Havets skjulte fjell er fargerike oaser av liv

(Artikkelen er først publisert av Videnskap.dk):

Mount Everest, Kilimanjaro og Mont Blanc. De fleste av oss kan navnet på noen av verdens mektigste fjell.

Langt mer ukjente er undervannsfjell som Tropic, Bounty og Bowie, som alle tre er minst 3.000 meter høye.

Undersjøiske fjell har lenge vært ukjent territorium, men nå er forskere i full gang med å kartlegge og utforske disse kjempene.

To ting er sikkert:

• Det finnes mange flere undervannsfjell enn vi trodde, og forskere finner stadig «nye».
• Akkurat som fjell på land, er undervannsfjell fulle av liv.

Her er det frodige oaser som er hjem for tallrike arter av koraller, svamper og fisk, en buffet for rovdyr som haier og tunfisk og en slags rasteplass for migrerende dyr som hvaler og skilpadder.

Foreløpig har forskere besøkt bare rundt én prosent av verdens undersjøiske fjell. Men samtidig som de sakte finner ut mer om de frodige mastodontene, frykter de at mange av de viktige undersjøiske pustehullene ødelegges av klimaendringer, fiske og gruvedrift.

Hva er et undervannsfjell?

Det finnes ingen offisiell definisjon, men fjell under havoverflaten som er minst 1.000 meter høye, kalles gjerne undervannsfjell.

Det er registrert rundt 61.000 slike fjell.

Flere geologer mener at forhøyninger på havbunnen på 100 meter eller mer også bør regnes med.

De aller fleste undervannsfjell er dannet av utdødde vulkaner, og noen er fortsatt aktive.

Uutforsket land

– Det er så kult!

Havbiolog Lucy Woodall klarer nesten ikke skjule entusiasmen når den danske forskningsavisen Videnskab.dk får tak i henne via en ustø Zoom-linje en tirsdag i oktober.

Hun sitter i lugaren sin på et forskningsskip som duver i havnen i Moroni, hovedstaden på Komorene i Indiahavet.

Her er hun halvveis i en månedslang ekspedisjon som undersøker Raya Bank, det eneste undervannsfjellet i området.

– Det er første gang jeg ser toppen av et undervannsfjell direkte fra skipet, sier Woodall, som forsker på marin økologi og naturbevaring ved University of Exeter i Storbritannia.

– Fjellet ligger kanskje seks til åtte meter under overflaten, og vannet er krystallklart, så det meste av fjelltoppen er synlig.

På ekspedisjonen undersøker og kartlegger forskerne arter på og rundt Raya Bank fra 30 til 900 meters dyp. Fjellet er over 3.000 meter høyt.

– Når vi besøker undervannsfjell, er vi ofte de første menneskene som opplever disse fascinerende delene av planeten. Det er vi også denne gangen, og det føles alltid som et stort privilegium, sier forskeren.

– Men det viser også hvor lite vi vet om disse enestående naturområdene. Det finnes trolig over hundre tusen undersjøiske fjell på jorden, men bare en brøkdel er utforsket.

19.000 nyoppdagede fjell

I januar 2005 kolliderte den amerikanske atomubåten «USS San Francisco» med et undervannsfjell nær øya Guam, vest i Stillehavet. Ett besetningsmedlem døde og 98 ble skadet i den voldsomme ulykken.

Etter ulykken investerte amerikanske myndigheter kraftig i kartlegging av de undersjøiske kjempene for å unngå flere kollisjoner.

Investeringene har vært med på å revolusjonere feltet, forteller David Sandwell, professor i geofysikk ved Scripps Institution of Oceanography i USA.

– Vi begynte å bruke satellitter til å lete etter undervannsfjell, og det ble en gamechanger, sier han.

I 2023 kunne Sandwell og kollegene presentere så mange som 19.325 nye undervannsfjell over hele verden.

Slik fant forskerne undervannsfjellene

David Sandwells viktigste verktøy er NASA-satellitten SWOT, som måler endringer i havnivået i 90 prosent av verdens havområder hver tredje uke.

– Tyngdekraften fra undersjøiske fjell lager små, usynlige buler og fordypninger på havoverflaten, som SWOT registrerer, sier professoren.

– Ut fra dem kan vi tegne topografien på havbunnen, altså hvordan landskapet er der nede.

