Hedda Felins nye Hurtigruten: – En brutal prosess

Denne artikkelen ble først publisert av Finansavisen.no

Saltvannseffekten. Du kan se henne bade ved en Hurtigrutekai langs kysten eller ved en strand på Fornebulandet, om det er juli eller januar spiller ingen rolle.

– Saltvann, sjø og hav. Det gjør meg roligere, sier Hedda Felin.

25 år gammel ledet hun et prosjekt for verdensbanken i Guinea, hun var sjef for britisk sokkel i Equinor og etablerte utekontorene i blant annet Indonesia og Mosambik. Den siste tiden i olje- og gasskjempen var hun rådgiver for daværende konsernsjef Eldar Sætre.

– Jeg gikk CEO-skolen og lærte mye.

Da et kriserammet Hurtigruten-konsern ringte på jakt etter en administrerende direktør, var det også et lederskifte i Equinor. Uten egentlig å vite det selv, var Felin klar for å gjøre noe nytt etter 15 år i samme selskap.

– Jeg føler Hurtigruten er et mission for meg. Det har stormet rundt et selskap vi må ta vare på.

Orden og kontroll

Krisen var overhengende, både finansielt og omdømmemessig. Et coronautbrudd på et av skipene ble holdt hemmelig. Mange ble syke og en granskning konkluderte blant annet med utilstrekkelig risikostyring og feil praktisering av karantenereglene. Styremedlem Petter Stordalen beklaget til hele Norge. Beklaget gjorde også konsernsjef Daniel Skjeldam som innrømmet flere feil. I mars 2021 mønstret Felin på.

– Jeg kom inn med sikkerhetskulturen fra Equinor, var streng og tydelig og litt spent på hvordan folk skulle reagere. Men det ble tatt godt imot. Hurtigruten er ikke noe oppstartsselskap, men Norges største reiselivsbedrift. Da skal vi ha orden og kontroll.

Hun kom inn i en nyopprettet stilling som adm. direktør for Hurtigruten Norge. Da var konsernet delt i en Norge-del og en ekspedisjonsdel.

– Jeg så på Norge-delen som juvelen, ja selve DNA-et. Vi hadde syv skip som gikk tur/retur Bergen-Kirkenes. Det var vi rågode på. Men hva var det neste? Vi måtte utvikle oss.

Brutal prosess

Det neste var planen om en egen cruise-del av Hurtigruten.

– Jeg gikk til de daværende eierne og la den frem. Vi måtte vokse på Norge-delen, og da trengte vi et skip til.

Og Felin fikk gjennomslag. Cruise-virksomheten med Signatur-seilingene til Svalbard og Nordkapp startet i 2023, med full speed fra 2024. Men de økonomiske problemene var fortsatt betydelige. Ved utgangen av 2023 hadde konsernet flere milliarder kroner i rentebærende gjeld og negativ egenkapital. Så ble 14 milliarder kroner refinansiert. Kreditorene tok over. Et konsortium av Arini Capital Management, AlbaCore Capital og Barings ble nye eiere, mens de gamle eierne i TDR Capital, Petter Stordalen og Trygve Hegnar gikk helt ut.

– En brutal prosess, beskriver Felin.

Den internasjonale ekspedisjonsdelen av selskapet ble solgt ut, men før salget ble tre av skipene ført over til Norge-delen.

– Hurtigruten Norge ble større. Nå består vi av syv skip som går den klassiske ruten langs norskekysten, samt tre cruiseskip. I tillegg til vår betydelige virksomhet på Svalbard, sier Felin.

– Gamle Hurtigruten Expeditions med ekspedisjoner til blant annet til Antarktis, er et avsluttet kapittel. Nå heter det HX Expeditions og drives fra London.

Nyhetsquiz 2025

Kan bli flere cruiseskip

I forbindelse med selskapssplitten ble Felin sjef for hele Hurtigruten.

– Nå er jeg konsernsjef. Jeg og lederteamet kan gjøre ting på vår måte.

Jeg liker den franske måten å tenke på

De finansielle bekymringene er borte. Hun mener fundamentet er på plass. Nå er det arbeidsro til å tenke på videre vekst.

– Reiselivstrendene peker på Norge. Og vi har en ambisjon om å ta en større rolle innen norsk reiseliv.

– Kan du være konkret?

– Vi skal tilby nye type opplevelser og seilinger med cruiseskipene våre og ikke minst gjøre mer på teknologi. Sammen med Sintef har vi designet et tilnærmet nullutslippsskip, og flere spennende ting er på gang, svarer Felin.

–De konkrete vekstambisjonene diskuteres med eierne, men vi er helt enige om at vi skal ta en større rolle i reiselivet.

Etter flere tunge tapsår kunne Hurtigruten se et positivt driftsresultat første halvår i år, på drøye 200 millioner kroner. Omsetningen var på 2,9 milliarder kroner, en økning på 14 prosent sammenlignet med samme periode i fjor.

