturstigning i løpet av 100 år.

Funnene pirret nysgjerrigheten ytterligere, og har nå munnet ut i «Oljeboka», der han tar for seg norsk klima- og oljepolitikk.

Mini-CV: Øystein Sjølie

Navn: Øystein Sjølie (51).

Stilling: Høgskolelektor ved Høgskolen i Innlandet.

Bakgrunn: Cand.polit. med hovedfag i samfunnsøkonomi fra Universitetet i Oslo, 1999. Har arbeidet som journalist og byråkrat i Oslo siden da. Underviser nå i makroøkonomi ved Høgskolen i Innlandet. Fast spaltist i Minerva.

Aktuell: Har gitt ut «Oljeboka».

– Vil gjøre Russland rikere

Han beskriver boken som en global nytte-kost-analyse av det klimatiltaket som diskuteres mest i Norge: Å legge ytterligere begrensninger på utvinningen av olje og gass i Norge – eller i ytterste konsekvens avvikle næringen.

– Jeg har forsøkt å analysere problemene med klimaendringer grundig, og dokumenterer at disse problemene systematisk overdrives. Deretter analyserer jeg hvor verdifullt bruk av olje og gass er for dem som kjøper den. Avslutningsvis drøfter jeg ulike forslag til klimatiltak, ikke minst forslaget om å begrense eller avvikle utvinningen av olje og gass på norsk sokkel. Dette synes jeg er et svært dårlig forslag, sier Sjølie.

– Selv om det vil bidra til mindre klimaendringer, vil det gjøre veien ut av energifattigdom lengre for fattige mennesker i fattige land. Det vil føre til større press på naturen, og antagelig være verre for naturen enn klimaendringene bruken av denne oljen fører til. Samtidig vil det gjøre Russland rikere, legger han til.

– Måtte gi ut på eget forlag

– Hvordan ble manuskriptet tatt imot av forlagene?

– Jeg måtte gi den ut på eget forlag. Jeg sendte manuset til rundt ti forlag, men ingen ønsket å snakke med meg.

Boken er blitt trykket opp i 3.000 eksemplarer, og har så langt solgt rundt 500.

– Hvilke tilbakemeldinger fikk du?

– At det neppe var marked for den.

– Vil redusere med 2,6 prosent

– Du er selv ikke klimaforsker, og du har heller ikke bakgrunn fra naturfag. Hvorfor er det viktig å formidle budskapet ditt om klimapolitikken?

– Fordi jeg føler at hele narrativet på dette punktet er litt feil. Mange tenker på klimatrusselen som enorm. Vi har mange klimatiltak som er veldig dyre. Og det hadde nok vært vanskelig å få gjennomført så dyre klimatiltak hvis man ikke mente at truslene var veldig alvorlige.

– Så utgangspunktet mitt var å se hva klimapanelet sier. De sier ikke at en temperaturøkning på 2–3 grader er en krise for menneskeheten, men at det er et problem som vil kunne redusere verdens BNP med 2,6 prosent. Det kan være alvorlig nok, men her gjelder det å sette ting i perspektiv.

– Olje er en ikke-fornybar ressurs. Da må vel menneskeheten før eller siden gå bort fra den?

– Det er en ikke-fornybar ressurs, men det er jo ikke slik at den plutselig går tom. Som med andre ressurser i bakken finnes olje i forskjellige mengder og kvaliteter som kan være lette eller vanskelige å utvinne.

– Over tid vil det bli relativt mer attraktivt å finne andre energikilder, men dette vil prismekanismen tvinge frem. Det vil i hvert fall ikke bidra hvis Norge legger ned sin oljevirksomhet.