Før satelittenes tid ble undervannsfjell bare funnet med sonar. Da bombarderes havbunnen med lydbølger, som så reflekteres som ekko når de treffer noe i vannet. Ved å måle hvor lang tid det tar for lyden å reise fram og tilbake, og ved å beregne vinklene på ekkoene, kan forskere tegne et detaljert 3D-kart over undersjøiske fjells form og dybde. 

– Kartleggingen blir mye mer detaljert med sonar, som kan lage kart i mye høyere oppløsning, men teknologien er mer tidkrevende og betydelig dyrere, sier Sandwell.

Derfor er det bare rundt en fjerdedel av havbunnen som er tegnet opp slik. Med SWOT og andre satellitter kan forskerne nå finne langt flere fjell enn tidligere.

– Siden har vi oppdaget rundt 17.000 flere, og det betyr at vi i dag er oppe på rundt 61.000 kjente undervannsfjell som er minst 1.000 meter høye, sier professoren. 

– Vi leter fortsatt, og vi regner med at vi de neste årene vil nærme oss 100.000.

En verden av liv

Mens geologene kartlegger havbunnen, har biologene kastet seg i bølgene for å studere livet rundt undervannsfjellene.

– Det startet rundt årtusenskiftet, men har for alvor skutt fart de siste årene. Likevel er det veldig få av verdens undervannsfjell vi har utforsket, kanskje rundt én prosent, sier Rhian Waller, forsker ved Institutionen för marina vetenskaper ved Göteborgs universitet, til Videnskab.dk. 

Hun er dyphavsøkolog og interesserer seg særlig for arter som lever minst 500 meter under havoverflaten. Waller har passert 50 ekspedisjoner til ulike undervannsfjell, fra tropene til Antarktis.

– Det er alltid overveldende hvor mye liv det er rundt undervannsfjell, uansett hvor de ligger, sier hun.

Fjell under vannet er såkalte «hotspots» for biologisk mangfold, fordi havstrømmer virvler opp rundt dem og innhyller dem i næringsrikt vann fra dypet, forklarer forskeren.

Når vannet kommer til overflaten, blir det stor oppblomstring av planteplankton. Dette trekker til seg dyreplankton, som igjen lokker til seg fisk og sjøpattedyr. Rester fra etegildet synker mot bunnen, hvor det gir mat til koraller, svamper og andre organismer som lever på underhavsfjellene.

– Store deler av havbunnen er som en ørken, men undervannsfjell er dyphavets oaser, der livet får feste, sier Waller.

Mest lest

• Forskerne har gjort en kuriøs oppdagelse om molter
• Julestjerna slik vi kjenner den i dag, er en norsk oppfinnelse
• Er det lurt å ta tilskudd av omega-3?
• Trodde du Jesus ble født i en stall? Det står ikke i Bibelen
• Drømmefunn: Gullring fra middelalderen funnet i Tønsberg sentrum

Lys i mørket

Når forskere studerer økosystemene på og rundt undervannsfjell, gjøres det hovedsakelig på to måter:

Oftest sendes fjernstyrte undervannsfartøyer med kameraer og robotarmer flere tusen meter ned mot havbunnen. Noen ganger drar to–tre eksperter selv på undervannstokt i små ubåter.

– Det er omvendt fjellklatring, sier Rhian Waller.

500 meter under havoverflaten slipper bare noen få prosent av lyset igjennom. På 1.000 meters dyp forsvinner lyset helt.

– Mange tror, forståelig nok, at alt derfor må være helt svart, men det stemmer ikke, sier Waller. 

– Når vi skrur på lysene, ser vi farger overalt: fargerike koraller, svamper og fisk ned til mer enn 3.000 meters dyp, og vi finner nesten alltid nye arter.

Dette ble bekreftet under en stor ekspedisjon i fjor, der forskere fra Schmidt Ocean Institute og Universidad Católica del Norte besøkte ti undervannsfjell utenfor kysten av Chile. De fant 100 hittil ukjente arter av blant annet svamper, maneter og fisk.

– Tenk hvor mange nye arter vi ville funnet hvis vi nærstuderte bare fem eller ti prosent av verdens undervannsfjell. Det er overveldende, sier Waller.

Flere trusler

Samtidig er de frodige naturområdene under press. 