– Vi skal ta større ansvar for gjesten fra a til å. Hvis gjestene skal ta fly, tog eller trenger hotell på vei til turen med Hurtigruten, så skal vi være der for dem.

Hun omtaler cruise-satsingen som en stor suksess. MS Finnmarken går fra Hamburg til Nordkapp med fullt belegg. De to andre skipene er MS Trollfjord og MS Midnattsol, som

tilbyr seilinger til Svalbard og Nordkapp, avhengig av sesong.

– Cruise er et område vi kan øke.

– Altså flere skip?

– Ja.

Jul på Hurtigruten

Det er på MS Trollfjord hun nå har tatt plass. Vi har passert baren og restauranten, og det lille biblioteket som er Felins favoritt på skipet. Gjestene har nylig sjekket ut for å se hva Oslo har å by på. De nye skal snart komme på for å feire jul på Hurtigruten. Felin har allerede rukket en liten hilserunde med flere av de ansatte.

– Jeg ønsker å være åpen, ærlig og tilgjengelig. De ansatte har sikkert en form for filter når de snakker med meg, men jeg håper min lederstil gjør at jeg får et ekte bilde av hvordan alt fungerer i organisasjonen. Det gjør noe med kulturen, sier Felin.

– Flere sier til meg at de setter pris på at jeg ofte møter kolleger ute på skipene. Jeg er opptatt av at det ikke skal bli for stor avstand mellom ledergruppen og de ansatte.

Gikk på eliteuniversitet

Hun vokste opp på Hosle i Bærum, sammen med lillebror Lars. Faren jobbet innen olje- og gassektoren. Moren var lærer.

– Når jeg tenker tilbake var det en oppvekst preget av mange samtaler rundt middagsbordet om skole, samfunn og nyhetsbildet.

Hun var en aktiv jente som konkurrerte i seiling, gikk på ski, sang i kor og var opptatt av å gjøre det bra på skolen.

– Jeg gjorde mye og fikk tidlig øvd på å ha stor kapasitet.

18 år gammel flyttet hun til Frankrike. Første året perfeksjonerte hun fransken. De fem neste fullførte hun mastergraden i internasjonal politikk og administrasjon på eliteskolen Sciences Po i Paris, der blant andre Jonas Gahr Støre har gått før henne.

– De tidlige tjueårene former deg mye som menneske. Det er da du blir intellektuelt utviklet. Og jeg ble det på en erkefransk måte.

Hun tok en bred lederutdannelse som innebar alt fra historie og filosofi, til politikk, økonomi og jus.

– Komplekse problemer blir brutt ned for å finne løsninger. Jeg liker den franske måten å tenke på. Og det var høye krav på skolen, som gjorde meg uredd på vei inn i arbeidslivet.

Tante Zania

Hun kjenner gatene i Paris bedre enn i Oslo. I timesvis har hun vandret rundt bare for å føle på atmosfæren. Det var i Paris hun senere giftet seg og hun reiser ofte til Frankrike.

– Det er et land og en by der jeg føler at jeg er meg selv.

Jeg vet ikke om bading i saltvann beviselig styrker immunforsvaret, men det fungerer i hvert fall for meg

Etter studiene var hun usikker på om hun skulle bli i Frankrike eller flytte hjem igjen. Hun skilte seg ut med utdanningen og kunne velge og vrake i jobbtilbud. Det endte med en konsulentrolle i franske Capgemini. Raskt fikk hun flere internasjonale prosjekter, spesielt i fransktalende afrikanske land som Guinea og Senegal.

– Jeg fikk tidlig lederansvar.

SVIGERFAMILIE NORDPÅ: Hedda Felin kjente Hurtigruten fra et nordnorsk perspektiv før hun fikk sjefsjobben i selskapet. Her er hun på tur med barna på Bremnes utenfor Harstad for 14 år siden.

Gradvis jobbet hun mer og mer med Statoil. Hun fikk jobben med å effektivisere og snu tallene i nedstrømsvirksomheten før den ble solgt. I 2007 ble hun fast ansatt i Statoil.

– De satset på meg. Jeg har gjort alt i hele verdikjeden.

Da Statoil gjorde et stort gassfunn i Tanzania i 2012 ble hun sendt dit.

– Det var litt krevende å reise til Tanzania med to små barn hjemme. Datteren min Nora, som da var tre år, spurte hvorfor jeg hele tiden skulle til tante Zania.

Mye Russland-kontakt

Felin var en sentral person da Statoil og russiske Rosneft samarbeidet i Barentshavet. I ett år satt hun i Rosneft Statoil-styret.

– De var eksperter på onshore, vi på offshore. Vi hadde et veldig godt samarbeid, som selvfølgelig tok slutt på dagen da krigen brøt ut, sier Felin.

– I ettertid ser jeg jo at jeg fikk de litt krevende rollene, men jeg syntes det var gøy. Norge og Equinor har hatt så enormt mye å bidra med internasjonalt,

I Hurtigruten møtte hun en helt annen økonomisk hverdag enn det hun var vant til.

– Equinor er Norges største statseide selskap med masse penger og et enormt apparat. Her i Hurtigruten er det verken enormt med penger eller et stort apparat. Her kan vi ikke trykke på en knapp og så kommer det et team for å hjelpe. Vi må fikse det selv.

Fremtiden for kystruten

Hurtigruten og Havila Kystruten får rundt åtte milliarder kroner gjennom kystruteavtalen som går fra 2021 til 2030. Avtalen skal sikre beredskap, frakt og passasjertransport langs kysten. Samferdselsdepartementet ba konsulentselskapet Oslo Economics om å utrede hvordan kystrutetjenesten bør se ut etter 2030. Konklusjonen er at kystruten har en betydelig samfunnsverdi, men at det kan gjøres enkelte justeringer som færre anløp, færre skip eller justering av traseen.

– Rapporten sier at det mest robuste er å fortsette som i dag. Jeg håper kystkommunene blir lyttet til, det er de som er tettest på. De er tydelige på at tilbudet er avgjørende for å opprettholde bosetting langs kysten.

CRUISE-VIRKSOMHETEN: Hedda Felin utenfor MS Trollfjord som har plass til 500 passasjerer. Skipet ligger til kai i Oslo før det skal nordover.

Felin sier at det fra et Oslo-perspektiv gjerne stilles spørsmål om den samfunnsøkonomiske nytten av kystruteavtalen.

– Oslo-synet henger seg opp i hvor mye kystruteavtalen koster, og den debatten tar jeg gjerne. For hva vil det koste å ikke ha en kystruteavtale og hva er ringvirkningene av å ha den? Av en milliard kroner som går til Hurtigruten blir det fire milliarder i ringvirkningseffekter. Vi bruker 400 lokale leverandører og har 1.700 ansatte og like mange i indirekte jobber. Det er ganske tydelig at kystruteavtalen er samfunnsøkonomisk lønnsom, mener jeg.

Felin har vært innom næringsdepartementet flere ganger de siste månedene. Samtalene handler om rammevilkår, cruiseskatt, samferdsel, sikkerhet og beredskap. I møtene ytrer hun frustrasjon over at Hurtigruten og Havila Kystruten, i motsetning til internasjonale konkurrenter, må betale miljøavgifter til EU og særnorsk CO2-avgift. I tillegg har de mye strengere miljøkrav enn andre skip som kjører til norske havner.

– Cruiseskip kan seile på tungolje langs norskekysten. Det tror jeg ikke alle er klar over. Til og med politikere blir overrasket. Da har vi en jobb å gjøre, mener Felin.

– Jeg er for strenge miljøkrav, men de må gjelde alle, ikke bare oss.

– Hva er Hurtigrutens holdning til cruiseskatt?

– For skipene våre som kjører internasjonale cruise fra Tyskland er det helt greit med en cruiseskatt, men da må det være likt for alle. Norske politikere bør være opptatt av å styrke konkurransekraften til norske selskaper, ikke svekke den.

Fransk TV-team

Badingen gjennom alle sesonger startet hos svigerfamilien på Bremnes utenfor Harstad. En romjul for mange år siden ble de enige med naboen om å møtes i fjæra dagen etter for et bad. Etter det har Felin bare fortsatt.

– Det beste er å bade en gang i uken, og i hvert fall en gang i måneden. I høst kom jeg ut av rytmen. Da ble jeg både forkjølet og fikk vondt i ryggen. Jeg vet ikke om bading i saltvann beviselig styrker immunforsvaret, men det fungerer i hvert fall for meg.

Fra familiestedet på Hvasser er bademulighetene mange. Fra hytta på Norefjell kan hun trekke ut i frisk luft og skiløyper.

– Når det er stress og press på jobben tror jeg det er viktig å komme seg ut og bevege på seg, få rensket ut litt gruff så man sover godt om natten.

Det behovet var nok stort under perioden med refinansiering av Hurtigruten.

– Hvor mørkt føltes det?

– Jeg har ganske høy terskel for å si at noe er tøft. Mange ville nok sagt det mye før. Jeg tenker det er fint, for da er det lettere for meg å være positiv med dem rundt meg.

Når intervjuet er over kommer et fransk TV-team som skal lage en dokumentar som skal handle Hurtigrutens satsing på teknologi og bærekraft.

– Vi får mye oppmerksomhet på de tingene utenfor Norge, sier Felin.

– Hurtigruten har et enormt potensial. Jeg vet at vi kommer til å få noen skikkelig spennende år.