– Det er stor forskjell på hvordan forskjellige undervannsfjell påvirkes av forskjellige pressfaktorer, og mange steder mangler vi nøyaktig kunnskap fordi vi ikke har vært der, sier Waller.

En av mange farer som lurer, er stigende temperaturer, sier hun.

– Dyphavet er et svært stabilt miljø hvor temperaturen ikke svinger i takt med årstider og værendringer, slik den gjør tettere på overflaten. Her kan korallrev overleve temperatursvingninger på opptil 20 grader i løpet av et år, mens økosystemene i dyphavet er sårbare hvis bare temperaturen endrer seg lite grann.

– Med den globale oppvarmingen ser vi nå temperaturstigninger i dyphavet på 0,02 til 0,04 grader per tiår. Det høres kanskje ikke mye ut, men kan bli fatalt for store deler av livet rundt underhavsfjell.

En annen pressfaktor er fiske med bunnslepende redskap, altså tråling. Her trekkes digre nett over overflaten på undervannsfjell, slik at fiskene fanges. 

– Noen av disse nettene kan veie opptil to tonn, og de ødelegger alt på sin vei, sier Waller.

Hun har tidligere vært med på å beskrive hvordan tråling kan påvirke livet på undervannsfjell.

I 2005 var hun del av en ekspedisjon som besøkte flere undervannsfjell utenfor New England, nordøst i USA. Forskrene beskrev hvordan undervannsfjell som var utsatt for tråling mer enn ti år tidligere, fortsatt var golde og livløse. 

– Det kan være stor forskjell på hvor sårbare økosystemene er overfor tråling, sier Waller.

– Noen ser ut til å komme seg i løpet av få år. Andre steder tar det flere tiår før livet for alvor vender tilbake.

En tredje alvorlig trussel mot undervannsfjellenes økosystemer er dyphavsgruvedrift, ifølge forskerne.

Mange steder er havbunn og undervannsfjell fulle av verdifulle metaller og mineraler som kobolt, kobber og nikkel. Det er viktige ingredienser i alt fra mobiltelefoner til vindmøller.

For eksempel antas det at undervannsfjellet Tropic Seamount utenfor Marokko inneholder nok kobolt til 277 millioner elbilbatterier. 

Det finnes ennå ikke kommersiell dyphavsgruvedrift, men det kan komme de neste årene.

– Det kan bli den største trusselen mot livet på en rekke av verdens undervannsfjell, sier Waller.

Verdens høyeste fjell

Mount Everest regnes som verdens høyeste fjell fra havnivå, med sine 8.849 meter.

Men måler man fra havbunnen, er Mount Kea på Hawaii høyere.

Foten av Mount Kea ligger mer enn 6.000 meter under havflaten, og toppen strekker seg 4.200 meter over vannet. Totalt blir det 10.210 meter fra bunn til topp. 

Den delen av Mount Kea som stikker opp av vannet, kalles en vulkanøy, mens delen under vann er et undervannsfjell.

Beskytte undervannsfjellene

Fra sin duvende lugar i Indiahavet forteller Lucy Woodall om ekspedisjonen på Raya Bank.

– Vi har sett koraller og svamper i nyanser av rødt, gult, lilla og rosa. Det er en regnbuemosaikk, sier havbiologen.

– Korallrevene i området er under press fra klimaendringer, fiske og forurensning nær overflaten, men på 30 til 150 meters dyp er de frodige og blomstrende.

Rundt revene svømte et stort antall haier ned til 900 meters dyp – en oppdagelse som viser at populasjonene fremdeles er sunne, ifølge Woodall.

– Dette er veldig oppmuntrende, siden haiene stort sett er borte nærmere overflaten, sier hun.

Ifølge henne er Raya Bank enda et eksempel på hvordan undervannsfjell støtter livet i havet. 

– Ekspedisjonen viser hvor viktige fjellene er for økosystemenes balanse og hvorfor vi må gjøre alt vi kan for å beskytte dem, sier hun.

Artikkelen er del av en artikkelserie på Videnskab.dk om havet. Serien har fått pengestøtte av Carlsbergfondet, Novo Nordisk Fonden og Lundbeckfonden. Videnskab.dk har redaksjonell frihet.

©Videnskab.dk. Oversatt av Trine Andreassen for forskning.no. Les originalartikkelen på videnskab.dk her.